Seks av ti norske NHO-bedrifter mangler ansatte med rett kompetanse. Særlig er det mangel på håndverkere
Seks av ti norske NHO-bedrifter mangler ansatte med rett kompetanse. Særlig er det mangel på håndverkere (Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB scanpix)

NHOs kompetansebarometer

Norske bedrifter får ikke tak i de rette folkene

– Vi har et utdanningssystem som ikke klarer å levere det bedriftene har bruk for, sier NHO-direktør Ole Erik Almlid.

Særlig er det mangel på håndverkere, viser NHOs kompetansebarometer.

Det årlige kompetansebarometeret som ble lagt fram tirsdag, viser nok en gang at NHO-bedriftene sliter med å få ansatt folk med rett kompetanse. Dette fører til tapte kunder og markedsandeler, eller skrinleggelse av planlagte utvidelser, oppgir 40 prosent av bedriftene som har svart at de har et udekket kompetansebehov.

Les også

– Når vi vet at vi må skape 600.000 nye jobber fram mot 2050, så kan vi ikke ha det sånn at bedrifter må si nei til oppdrag fordi de mangler folk. Da får vi ikke skapt nok arbeidsplasser, sier fungerende administrerende direktør Ole Erik Almlid til NTB.

Ettertraktede håndverkere

Som i tidligere års undersøkelser er det først og fremst personer med håndverksfag det er manko på i norsk næringsliv. 62 prosent av bedriftene oppgir at de har behov for flere ansatte med yrkesfaglig utdannelse, spesielt innenfor teknikk- og industriell produksjon, bygg og anlegg og elektrofag.

Dernest følger fagskoleutdanning som etterspørres av 53 prosent. Videre etterspør 42 prosent av bedriftene ansatte med bachelorutdanning, 34 prosent folk med mastergrad og 7 prosent folk med doktorgrad.

– Dette viser at utdanningssystemet ikke klarer å levere den kompetansen bedriftene har bruk for, sier Almlid.

Han sier mangelen på folk med yrkesfaglig bakgrunn har vart over tid, og at det er viktig fremover å ta grep både for å rekruttere flere unge til yrkesfag og for å skape flere yrkesfaglige studieplasser.

Må lytte til næringslivet

Almlid mener fylkeskommunene, som eier landets videregående skoler, baserer seg for mye på hva ungdommene ønsker når de dimensjonerer yrkesfagene.

– De bør i mye større grad se på hva næringslivet har behov for, og så må rådgiverne på ungdomsskolen bli flinkere til å rettlede ungdommene inn i de fagene. Ungdommene må få vite at det er enorme muligheter til å få seg jobb hvis de har yrkesfag, sier han.

Les også

Han peker på at mange ungdommer i dag ikke kommer seg gjennom videregående skole, noe som for mange fører til varig utenforskap fra arbeidslivet.

– Dette er et av de største samfunnsproblemene vi har i Norge. Det er en vanvittig situasjon at mens næringslivet står der og trenger folk, så faller unge ut av utdanning og blir ikke en del av arbeidslivet, kanskje for resten av livet. Da får de ikke det verdige livet de skulle hatt, sier han.

Behov på alle nivå

Almlid understreker at næringslivet også trenger ansatte med høyere utdannelse, selv om yrkesfag etterspørres mest.

–Dette er egentlig historien om behov på alle nivå, men unge bør nok tenke litt mer systematisk på hvor de kan få jobb, før de starter på utdanningen sin. Alle skal ikke nødvendigvis ta en mastergrad eller doktorgrad, sier Almlid.

NHO mener også dagens mastergrader bør dimensjoneres bedre i forhold til hvilke behov næringslivet har, og at det bør komme langt flere mastergrader innenfor tekniske fag og ingeniørfag, mens andre mastergradsutdanninger kan slankes noe ned.

Almlid sier NHOs viktigste oppfordring til myndighetene er at man i større grad syr sammen all utdanning og kompetansepolitikk til det næringslivet trenger.

Flere lærlinger får kontrakt

Mekanikerlærling skifter clutch på en bil. Illustrasjonsfoto: Frank May / NTB scanpix

Samtidig viser foreløpige tall fra Utdanningsdirektoratet at antall lærekontrakter øker for tredje år på rad.

– Godt nytt, fastslår kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H).

Rekorden fra 2017 ser dermed ut til å stå for fall.

Ved utgangen av august hadde i alt 802 flere lærlinger fått godkjent lærekontrakt sammenlignet med samme tidspunkt i fjor. Det utgjør 44,3 prosent av søkerne og tilsvarer en økning på 2,5 prosentpoeng. Så langt i år har over 11.000 elever fått godkjente lærekontrakter.

– Det er godt nytt at antall lærekontrakter ser ut til å øke for tredje år på rad. Vi trenger mange flinke fagarbeidere i årene fremover. Vi må derfor jobbe for at enda flere får læreplass, sier Sanner i en pressemelding.

Han viser til at det er høye søkertall til yrkesfagene, mens stadig flere fullfører og består en yrkesrettet videregående utdanning. Samtidig sender han et klart signal til bedriftene:

– Vi må jobbe videre for at den positive utviklingen skal fortsette. Jeg forventer at bedrifter og fylkeskommuner forsterker innsatsen med å skaffe flere læreplasser til motiverte ungdommer, sier Sanner.

Les også

Vest-Agder topper statistikken med 57, 8 prosent av søkerne som har fått godkjent lærekontrakt. I Buskerud har til sammenligning bare halvparten så mange av elevene, 28,2 prosent, fått lærlingplass.

I tillegg er det stor variasjon mellom fagene: 60 prosent av elevene på bygg- og anleggsteknikk har fått lærekontrakt, mens det samme gjelder for kun 24 prosent av elevene i medier og kommunikasjon.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå