KNØTTET: Solutbrudd med jorda plassert ved coronaen for å sammenlikne størrelser. (Bilde: SOHO)
DATA TIL SVALBARD: Solar-B skal utforske prosesser i solas atmosfære fra en bane 600 km over bakken. Dataene lastes ned på Svalbard. (Bilde: Ill: Trond Abrahamsen, ARR)

Norske aktører i solforskning

  • Romfart

Seniorrådgiver ved Norsk Romsenter, Pål Brekke, opplyser at Norge har fått kontrakter verdt 60 millioner kroner for mottak og bearbeiding av data fra den japanske solsatellitten Solar-B.

KSAT og UiO

Arbeidet skal utføres ved Kongsberg Satellite Services ( KSAT) og Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo.

- Dyktige forskningsmiljøer, og Svalbards gunstige beliggenhet langt mot nord, er grunnene til at Norge spiller en sentral rolle i prosjektet, sier Brekke.

Solar-B blir sendt opp med raketten M-V-7 fra Uchinoura Space Center ( USC) 22. september, klokken 23.32 norsk tid.

Større datamengde

Solar-B skal gå rundt jorda 15 ganger i døgnet.

I utgangspunktet var det meningen at Japan skulle lese alle dataene selv, men da hadde det bare blitt fire muligheter iløpet av et døgn.

- På Svalbard kan man laste ned data ved alle 15 passeringer, og det firedobler mengden av vitenskapelig informasjon fra satellitten, sier Pål Brekke.

Samles i Oslo

Datastrømmen går via fiberkabel til fastlandet og Japan, og deretter til Universitetet i Oslo.

Der blir rådataene lagret og katalogisert, slik at de lett kan brukes av forskere fra hele verden. Her utvikles også visualiserings- og analyseprogramvare for et av instrumentene på Solar-B.

Den europeiske romorganisasjonen ESA bidrar i finansieringen for å sikre arven etter SOHO-satellitten, som var et svært vellykket prosjekt for europeiske forskere.

Tre år i bane

Solsatellitten skal utforske prosesser i solas atmosfære. Fra en bane 600 km over bakken kan teleskopet samle inn data fra solatmosfæren som vi ikke kan observere fra jorda.

Satellitten skal gå i polarbane langs skumringslinjen, noe som gjør at den vil være kontinuerlig i kontakt med sollys ni måneder i året. Planen er at den skal gå i bane i minst tre år, skriver Japan Aerospace Exploration Agency ( JAXA) på sine hjemmesider.

Mye utstyr

Solar-B skal ha med seg et koordinert sett instrumenter.

Blant annet et optisk teleskop som er så kraftig at det kan zoome inn på detaljer ned til 175 kilometer på solas overflate. Fra jorden kan forskere bare få tilsvarende kvalitet et par timer i året, fordi observasjonene blir forstyrret av vår egen atmosfære.

Et UV-spektrometer skal måle hvor raskt gassene beveger seg i solas atmosfære. Her er hastigheter opp mot 400.000 kilometer i timen ikke uvanlig. Spektrografen er i tillegg bygd av svært lette karbonfibre, for å spare vekt under oppskytingen.

Viktig informasjon

Norske forskere vil bruke data fra UV-spektrografen og et røntgenteleskop for å studere dynamikk og prosesser i den varme atmosfæren. Disse fenomenene er usynlige fra jorda.

De tre instrumentene ombord er utviklet i USA og England, og sammen skal de utføre svært nøyaktige målinger av magnetiske felt, elektriske strømninger og gassenes fart. Resultatet vil bli økt forståelse av mekanismene ved soleksplosjoner, noe som igjen vil være til stor hjelp for å forutsi hvordan hendelser på sola påvirker jorda.

Stolt minister

Den japanske romorganisasjonen JAXA står bak bygging, oppskyting og drift av Solar-B. De tre instrumentene ombord er utviklet i USA og England.

- Den norske deltakelsen i Solar-B er et resultat av det gode samarbeidet mellom ESA og Norsk Romsenter. Regjeringen mener at dette viser hvilken stor betydning romvirksomheten har for norsk industri og forskningsmiljøer, sier nærings- og handelsminister Odd Eriksen.