MARITIM

Norsk undervannsfartøy skal dykke ned til Estonia-vraket

Norske Viking Reach når onsdag kveld fram til ulykkesstedet der ferja Estonia forliste i 1994. 852 menneskeliv gikk tapt i katastrofen. Håpet er å finne nye svar.

– For meg er det en gåte at det skal måtte gå 30 år og at vi fortsatt kartlegger årsaken, sier Urban Lambertsson. Han er en av de 137 som overlevde Estonia-forliset. Onsdag er han med når ferjeforliset skal undersøkes på ny.
– For meg er det en gåte at det skal måtte gå 30 år og at vi fortsatt kartlegger årsaken, sier Urban Lambertsson. Han er en av de 137 som overlevde Estonia-forliset. Onsdag er han med når ferjeforliset skal undersøkes på ny. Foto: Magnus Lejhall / TT / NTB
19. juli 2023 - 15:48

– Vi vil besvare så mange spørsmål som vi kan, sierJonas Bäckstrand, som er utredningsleder og fungerende sjef for den svenske havarikommisjonen.

Urban Lambertsson er en av de 137 overlevende fra forliset. Onsdag er han med på fartøyet som skal utrede hendelsesforløpet på nytt.

– Jeg har rett til å få vite hvorfor det skjedde, sier han til nyhetsbyrået TT.

– Vi overlevende trenger svar på spørsmålene om hvorfor det skjedde. Jeg synes ikke man har kommet langt nok i etterforskningsarbeidet, og for meg er det en gåte at det skal måtte gå 30 år og at vi fortsatt kartlegger årsaken.

Vis mer

Framme onsdag kveld

Sent onsdag kveld skal Viking Reach etter planen komme fram til havaristedet. Deretter skal den svenske havarikommisjonen sammen med sine estiske og finske motparter i en uke dykke ned for å gjøre undersøkelser.

Ved hjelp av fjernstyrte undervannsroboter skal det tas bilder fra innsiden av bildekket. Det ble i ulykkesrapporten fra 1997 slått fast at vann kom inn på bildekket og så rant videre ned i skipet.

Estonias baugport ble hevet få uker etter forliset, mens resten av vraket fremdeles ligger på rundt 80 meters dyp i Østersjøen. <i>Foto:  Jaakko Avikainen/AP/NTB</i>
Estonias baugport ble hevet få uker etter forliset, mens resten av vraket fremdeles ligger på rundt 80 meters dyp i Østersjøen. Foto:  Jaakko Avikainen/AP/NTB

Blant det som vil bli forsøkt kartlagt, er hvilke mulige veier vannet kan ha tatt etter at det fosset inn på bildekket. Dører, ventilasjonssystem og luker skal fotograferes for å kartlegge eventuelle skader.

Håpet er blant annet å få svar er hvorfor forliset gikk så raskt som det gjorde.

Dokumentarfilm

Beslutningen om å foreta nye undersøkelser ble tatt etter utgivelsen av en dokumentarfilm i 2020. I den ble det avdekket tidligere ukjent hull i skroget, og det ble presentert teorier om hvordan disse kan ha oppstått.

MS Estonia var på vei fra Estlands hovedstad Tallinn til Stockholm med 989 personer om bord da den sank i åpen sjø natt til 28. september 1994. 852 mennesker døde i det som er den verste skipskatastrofen i fredstid i Norden. Kun tre av de ni nordmennene som var om bord, overlevde forliset.

Den estiske havarikommisjonen skal blant annet bruke denne digitale tvillingen for å finne ut av hva som skjedde med etter MS Estonia-forliset.
Les også

Estonia-ulykken: Bruker digitale tvilling til å løse en av gåtene etter forliset

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.