– Vi vil besvare så mange spørsmål som vi kan, sierJonas Bäckstrand, som er utredningsleder og fungerende sjef for den svenske havarikommisjonen.
Urban Lambertsson er en av de 137 overlevende fra forliset. Onsdag er han med på fartøyet som skal utrede hendelsesforløpet på nytt.
– Jeg har rett til å få vite hvorfor det skjedde, sier han til nyhetsbyrået TT.
– Vi overlevende trenger svar på spørsmålene om hvorfor det skjedde. Jeg synes ikke man har kommet langt nok i etterforskningsarbeidet, og for meg er det en gåte at det skal måtte gå 30 år og at vi fortsatt kartlegger årsaken.
Estonia-katastrofen
* Passasjerferja Estonia forliste i Østersjøen natt til 28. september 1994.
* Estonia var på vei fra Tallinn i Estland til Stockholm da den kantret midtveis i Østersjøen og sank på mindre enn en time.
* 852 mennesker mistet livet, hvorav 501 var svensker. 137 mennesker ble reddet. Seks nordmenn var blant de omkomne.
* Den internasjonale havarikommisjonen kom fram til at festene og låsene til baugporten var underdimensjonert. Skipet sank da store mengder vann fosset inn på bildekket.
* Baugporten ble hevet få uker etter forliset, mens resten av vraket ligger på rundt 80 meters dyp.
* Sverige, Finland, Estland, Latvia, Danmark, Russland og Storbritannia fredet i 1995 vraket og området rundt som gravplass, og dykking ned dit er forbudt.
* Mange overlevende, pårørende og andre har krevd at det raske forløpet av ulykken må utredes grundigere.
* I dokumentarfilmen «Estonia – funnet som endrer alt» fra 2020 ble det påvist to ukjente hull i skroget, blant annet en fire meter lang flenge under skipets vannlinje. Filmskaperne trosset forbudet mot dykking for å filme vraket.
* Etter at dokumentaren ble vist på TV, har havarikommisjonene i Sverige, Finland og Estland innledet ny gransking.
* Onsdag tar et undervannsfartøy fra det norske skipet Viking Reach seg ned til ulykkesstedet for å gjøre nye undersøkelser.
Framme onsdag kveld
Sent onsdag kveld skal Viking Reach etter planen komme fram til havaristedet. Deretter skal den svenske havarikommisjonen sammen med sine estiske og finske motparter i en uke dykke ned for å gjøre undersøkelser.
Ved hjelp av fjernstyrte undervannsroboter skal det tas bilder fra innsiden av bildekket. Det ble i ulykkesrapporten fra 1997 slått fast at vann kom inn på bildekket og så rant videre ned i skipet.
Blant det som vil bli forsøkt kartlagt, er hvilke mulige veier vannet kan ha tatt etter at det fosset inn på bildekket. Dører, ventilasjonssystem og luker skal fotograferes for å kartlegge eventuelle skader.
Håpet er blant annet å få svar er hvorfor forliset gikk så raskt som det gjorde.
Dokumentarfilm
Beslutningen om å foreta nye undersøkelser ble tatt etter utgivelsen av en dokumentarfilm i 2020. I den ble det avdekket tidligere ukjent hull i skroget, og det ble presentert teorier om hvordan disse kan ha oppstått.
MS Estonia var på vei fra Estlands hovedstad Tallinn til Stockholm med 989 personer om bord da den sank i åpen sjø natt til 28. september 1994. 852 mennesker døde i det som er den verste skipskatastrofen i fredstid i Norden. Kun tre av de ni nordmennene som var om bord, overlevde forliset.
Estonia-ulykken: Bruker digitale tvilling til å løse en av gåtene etter forliset
