Det er trolig et spørsmål om tid før Kina passerer USA og blir verdens største marked for vindkraft, ifølge Global Wind Energy Council (GWEC).
I vinden
I fjor ble 13 000 megawatt (MW) vindkraft installert i Kina. I 2020 skal tallet opp i 150 000 MW.
Norge bør klore seg fast nå om de vil ha en bit av det kinesiske vindeventyret, råder eksperter.
Det er nettopp hva norske NBT AS har gjort. Etter flere år med motgang, har selskapet nå endelig startet byggingen av tre vindparker. En fjerde er under prosjektering.
Godt posisjonert
– Ja, vi ble en del forsinket, men nå tror vi prosessen vil gå mye raskere. I Kina er 80 prosent av energiforsyningen basert på kullkraft. Du kan se, lukte og smake forurensningen. Vi er godt posisjonert for å ta del i veksten i vindkraft i Kina, sier økonomiansvarlig Walter Chang.
Da Teknisk Ukeblad sist skrev om NBT for to og et halvt år siden, anslo de byggestart tre måneder senere. Det skjedde ikke.
Forsøk på å få den første vindparken akkreditert som klimaprosjekt i FN viste seg å bli svært vanskelig og tidkrevende. Da finanskrisen slo til, ble håndbrekket strammet til ett års tid.
Nå ser det lysere ut.
FN-godkjenning
I løpet av seks til tolv måneder satser aksjeselskapet på å bli etablert på Oslo Børs.
Den første vindparken, som bygges i Baicheng, blir etter planen ferdigstilt i oktober, mens de to andre som bygges i Mongolia skal ferdigstilles innen utgangen av året.
I april ble Baicheng-parken godkjent som klimatiltak innenfor Den grønne utviklingsmekanismen, etter en langtekkelig og byråkratisk behandling i FN.
Det betyr at FN mener vindparken vil erstatte kullkraft som ellers ville blitt produsert i Kina. Industriland, som har forpliktelser i Kyotoprotokollen, kan dermed kjøpe såkalte CER-kvoter fra vindparken til å innfri sine klimaforpliktelser.
Lokker investorer
Selv om kritikere mener det ikke finnes garantier for at de såkalte CDM-prosjektene erstatter fossil kraftproduksjon, sørget klimastempelet for at prosessen løsnet for NBT.
Det statlige energiselskapet Datang og det multinasjonale energikonsernet AEI har spyttet inn store summer i vindkraftprosjektene.
– CDM-statusen er en døråpner, det lokker investorer. Samarbeidet med Datang på 1000 MW vil generere cirka 3 millioner CER-kvoter i året. Når vi først har vært igjennom den lange FN-prosessen en gang, er det lettere å få gjennomført søknadsprosessen for de andre parkene, sier styreleder Arne Myre.
Kinesisk nettverk
Administrerende direktør Joar Viken og Arne Myre startet jakten på konsesjonsrettigheter i 2004, med god hjelp av en norsk-kineser som gjennom årene har etablert og pleiet de nødvendige kontaktene i Kina. Likevel har det blitt mange turer frem og tilbake til det enorme landet. Totalt over 100, anslår de selv.
Å bygge ut vindkraft i Norge har vært uaktuelt.
– Kina har noe som Norge mangler, langsiktige forutsigbare rammebetingelser. Vi kommer til å selge strøm til det statlige strømleverandørselskapet, og det garanterer faste inntekter i rundt tolv år. Nettselskapet er pålagt å bygge strømnett fram til vindparken og kjøpe alt vi produserer, sier Chang.
– Alt er tatt
Selv om NBT AS har klart å etablere seg i det kinesiske vindmarkedet, er det ikke gitt at andre som starter nå vil lykkes.
– Alle interessante landområder er tatt. Det tar tid å bygge det nødvendige nettverket og etablere vennskap. Det er den store kulturforskjellen mellom Norge og Kina. Vi har brukt fem år, og vi har fått mye til. Jeg tror ikke det er mulig å nå vår posisjon om fem år dersom de begynner i dag, sier Viken.
