Ispas

Norsk selskap bak verdens mest avanserte radar for oljesøl. Den bruker nå MIT til å forske på monsterbølger

Og det er bare starten på hva radaren til norske Ispas kan brukes til.

Fire slike radarer fra Ispas står nå utplassert på Edvard Grieg-feltet i Nordsjøen. Det er verdens mest avanserte radar for måling av oljesøl, og kan i motsetning til de tradisjonelle systemene oppdage olje på stille vann.
Fire slike radarer fra Ispas står nå utplassert på Edvard Grieg-feltet i Nordsjøen. Det er verdens mest avanserte radar for måling av oljesøl, og kan i motsetning til de tradisjonelle systemene oppdage olje på stille vann. (Foto: Ispas)
EKSTRA

Og det er bare starten på hva radaren til norske Ispas kan brukes til.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Med eksisterende radarteknologi på norsk sokkel har man klart å detektere oljesøl når det har vært vindstyrke over to meter i sekundet. Men dersom det har vært vindstille og havblikk, vil oljeutslipp forbli uoppdaget av dagens systemer.

Ispas' egenutviklede radarteknologi sørger for å løse dette problemet, ved å måle forsinkelsen som oppstår når elektromagnetiske bølger går gjennom olje.

I høst ble de fire første radarene installert på Edvard Grieg-feltet. Så langt nærmer de seg 11.000 timer med data. I tillegg har de konstatert at radaren kan se hele 40 kilometer. 

Men det er langt i fra bare oljebransjen som interesserer seg for den banebrytende, norske radarteknologien. Ispas jobber med å tilpasse løsningen til alt fra å måle isfjell til å identifisere droner og bruk i selvkjørende fartøy.

Måler forsinkelsen

Kort om teknologien først: Richard Norland i Ispas beskriver den som en svært avansert fasestyrt radar, som kan måle med en nøyaktighet på en hundredels millimeter på tre kilometers avstand

Teknologien fungerer helt uavhengig av vær- og lysforhold. Det den gjør er å sammenligne olje med luft. Når elektromagnetiske bølger går gjennom olje, så forsinkes dette, og teknologien måler denne forsinkelsen. 

I tillegg bruker Ispas høyere frekvens enn hva som er vanlig. De konvensjonelle systemene går på 9,5 GHz, mens Ispas' teknologi går på nesten 16 GHz. Dette gir radaren en rekkevidde som er nesten 70 prosent lenger, ifølge Norland. 

Den har også elektrisk styrte antenner som kan benyttes for flere samtidige operasjoner.

– Dette er en radar som vi har utviklet helt fra bunnen av. De fleste andre som driver med radarteknologi i Norge kjøper fra utlandet og installerer software, forklarer Norland til Teknisk Ukeblad. 

Fra sine lokaler i Moss har selskapet, som teller åtte ansatte, utviklet alt selv.

– Vi er nå de eneste produsentene av radar i Norge, poengterer han. 

Fire radarer er per i dag installert på Edvard Grieg-feltet, men teknologien er også kjøpt inn til Johan Sverdrup-feltet og er aktuell for Johan Castberg, ifølge Norland. 

Slik ser bildene fra radaren ut, av oljesøl på stille vann. Foto: Ispas

I Nordsjøen

Radarene i Nordsjøen har vært i drift siden månedskiftet september-oktober i høst. Foreløpig er radarene fremdeles i testfasen og dermed ikke fullt operative. 

Målet er å detektere oljesøl og følge fartøy i området. Norland er så langt svært fornøyd med resultatene. 

– Radarsystemet virker, vi ser faktisk så langt som 40 kilometer, litt avhengig av størrelsen på målet selvfølgelig. Men vi ser bølgene veldig fint, så vi er veldig godt fornøyde, sier han. 

Slik ser målingen av sjøbølger ut. Foto: Ispas

Lundin, som er operatør på feltet, har tidligere uttalt til Teknisk Ukeblad at de synes det er en veldig spennende teknologi, og at de liker å være først til å ta i bruk ny teknologi.

Også Forskningsrådet, som støtter Ispas gjennom sitt Demo2000-program, er svært begeistret for teknologien. 

– Dette er et prosjekt vi er veldig stolte av å støtte, sa spesialrådgiver Anders J. Steensen under Demo2000-konferansen i forrige uke. 

Byttehandel med MIT 

Men oljevern er bare begynnelsen for teknologien til Ispas. 

– Vi har utviklet en løsning som gjør at vi kommer inn i oljeindustrien. Men den har åpnet en dør for veldig mange andre produktområder i tillegg, påpeker Norland.

Ett av dem er bølger. 

Etter å ha lest en artikkel om et prosjekt ved Massachusetts Institute of Technology (MIT), hvor forskere har kommet frem til en algoritme som de mener kan forutsi farlige bølger med 2-3 minutters varsel, tok Norland kontakt med det amerikanske universitetet.  

Han ønsket seg algoritmen de bruker. MIT trengte data. Slik kom en byttehandel i stand.  

– Radaren avbilder bølgene med god oppløsning og på en forholdsvis nøyaktig måte. Disse dataene kan brukes til å se på bølgehøyde og strømfenomener og estimere monsterbølger. Eller i hvert fall store, farlige bølger, som plutselig dukker opp, forklarer Norland. 

– Det er en unik radar, som dekker 100 grader på 0,2 sekunder. Da får du et helt annet inntrykk av hvordan sjøen beveger seg, enn med en roterende radar som oppdaterer seg kanskje hvert andre sekund, legger han til. 

Isbreer og isfjell

Radaren testes for å oppdage mennesker i sjøen. Foto: Ispas

Radaren testes i tillegg for å oppdage mennesker i sjø, for bruk ved mann over bord-situasjoner. 

Ispas har også vært på Svalbard ved flere anledninger for å teste radaren, senest i Ny-Ålesund i august i fjor. Her har de brukt den til å måle bevegelsene i isen i Kronebreen. 

– Vi sto på en avstand på 15 kilometer og målte med en nøyaktighet på rundt én millimeter. Å kunne avbilde bevegelsene nøyaktig er viktig for å kunne forske på dette, sier Norland. 

Her har de satt opp en mindre utgave av radaren for måling av Kronebreen på Svalbard. Foto: Ispas

Det er femte gangen de var på Svalbard for å måle med radar, men det er første gang de har hatt med den nye radaren. 

– Tidligere har vi kun hatt en radar som står og peker mot breen. Nå har vi en som skanner over breen, slik at vi kan se profilen sideveis også, ikke bare midt på, forklarer han.  

Samtidig testet Ispas også hvordan radaren fungerer på mindre isfjell. Målet var å kunne skille mellom gammel og ny is. Ny is kan fartøy kjøre gjennom, mens gammel is er hard som betong og farlig, derfor er det kritisk å kunne identifisere gammel is.

Slik vises bevegelsene i breen på radaren Foto: Ispas

– Dette er en problemstilling forskere, spesielt i Canada, har jobbet mye med. Vi kom frem til at radaren vi har laget passer veldig godt til dette formålet, fordi vi kan bruke polarisasjon, påpeker Norland.

Elektromagnetiske bølger beveger seg enten vertikalt eller horisontalt, avhengig av hvordan antennene er plassert. Radaren til Ispas kan gjøre begge deler samtidig. 

– Denne polarisasjonen har vist seg å være et lite columbi-egg. Vi bruker det til olje på stille vann, men vi kan altså også bruke det til å skille gammel og ny is. 

Droner og autonome fartøy

Et annet problem det jobbes mye med å finne en god løsning på, er å identifisere såkalte UAV-er, altså ubemannede, flyvende fartøy som droner.

– Droner kan forveksles med fugler, men det har vist seg at med radarens polarimetriske egenskaper, det vil si at den elektromagnetiske polarisasjonen kan brukes i ulike retninger samtidig, så klarer man å skille mellom dem. Det er en annen anvendelse av teknologien som vi ser på, sier Norland. 

Han påpeker at radaren med dette formålet kan være aktuelt for alle som er opptatt av sikkerhet, for eksempel forsvar, politi og Avinor. 

– Du kan gjøre mye med en UAV, de koster lite, men kan gjøre forholdsvis stor skade. Det å kunne oppdage dem og og ta dem ned er noe som mange er opptatt av om dagen. Vi har et Skattefunn-prosjekt hvor vi jobber med dette, forklarer han.  

I tillegg ser Ispas på to andre aktuelle områder med potensial for radaren. 

– Vi har vært i kontakt med NTNU, for å se på bruk av radaren i autonome fartøy. Og så har du dette med autonome flyplasser, med radarer til å overvåke bevegelsene på flyyplassen. 

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå