På forhånd var det ventet en vekst på 0,1 prosent, skriver Bloomberg, ifølge E24.
– Veksten flatet ut i første halvår 2023. Sterk prisvekst og høyere rente har trukket ned kjøpekraften til husholdningene, og det demper etterspørselen. Det gir en generell nedkjøling av økonomien, sier Pål Sletten, seksjonssjef for nasjonalregnskapet i SSB.
Fra mai til juni var det heller ingen vekst, viser sesongjusterte tall. I første kvartal i år vokste økonomien med 0,2 prosent.
– Dette er kjempegode nyheter. Det innebærer at veksten i økonomien roer seg, inflasjonspresset avtar, og renten kan etter hvert settes ned – samtidig som vi beholder jobbene våre, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SR-Bank til NTB.
Mot ny renteheving
Bygge- og anleggsvirksomheten var ikke uventet næringen med det største negative bidraget til bruttonasjonalproduktet (BNP) i 2. kvartal. Det må sees i sammenheng med husholdningenes reduserte boliginvesteringer og endrede regler for innleie av arbeidskraft.
Ifølge ekspertene taler tirsdagens tall for en ny renteheving i september.
– BNP i andre kvartal er noe svakere enn Norges Bank la til grunn, men det taler for en ny renteheving i september, sier seniorøkonom Sarah Midtgaard i Handelsbanken til E24.
Boliginvesteringene falt for andre kvartal på rad, viser tallene fra SSB. Sett bort fra bilkjøp, som var usedvanlig lave i 1. kvartal i år, falt husholdningenes konsum i andre kvartal.
Strømprisene bidro til å tøyle prisveksten
Krona svekket seg videre mot valutaene til de største handelspartnerne. Det bidro til at prisene på importvarer fortsatte å øke. Samlet økte importprisene med 1,2 prosent fra 1. til 2. kvartal og var med det 7,7 prosent høyere enn i 2. kvartal i fjor.
– Prisnivået fortsetter å øke, men komponentene endrer seg. Energiprisene trakk isolert sett prisveksten ned i 2. kvartal, men til gjengjeld dras prisene opp av andre næringer, sier Pål Sletten.
Både konkurranseutsatte og skjermede næringer bidro til prisveksten i første halvår. Utviklingen i skjermede næringer var delvis et etterslep fra 2022, da utsalgsprisene økte mindre enn prisene på foretakenes produktinnsats. Samtidig har lønnsveksten vært høy.
Handelsbalansen har svekket seg fra de rekordhøye nivåene i 2022, men Norge har fortsatt et stort overskudd på utenrikshandelen, skriver SSB. Energiprisene, som var høye gjennom store deler av 2022 og starten av 2023, falt i første halvdel av 2023. I 2. kvartal var det særlig prisene på naturgass og elektrisitet som falt.
