TRONDHEIM: Det fødes omkring 135 millioner babyer i året. Omtrent halvparten av disse får gulsott. Derfor bør alle nyfødte undersøkes for sykdommen.
Problemet i fattige land er at mange sykehus ikke har det nødvendige utstyret, mens i velstående land reiser man hjem fra sykehuset med nyfødte før barna utvikler sykdommen.
Nå lager NTNU-baserte Picterus en app som skal gjøre det mulig for sykehus i u-land og foreldre i i-land å undersøke nyfødte for gulsott. Alt de trenger er en smarttelefon og et lite fargekalibreringskort.
- CT, PET, MR: Slik fungerer maskinene som ser inni deg
Slik oppstår gulsott
– Gulsott oppstår når nyfødte må bryte ned store mengder blodceller etter fødselen, forteller barnelege og medisinsk ansvarlig i, Picterus Anders Aune.
– Da er det mange som sliter med å kvitte seg med avfallsstoffene fordi de har en umoden lever. Det gule avfallsstoffet kan i verste fall hope seg opp i hjernen og kan føre til dødsfall eller alvorlig hjerneskade, forklarer han.
En gruppe forskere satt sammen av Unicef og Redd barna har estimert at 114.000 nyfødte dør hvert år som følge av mangelfull oppfølging i forbindelse med gulsott. I tillegg utvikler 63.000 alvorlig hjerneskade.
– Disse barna kan vi bidra til å redde, mener teknisk ansvarlig i Picterus, Lise Lyngsnes Randeberg, som også er president i Tekna.
Gründerne bak gulsott-appen understreker hvor unødvendig det er at så mange dør og blir skadd av gulsott. For så lenge man oppdager sykdommen er den enkel å behandle.
– I de fleste tilfeller er lysbehandling tilstrekkelig. Da er det som regel nok å legge barna i en lysseng i ett døgn, forteller Aune.
- Nå starter jakten: Har funnet en mal for å identifisere genene som gjør oss syke
Nyttig i alle land
Gulsott rammer flest i fattige land, men er også et økende problem i velstående land fordi stadig flere blir sendt hjem tidlig fra sykehuset, til tross for at mange barn ikke utvikler gulsott før dag tre til fem.
På norske sykehus tas det blodprøver for å undersøke barna for sykdommen, men dette er kostbart og gjør dessuten at familiene må oppholde seg lenge på sykehuset etter fødselen.
Med gulsott-appen skal altså foreldrene kunne undersøke barna sine hjemme. I områder hvor foreldre ikke har smarttelefon kan helsearbeiderne utføre undersøkelsene på sykehuset.
Ideen til gulsott-appen fikk Aune for noen år siden da han besøkte et barnesykehus i Tanzania. Der oppdaget han at de ikke hadde de nødvendige hjelpemidlene til å måle gulsott hos nyfødte, men de hadde smarttelefoner.
Da Aune kom hjem, tok han kontakt med Randeberg.
Hun er professor i biomedisinsk optikk og fotonikk ved NTNU, og har forsket i flere år på muligheten til å bruke optisk sensorteknologi for å måle graden av gulsott.
– Vi hadde et møte, og det satte oss i fyr og flamme, for det var jo akkurat dette jeg hadde forsket på. Vi måtte bare finne en måte å få min forsk-
ning inn i en smarttelefon, forteller Randeberg.
Umulig å se
Når barnet får gulsott, blir huden gul, men det er omtrent umulig å bedømme dette med det blotte øye.
– For å måle barnets hud er det nødvendig å kalibrere fargene. Dette klarer gulsott-appen ved hjelp av et lite fargekalibreringskort som legges på barnets bryst før man tar bilde med smarttelefonen, forklarer prosjektleder Gunnar Vartdal.
Picterus jobber nå med flere måter å distribuere fargekalibreringskortene gratis til brukerne.
Appen er programmert slik at den korrigerer for andre faktorer som påvirker hudfargen, som pigmenter og blodet under huden. Det gjør at resultatet på hudmålingen viser kun konsentrasjonen til avfallsstoffet, ergo om barnet har gulsott eller ikke.
I kalibreringsprosessen bruker appen statistiske verktøy og modeller Randeberg har utviklet over flere år.
– Det ligger en komplisert matematisk modell bak som gjør det mulig å gjøre de nødvendige korreksjonene. Patenten er ikke godkjent ennå, så foreløpig kan jeg ikke si mer enn at vi bruker en kombinasjon av statistiske metoder og fysiske prosesser.
Ifølge Randeberg skiller dette Picterus fra konkurrerende verktøy som kun bruker statistikk.
Fikk helsepris
Nylig vant Picterus DNBs Healthcares pris på en million kroner. Disse midlene har gjort det mulig å realisere appen.
– Vi regner med å bli ferdige med software-teknologien og det fysiske fargekalibreringskortet i løpet av våren, og til sommeren skal en betaversjon være klar. Den må testes i kliniske studier slik at vi får medisinsk sertifisering, forteller Vartdal.
Appen vil så kunne legges ut for salg.
– For meg som forsker er dette drømmen. Jeg ønsker å gi noe tilbake til samfunnet, og det er enormt å kunne bidra med et produkt som kan redde menneskeliv, sier Randeberg.
– Har appen også har et stort økonomisk potensial?
– Ja, det er naturligvis enorme muligheter. Folk vil ikke slutte å føde barn. Nøkkelen til vår suksess er at vår app er den optimale løsningen som når frem til flest mulig, sier Randeberg.
