CO2-kompensasjon

Norsk industri ligger på EU-toppen i CO2-kompensasjon

Den kraftkrevende industrien i Norge ligger på toppen i Europa når det gjelder CO2-kompensasjon. De neste ti årene må staten ut med 70 milliarder kroner til de norske selskapene, viser forsiktig anslag fra Miljødirektoratet.

CO2-kompensasjonen skal forlenges for ti nye år, og i den forbindelse gjøres det noen endringer. Forslagene er nå ute på høring.
CO2-kompensasjonen skal forlenges for ti nye år, og i den forbindelse gjøres det noen endringer. Forslagene er nå ute på høring. (Foto: Norsk Hydro ASA)

Den kraftkrevende industrien i Norge ligger på toppen i Europa når det gjelder CO2-kompensasjon. De neste ti årene må staten ut med 70 milliarder kroner til de norske selskapene, viser forsiktig anslag fra Miljødirektoratet.

  • energi

Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.

EU har åpnet for at medlemsstatene og EØS-landene kan kompensere kraftkrevende industri for økte kraftpriser som følge av EUs kvotesystem for CO2-utslipp.

Aluminiumsprodusenten Aldel stengte nylig ned sin fabrikk i Nederland. Grunnen er at den ikke kunne fortsette produksjonen med dagens rekordhøye strømpriser. Bedriftens administrerende direktør Chris McNamee bekrefter at grunnen til produksjonsstoppen er mangelfull CO2-kompensasjon. 

Ifølge selskapet kan det vare til utpå nyåret 2022 før de starter opp igjen bedriften i Delfzijl i Nederland.

McNamee ønsker seg de samme ordningene som konkurrentene har, særlig i Tyskland og Frankrike. Norsk kompensasjonsnivå er noe han bare kan drømme om.

Aldel-direktøren mener at ulik CO2-kompensasjon fra land til land i EU/EØS-området fører til konkurransevridning innenfor EUs indre marked, der landene som bruker ordningen, tiltrekker seg industri på bekostning av andre land i EU og EØS.

Dette er CO2-kompensasjon

CO2-kompensasjonen skal forlenges for ti nye år fra i år, og i den forbindelse gjøres det mindre endringer. Disse endringene er ute på høring i Norge, med frist i januar. Det blir den nye regjeringen som får gleden av å avgjøre dette. Det er EFTAs overvåkingsorgan ESA som skal godkjenne hvordan Norge bruker ordningen.

Formålet med ordningen er å hindre at bedrifter flytter ut eller velger å investere utenfor Europa. Men i hvilken grad ordningen brukes, varierer fra land til land

  • I Nederland er det knapt støtte. 
  • Finnene brukte støtteordningen i en mindre utstrekning fra 2016-2020, men vil fra neste år legge om til en støtteordning for elektrifisering, slik den finske regjeringen nylig la frem forslag om.
  • Hos den svenske EU-delegasjonen får Energi og Klima opplyst at Sverige ikke utbetaler slik støtte nå.

Norsk næringsliv kjemper for ordningen

Norge har signalisert at de vil gi maksimal støtte innenfor det EUs regler tillater. Det betyr at norske selskaper vil få kompensert 75 prosent av den økningen i kraftprisen som skyldes EUs kvotesystem. 

Les Miljødirektoratets høringsnotat og forslag til forskrift her.

Den norske kraftkrevende industrien kjemper for å beholde ordningen som nå trues av EU-kommisjonens forslag om å innføre en form for karbontoll (CBAM).

Målet med CBAM er at importører, i første omgang av stål og jern, aluminium, kunstgjødsel og strøm, skal betale en avgift som tilsvarer det EU/EØS-selskaper betaler i CO2-avgift. Etter hvert skal dette utvides til flere bransjer og til indirekte kostnader. Det vil si at man da over tid vil avvikle CO2-kompensasjonen.

Du kan lese norsk kraftkrevende industris innspill om CBAM og CO2-konpensasjon her.

Les også

Milliardene renner ut i Norge

På neste års statsbudsjett er det satt av 2,8 milliarder kroner til å kompensere den kraftkrevende industrien. I perioden 2013 til 2020 ble det utbetalt 6,7 milliarder kroner i slik kompensasjon. Et forsiktig estimat fra Miljødirektoratet sier at i perioden 2021-2030 vil det bli omkring 70 milliarder kroner. Altså en tidobling. 

Ulik konkurranse i EU

Aluminiumsdirektøren i Nederland kan nok se langt etter slike støttenivåer for sin kraftintensive bedrift. Han er som alle andre engstelig for karbonlekkasje til land som ikke har Europas strenge regler for utslipp.

– Ja, svarer Chris McNamee kontant på spørsmålet om ulike støtteordninger innen EU/EØS fører til ulike konkurranseforhold. – Det er bortenfor enhver tvil at enkelte land i EU/EØS er mer attraktive enn andre, basert på deres støtteordninger og den bredere industripolitikken. 

– Energi og kapitalintensive industrier som aluminium trenger å ha langsiktighet når det gjelder planer og investeringsbeslutninger. Vi trenger langsiktighet for å kunne gå videre og gjøre nye investeringer, forklarer han i en e-post. 

Har det hindret karbonlekkasje?

CO2-kompensasjon koster, og hva slags effekt det har hatt, er ikke lett å måle, fordi strømprisen bare er én faktor i regnestykket når investeringsbeslutninger tas.

I 2019 utredet Thema Consulting Group betydningen av CO2-kompensasjonsordningen i Norge for Miljødirektoratet. Deres konklusjon var at ordningen har bidratt til å motvirke karbonlekkasje i perioden 2013-2020, skriver Miljødirektoratet.

Thema kunne ikke kvantifisere virkningen av ordningen. 

Norge vil ha mer CO2-kompensasjon

I høringsnotatet skriver norske myndigheter ikke bare at de vil bruke ordningen maksimalt, men de har også signalisert overfor ESA at de ønsker å utvide ordningen. 

Foreløpig har norske myndigheter møtt en kald skulder i Brussel, ifølge Miljødirektoratet.

På grunn av vannkraften er norske virksomheter vesentlig mer elektrifisert sammenlignet med tilsvarende virksomheter i resten av EU. Norge mener at visse norske bedrifter isolert sett vil oppfylle kriteriene for å anses som karbonlekkasjeutsatte etter retningslinjene, selv om de tilhører en sektor som samlet ikke anses som utsatt. Konkret er det blant annet kjemiske råvarer som kan komme inn på listen. Men så langt har ESA altså ikke latt seg overbevise.

Les også

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå