Norsk Industri frykter nå at prinsippet om ikke å bruke doble virkemidler må vike for regjeringens avgiftsiver. Industrien har samarbeidet med myndighetene om klimapolitikken i over 20 år. Som eneste sektor har industrien klart forpliktelsene til kutt i utslipp.Regjeringen legger fram salderingsproposisjonen for 2010 om kort tid.
Skattene for neste år, inkludert CO 2-avgiften på naturgass, ble behandlet i Stortinget 29. november. Adm. direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri konstaterer at regjeringspartiene ikke tok hensyn til Norsk Industris ønske om to separate fritak for kvotehandelsbedriftene.
Dobbelt beskatning
Industrien har samarbeidet med myndighetene og gjennomført forpliktende avtaler om kutt. Det har gitt store resultater. Grunnen til suksessen på miljøområdet har vært omforente, langsiktige avtaler og miljøeffektive virkemidler som kvotehandel for bedriftene i hele Europa. I budsjettet for 2011 har Regjeringen forlatt denne klimapolitikken og for første gang innført doble virkemidler mot industrien. Noen kvotehandelsbedrifter må både delta i kvotehandel og betale avgift på CO2-utslippene.
– Bruk av doble virkemidler er lite effektivt for å oppnå reduksjon i klimagassutslippene, det medfører økt usikkerhet, det er særnorsk, risikopåslagene øker ved investeringer og det svekker konkurranseevnen til norske kvotehandelsbedrifter, sier administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen.
100 millioner
Kvotehandelsbedriftene må betale sin avgift hver dag, hele 100 millioner kroner på ti bedrifter. Bedrifter som rammes er Esso Slagentangen, Mongstad og deler av Kårstø, Naturkraft, Gassco, Snøhvit (Statoil), Ormen Lange (Shell), Sture og Kollsnes og i tillegg et eventuelt nytt gasskraftverk i Midt-Norge.
Økende avgiftsiver
– Det har vært bred enighet om klimapolitikken mellom ulike regjeringer de siste 20 årene, blant annet skal doble virkemidler ikke brukes. Men nå ser det ut til at prinsippet om at doble virkemidler ikke brukes, tones ned til fordel for en økende avgiftsiver. Hva som er hovedgrunnen til at prinsippet om doble virkemidler ikke brukes på CO 2-avgiften for naturgass sier ikke Regjeringen noe særlig om, men man kan jo spekulere i at de gjør det fordi den doble avgiften blant annet omfatter gasskraftverkene. I utgangspunktet brukte Regjeringen EØS-regelverket/ESA som begrunnelse for ikke å unnta de aktuelle bedrifter, men dette er et argument som ikke holder mål. Snarere tvert om, for enkelte av de avgiftsbelagte utslipp er det mest sannsynlig at avgiften er i direkte strid med aktuelle direktiv i EU, sier Lier-Hansen.
Overoppfyller kravene til utslippskutt
– Industrien leverte blant annet de avtalte kuttene for ”bedriftene utenom kvotehandel fra 2005-07” i en særskilt avtale. Også i Kyotoperioden (2008-12) ligger industrien an til å overoppfylle målene til utslippskutt. I tillegg har klimapolitikken medført en stor satsning på teknologiutvikling og innovasjon, slik at flere nye prosesser og produkter er utviklet, og Norge har i dag en ledende posisjon i utvikling av ny miljøteknologi. Produksjonen, eksporten, sysselsetting og verdiskapingen i Norge har vært økende siden 1990, mens utslippene har gått kraftig ned på grunn av forutsigbare og stabile rammebetingelser, sier Lier-Hansen.
.png){kind=logo}
Gir økt karbonlekkasje
Mens klimapolitikken hittil har vært langsiktig og forutsigbar frykter Norsk Industri de nye signalene fra Regjeringen om å bruke doble virkemidler mot kvotehandelsbedriftene. I verste fall kan usikkerheten knyttet til klimapolitikken og den økte risiko på grunn av innføring av doble virkemidler føre til at teknologiutviklingen stanser opp og Norge øker karbonlekkasjen. Det vil si at bedrifter flytter produskjonen utenlands fordi rammevilkårene er bedre.
Regjeringen sier innledningsvis i proposisjonen at ”Gass til kvotepliktige verksemder bør i prinsippet ikkje ha avgift.” Men likevel innfører de en avgift på fem øre/standard kubikkmeter, tilsvarende 25 kroner/tonn CO 2. Avgiften utgjør over 20 prosent av kvoteprisen for 2011. Det vil si at norske kvotehandelsbedrifter må betale 20 prosent mer for CO 2-utslippene enn konkurrentene i EU.
Truer langsiktigheten i klimapolitikken
Innledningsvis hevdet Regjeringen at det var ESA som krevde innføring av EUs minstesatser for kvotehandelsbedriftene, men etter at Norsk Industri fikk utarbeidet flere notat fra det velrenommerte advokatkontoret Thommessen, som viser at dette ikke er riktig, har Regjeringen endret holdning. I spørretimen 17. november sa Finansministeren: ”Det bør heller ikke gis fritak kun på det grunnlag at EØS-avtalen åpner for det.” Dvs. prinsippene er lagt til side, argumentasjonen om at minimumsavgiften var begrunnet ut fra ESA og EUs energiskattedirektiv er tonet ned.
- Nå frykter vi at Regjeringen ønsker omkamp om rammebetingelsene generelt, sier Lier-Hansen. - En slik utvikling med dobbelt virkemiddelbruk vil skape usikkerhet for industrien generelt.
Står på vilje
– Det er ingen tvil om at rammevilkårene i EU åpner for at kvotehandelsbedriftene kan fritas for CO 2-avgiften på naturgass, og vi har bragt fram dokumentasjon på at dette gjøres blant annet i Dannmark, sier Lier-Hansen. – Dermed er det ikke EØS-avtalen avgiften henger på, men den politiske viljen til å videreføre prinsippene i klimapolitikken som har vært ført de siste 20 årene, og viljen til å gi norske virksomheter de samme rammebetingelser som i EU.
– Det finnes heller ikke noe grunnlag for å hevde at energi som brukes i produksjonsprosessen ikke skal være fritatt. For eksempel er kraftverkene fritatt for elavgift for kraften som brukes i produksjonsprosessen. Tilsvarende gjøres for oljeraffineri i Danmark og det burde vært en del av det norske avgiftsvedtaket.
