Anne Marit Panengstuen, Siemens (Bilde: Joachim Seehusen)
Anne Marit Panengstuen, Siemens (Bilde: Joachim Seehusen)
Anne Marit Panengstuen, Siemens (Bilde: Joachim Seehusen)
Anne Marit Panengstuen, Siemens (Bilde: Joachim Seehusen)
Anne Marit Panengstuen, Siemens (Bilde: Joachim Seehusen)
Anne Marit Panengstuen, Siemens (Bilde: Joachim Seehusen)

Norsk industri er på et høyt nivå

Anne Marit Panengstuen er optimistisk på vegne av norsk industri, men ser fortsatt mulighet for videre forbedring

Anne Marit Panengstuen

Overtok som administrerende direktør i Siemens Norge 1. august i år.

Hun født i 1963, og utdannet ingeniør fra Kongsberg Ingeniørhøyskole i 1985.

Hun gikk direkte til Siemens, og har siden blitt værende der, sist som leder av industridivisjonen.

I fjor ble hun, som første kvinne, utnevnt som styreleder av Norsk –Tysk Handelskammer.

Panengstuen er også styremedlem i Elektro og Energi i Norsk Industri og i Norsk Industris klimapolitisk- og energiutvalg.

Hun er bosatt på Øvre Romerike i Akershus.

Hun er gift med elektroingeniør Per-Erik Nes, sammen har de fire barn i alderen 10 til 21 år.

Siemens

Siemens ble stiftet i 1847 av elektro­ingeniøren Werner Siemens og urmakeren Johann Georg .

Siemens er representert i mer enn 190 land, og ifølge selskapets egne nettsider er det kun FIFA (det internasjonale fotballforbundet), den katolske kirke og Coca-Cola som er representert i flere land.

De 370 000 ansatte omsetter årlig for 78 mrd. euro.

Den norske virksomheten til Siemens har om lag 2000 medarbeidere fordelt på 18 kontorer og omsetter for om lag 5 mrd. kroner. Det norske hovedkontoret ligger i Oslo.

I Norge faller et sted mellom en tredjedel og en fjerdedel av omsetningen til Siemens inn under paraplyen automatisering. Det betyr at Anne Marit Panengstuen, den nye toppsjefen i Siemens Norge, blir ansvarlig for automatisering av norsk industri for minst 1,25 milliarder kroner hvert år.

– Den aktiviteten er ikke for nedadgående, men vi har noen virkelig store prosjekter på gang nå som nok vil føre til noe redusert volum når de er ferdige, sier Panengstuen.

Hun tenker da på prosjekter innen elektrifisering av blant annet Martin Linge og store vindkraftprosjekter.

Brenner seg ikke i solen

Har egen gravemaskin

Før vi fortsetter samtalen rundt Siemens og automatisering vil vi vite mer om damen som nå skal lede drøyt 2000 ansatte. Det viser seg at hun ikke er helt som alle andre når det gjelder fritidsinteresser. Hun bedyrer først at hun ikke har så mange fritidsinteresser, og at hun bruker mesteparten av tiden på familien, med mann og fire barn, samt hus og hytte og et ønske om en vakker hage.

Men så kommer det:

– Jeg har egen gravemaskin.

– ?

– Huset vårt har en hage på 3,5 mål. Jeg vil at den skal være fin, og nå holder jeg på å restrukturere hele hagen etter egen plan. Da trenger jeg gravemaskin.

Målet er en hage som er pen, men lettstelt. Spørsmålet er da om det lar seg forene.

– Det går fint. Jeg velger stauder som står tett, og robuste planter som ikke trenger vann hver dag. Da blir det ikke behov for å rense mer enn et par ganger i året. Så må jeg ha en robotklipper til plenen, og det er lurt å unngå mye kanter, da unngår jeg kantklipping.

Så legger hun til at selv om hagen skal være pen, så behøver den ikke være perfekt.

Les om: Robotekspert ser muligheter overalt

I teknologifronten

På det profesjonelle planet er «ikke perfekt» slett ikke godt nok. Spesielt fordi Panengstuen ser at mange av kundene ligger helt i verdensteten.

– Ja, norsk industri er på et høyt nivå. Ellers ville ikke industrien klart å konkurrere. Den industrien vi har igjen i Norge ligger helt i front teknologisk.

Likevel ser hun fortsatt muligheter for utvikling og forbedringer.

– Jeg tror det går i retning av mye større integrering av systemene. I hele fasen fra prosjektering til konstruksjon og produksjon blir verktøyene integrert. Jeg tror også man vil kunne teste selve produksjonslinjen i 3D før man bygger den. Det vil komme mye mer 3D-testing.

I Nordsjøen er Siemens aktive under eget navn. For landbasert virksomhet gjør ikke selskapet like mye selv. Produktene går via systemintegratorer og inn i OEM-anlegg levert fra andre.

– Men markedsandelen vår er likevel stor.

Hun ser muligheter innen næringsmiddelindustrien, pharma, og fiskefôrindustrien som er en bransje i vekst.

– Jeg ser fortsatt muligheter innen prosessindustri og treforedling. Se på Borregaard, de ble kåret til årets smarteste industribedrift. Det er fullt mulig å drive prosessindustri i Norge, de vi har er jo blant de mest miljøvennlige i verden.

Les om: Borregaard er kåret til Norges smarteste industribedrift

Anne Marit Panengstuen, Siemens Joachim Seehusen

Savner kvinner

I en rekke ingeniørfag er fortsatt kvinne­andelen lav. Automatisering, og fagene som faller inn under den paraplyen, ser tilsynelatende ut til å være blant de mest mannsdominerte. Panengstuen har allerede tatt grep for å justere kjønnsbalansen.

– Kvinneandelen har ikke økt vesentlig siden jeg ble uteksaminert i 1985. Det bekymrer meg. Nå er jo kvinneandelen på universitetene og høyskolene over 50 prosent, det er synd at de ikke blir utnyttet innen våre fag.

Siemens har en stund hatt eget rekrutteringsprogram. Fra og med i år er det også et kun forbeholdt kvinner.

– Vi går til ingeniørhøyskolene og til NTNU og plukker ut studenter veldig ti­dlig for å vise at vi ønsker flere kvinner. Vi gir dem sommerjobb gjennom studietiden, og da skal det veldig mye til at de ikke får fast jobb når de er ferdige, selv om vi ikke gir garantier. Vi har åtte eller ni i år.

Panengstuen sier hun ikke kjenner til noen andre bedrifter som har tilsvarende opplegg. Hun oppfordrer andre, både bedrifter og bransjeorganisasjoner til å finne måter å rekruttere kvinner til bransjen.

– Det hjelper lite om vi skal konkurrere om de samme få kvinnene. Vi må klare å synliggjøre at det er viktig å få inn kvinner og vise dem hvor morsomt det er å jobbe med teknologi.

Hun reflekterer også litt over fraværet av kvinnelige ledere. Enkelte hevder at kvinner, i mindre grad enn menn, ønsker lederansvar. Panengstuen er ikke enig.

– Det er mange kvinner som ønsker å bli ledere. Mitt inntrykk er derimot at de da velger økonomi, finans og administrasjon. Det er behov for å gjøre dem oppmerksomme på mulighetene teknologi gir.

Innen teknologi, og hvordan samfunnet bruker og utvikler teknologi går Panengstuens engasjement ut over å endre etablerte kjønnsroller. Hun velger å sitere Bellona-leder Frederic Hauge.

– Han har en veldig fin formulering når han sier at vi løser ikke alt med teknologi, men vi løser ingenting uten.

Les også: Offshore Instrumentering byr på mer enn måleteknikk

Vil synliggjøre Siemens

Dette vil hun ta med seg inn i Siemens, som en del av sitt lederskap. Selskapet, og de løsningene Siemens kan tilby, skal bli mer synlige i samfunnet, og Siemens skal bli mer aktive i samfunnsdebatten.

– Siemens er veldrevet, men både samfunnet og teknologi utvikler seg. Vi må ikke tro at alt er gjort. Vi skal være med å bringe teknologi og forståelsen for teknologi ut.

Hun lister opp klima, miljø, helse, transport og infrastruktur som eksempler på områder der teknologi i dag er for lite synlig.

– Mitt mål er at vi skal bli spurt, et mer synlig Siemens. Jeg tror også det er veldig motiverende for ingeniørene og andre ansatte å vise at vi er med på noe større. Vi har vært med å lage verdens første batteridrevne ferge, det utgjør en forskjell.

Les om: Siemens ekspanderer TIA-portalen

Anne Marit Panengstuen, Siemens Joachim Seehusen

Bærekraft

Hun har også eksempler som faller inn under automatisering, og der utviklingen har skjedd i Trondheim. Siemens holder nå på å oppgradere en rekke av fergene som går mellom Tyskland og Danmark. En dieselgenerator er tatt ut og erstattet med en batteripakke. De tre gjenværende dieselgeneratorene kan dermed styres slik at de går optimalt.

– Hver ferge sparer 1,2 millioner liter diesel på ett år. Her er det mye ugjort. Innen skipsbygging er fortsatt konvensjonelle dieselanlegg det viktigste. Økt bruk av dieselelektriske anlegg eller gasselektriske ville gitt betydelige reduksjoner i utslipp.

I Norge er skipsfart og skipsbygging viktige næringer, og mulighetene er åpenbare. Hun ser også andre vekstområder i Norge og sier at Siemens skal forsterke sin posisjon for å elektrifisere Norge.

– Å gjøre Norge bærekraftig er å elektrifisere. Vi lager nå nett ned til 3000 meter dyp, vi elektrifiserer Martin Linge. I Oslo leverer vi T-banevogner som leverer elektrisitet når de bremser og der 95 prosent av materialene er resirkulerbare.

Pangengstuen fortsetter å liste opp eksempler der elektrifisering og økt bruk av fornybar energi står sentralt. Hun får fort en som trodde at den vestlige industrialiserte verden for lengst er elektrifisert til å fremstå som både naiv og uvitende.

– Det er så mye igjen, vi har jo bare så vidt begynt å bruke elektriske biler. Som Siemens-leder vil jeg bidra til å gjøre Norge mer bærekraftig. Derfor skal Siemens beholde og forsterke sin posisjon for å elektrifisere Norge.

Les om: Styrer 70-tonns gripearmer