Norsk Gjenvinning-konsernet er Norges største innen gjenvinningsbransjen og håndterer tonnevis med avfall fra hele landet. Gjenvinningsgiganten børster støv av sitt tidligere navn i forbindelse med at virksomheten nylig ble kjøpt fra Veolia av investeringsselskapet Altor .
Pene tall
Selskapet har fått en god start på sitt comeback: Flere store kontrakter er signert den siste tiden og selskapet kan vise til kvartalstall over budsjett. Resultatet før skatt i første kvartal landet på 45 millioner kroner – langt bedre fjorårets 26 millioner og ikke minst finanskriseåret 2009.
– Det er svært tilfredsstillende å se at gjenvinningsmarkedet nå er i vekst igjen etter finanskrisen, sier konstituert konsernsjef Rune Larsen.
Nylig vant Norsk Gjenvinning for eksempel anbudet på å samle inn kildesortert avfall fra nær 100 000 sunnmøringer. Kontrakten har en verdi på rundt 150 millioner kroner.
Nødvendige råvarer
Larsen forklarer den økte aktiviteten både med oppgang i industrien og økt etterspørsel etter råvarene Norsk Gjenvinning selger, som returpapir, stål og metaller. – Den globale tilgangen på naturlige råvarer er begrenset. Verden er derfor helt avhengig av å gjenvinne de produktene som forbrukes. Også miljøet vårt er selvsagt avhengig av gjenvinning, sier Larsen.
Norsk Gjenvinnings klimaregnskap viser at selskapet sparer samfunnet for utslipp av nærmere en million tonn CO2. Det tilsvarer nærmere ti prosent av veitrafikkens klimagassutslipp i Norge.
Navnevalget begeistrer
Trond Blindheim, rektor og dosent ved Markedshøyskolen i Oslo, mener Norsk Gjenvinning er et veldig bra navnevalg. – Det er veldig lurt å hente dette navnet tilbake. Det er et merkenavn man forstår med én gang. Det tidligere navnet måtte man ha bruksanvisning til, sier Blindheim.
Et norsk, lettforståelig navn er også lettere å huske. Likevel er det ikke mange som gjør tilsvarende grep, ifølge Blindheim. – Et navn bør være enkelt, hardtslående og tydelig – i motsetning til utenlandske navn eller konstruerte navn, sier han.
Også Språkrådet applauderer navnevalget. – Det er et gjennomslag for alt som er fornuftig og praktisk når Veolia Miljø nå går tilbake til Norsk Gjenvinning. Det siste er et navn som folk kan forstå og dermed trygt bruke, og det er et vesentlig moment i all kommunikasjon, sier Eilov Runnestø, rådgiver i Språkrådet.
Språkrådet forstår ikke hvorfor mange norske selskap har engelske navn. – Vi forandrer ikke personnavn i møte med et engelskspråklig miljø. Da skulle vi heller ikke trenge å endre navn på norske bedrifter og selskaper til engelsk, sier hun.
Runnestø er ikke tvil om at det er god drahjelp i at store selskaper er bevisst på å ivareta det norske, og Språkrådet hedrer hvert år de beste eksemplene på godt navnevett i næringslivet.
