Det finnes knapt politikere lenger som fornekter menneskeskapte klimaendringer. Norske politikere er etter hvert samstemt om at utslippene må ned. Og at det kan føre til ubehagelige adferdsendringer for de fleste av oss. Uenigheten dreier seg mer om hvor kuttene skal skje og hva politikerne er villige til å gjøre for å få det til.
Det siste utspillet i så måte kommer fra Lars Haltbrekken (SV), som raser over at vår klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) ifølge Aftenposten skal ha fremsnakket norsk gass i Brussel. Temaet kom opp fordi EU er midt oppe i diskusjonen rundt hva som skal regnes som klimavennlige energikilder. Dagens energikrise har ført til at både gass og kjernekraft nå diskuteres med nye øyne. I hvert fall for en overgangsfase inntil kontinentet har fått kontroll på situasjonen.
Urealistisk ønskedrøm
Statsrådens budskap er at det er bedre at Europa brenner norsk gass enn at de importerer gass annetstedsfra med høyere (produksjons)utslipp. Eller at bortvalg av gass forlenger livet til verstingene – kullkraftverkene.
Det er ikke vanskelig å støtte Haltbrekken i ønskedrømmen om at det ikke lenger er bruk for fossilt drivstoff for å produsere elektrisitet i Europa. Dessverre synes det ennå lenge til vi kommer dit. Europa og verden for øvrig må innse at det må mellomløsninger til før vi når 100 prosent utslippsfri energiproduksjon.
Dette vet Haltbrekken. Derfor er det ikke lett å forstå at han heller ønsker seg et Europa som risikerer å bli avhengig av gass fra Russland, som nå attpåtil truer med militær konflikt mot Ukraina. Ønsker vi å bli enda mer avhengig av «bølla i skolegården»? Nei.
Norsk gass til Europa vil i tillegg gjøre det mulig å forsere en viktig og nødvendig nedstenging av kullkraftverk.
Ikke fort nok
Barth Eides utspill er pragmatisk, praktisk, riktig og viktig. Han snakker ikke olje- og gassindustriens sak, men peker på den beste og mest praktiske veien for overgangen til nullutslippssamfunnet i Europa. At dette også faller fordelaktig ut for norske gassprodusenter, skjønner vi alle. Det viser i tillegg nok en gang hvor «heldig» posisjonert Norge er.
Overgangen til grønne løsninger er voldsom og går fort. Men altså ikke raskt nok til i løpet av få år å eliminere gass som energibærer i Europa. Grønt mål og retning er utvetydig. men det vil ta lengre tid å nå dit enn Haltbrekken drømmer om.
Også drømmer er viktige – og en motivator for det grønne skiftet. Trolig deler sågar Haltbrekken og Barth Eide drømmen om nullutslippssamfunnet.
Men dessverre er ikke drømmer nok. For å nå målet fordrer jobben også praktisk handling og løsninger, nettopp slik klima- og miljøministeren er realistisk nok til å innse. Dersom EU satser på norsk gass, vil det forhåpentligvis også omfatte krav om leveranse av strøm med stadig grønnere molekyler. Noe som vil åpne for forsert satsing på blått hydrogen og karbonfangst. Det vil tjene klimakampen på kontinentet og underbygger dessuten hovedpoenget for EU, som er å vri investeringer til grønne løsninger.
Forhåpentligvis lytter EU til den norske klima- og miljøministeren.
Gjør Nordsjøens gasskraftverk utslippsfrie
