Smelte snø med solceller

Norsk firma vant solenergipris: Bruker solceller til å smelte snø på tak

Norske Innos smelter snøen på taket ved hjelp av solceller. Nå sikter de mot Europa.

Slik kan Innos smelte snø på norske tak.
Slik kan Innos smelte snø på norske tak. (Foto: FUSen. )

Norske Innos smelter snøen på taket ved hjelp av solceller. Nå sikter de mot Europa.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Hvert år kollapser flere bygninger i Norge på grunn av store snømengder som har lagt seg på taket. Men ved hjelp av solceller kan du faktisk smelte snøen før den blir for tung.

– Topp forretningsidé, konkluderte den tyske utgaven av bransjebladet PV Magazine som har kåret norske Innos til vinner av en konkurranse om beste forretningsidé.

Det er første gang en Nordisk selskap vinner prisen.

– Det er en anerkjennelse av at den teknologien vårt selskap har utviklet, og den forskningen som er gjort, har vært viktig og riktig, sier administrerende direktør Tommy Strömberg i Innos til TU.

Skrur seg på selv

Innos A/S har allerede installert smeltesystemet på flere av lagerhaller i Norge, blant annet hos Asko og ROAF på Skjedsmo, sammen med solcelleleverandøren FUSen. Nå kan det bli aktuelt å sette opp anlegg også i andre land.

Et infrarødt kamera fanger temperaturforskjellen fra snøen og panelene. Foto: Innos

– I løpet av året har vi etablert oss i Sverige. Vi jobber også opp mot sørlige Europa og skal samarbeide med et fransk selskap som bygger flytende solcelleanlegg, sier Strömberg til TU.

Den enkle, men geniale ideen, er å bruke solceller til å smelte snø. Systemet henter strøm fra nettet og sender det ut på solcellepanelene som varmer opp snøen slik at den smelter. Løsningen smelter to kilo snø per kvadratmeter per time.

Nøkkelen er et apparat som måler vekten av snøen på panelene. Når vekten overstiger en definert grense, skrus anlegget på og solcellemodulene varmes opp med 280 watt per kvadratmeter. I teorien er det nok til å smelte rundt tre kilo snø i timen per kvadratmeter. Det tilsvarer tre centimeter med nysnø per kvadratmeter.

Kan redde mange tak

Primært er det et system som kan redusere snølasten på bygg. Men systemet kan også smelte bort all snø og is på panelene, slik at solcellemodulene kan produsere energi om vinteren.

– Jo lenger sørover i Europa du kommer, jo høyere energikostnad får du, og jo mer lønnsomst er det å få bort snøen, påpeker Strömberg.

Han sier Innos i dag jobber med et testanlegg i de franske Pyreneene der det kan komme mye snø i løpet av en vinter.

– I området vi tester ut dette, kan det komme opp mot 1,5 meter snø fram mot desember, forklarer Strömberg.

Da Innos begynte å utvikle teknologien, var formålet først og fremst å smelte snø. Mange lagerhaller og bygninger som er i bruk i Norge og Sverige er satt opp på 1960-1970-tallet. De er ikke designet for den type snømengder man kan forvente å få med klimaendringer og mer nedbør og tilfredsstiller ikke dagens byggekrav, viser studier.

– I dag er det heller ikke økonomisk å sende folk opp på taket for å måke snø. Da kan solceller med snøsmelting være en effektiv løsning, forklarer Strömberg.

Tar bort snølast

Weightwatcher måler vekten på panelene og varsler om de nærmer seg maksvekt. Foto: innos A/S

Slike smeltesystemer kan imidlertid ha sine utfordringer. For når snøen smelter må vannet føres bort, ellers vil ikke vekten reduseres. Derfor må man sørge for at avløpene ikke er for kalde. Hastigheten snøen smelter på vil variere avhengig av sol og vindforhold. I tillegg kan smeltingen skape en slags igloeffekt, der det dannes et mellomrom mellom solcellemodulen og snøen som ligger over.

Men alle disse effektene har Tommy Strömberg og hans selskap fått testet. En studie fra 2017 fant at slike systemer var effektive.

– Det er energikostbart å smelte snø. Men om hovedhensikten er å redusere snølasten for å minske faren for takkollaps, så kommer ikke den tunge snølasten så ofte, sier Iver Frimannslund stipendiat ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Han jobber med en doktorgrad på snøakkumulering i solcellesystemer.

– Kanskje trenger man ikke smelte snø mer enn hvert tiende år, og da bli kostnaden for å bruke det totalt sett lav sier han.

Les også

Sterk jury

I juryen som deler ut prisen sitter blant annet Hans Urban som er ekspert på solceller, energilagring og e-mobilitet, og professor Volker Quaschning ved HTW Berlin.

«Selvfølgelig skal tak bygges slik at de kan bære både solcelleanlegg og snøbelastningen om vinteren,» skriver juryen i sin begrunnelse.

«Men hvis det ikke er tilfelle, kan det modulære oppvarmingssystemet fra Innos hjelpe. Det styrer oppvarmingseffekten automatisk i henhold til vektmålinger. Selskapet har fått undersøkt at energibalansen er tydelig positiv til tross for elektrisk snøsmelting. Siden dette betyr at det kan oppnås mer plass for solceller på en bærekraftig måte, tildeler juryen systemet tittelen top business model

Her kan du se hvordan Innos smelter snø ved hjelp av solceller.
Les også

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå