Fred. Olsen - Bolt Sea Power

Norsk bølgekraftverk kan gi strøm til US Navys sensorer under vann

Fred. Olsen tester bølgekraft på Hawaii for den amerikanske marinen.

EKSTRA

Fred. Olsen tester bølgekraft på Hawaii for den amerikanske marinen.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

En helt ny teknologi for bølgekraft. Det er hva Fred. Olsen nå demonstrerer for US Navy på Hawaii. Bolt Sea Power er en bøye som kan gi sikker og stabil kraftforsyning til aktiviteter offshore, der det ikke fins kabler tilgjengelig.

 – De har vært veldig begeistret for det de har sett så langt. De sa at gullmedaljen gikk til Norge, sier Even Hjetland i Fred. Olsen.

Ga opp storskala produksjon

Nå tester den amerikanske marinen hvordan bølgekraftverket fungerer som kraftleverandør til undersjøiske sensorer på Hawaii.

I en pressemelding fra marinen heter det at Bolt en den første bølgekraft-teknologien som har demonstrert at den kan levere kraft til «vedvarende oceanografisk observasjon og små ubemannede undervanns-fartøy uten kabler til land.»

Fred. Olsen har jobbet med bølgekraft i snart 16 år. Det startet med stor optimisme og et større anlegg, kalt Buldra, tilbake i 2002. Buldra var en liten plattform i glassfiber, med en serie innebygde pontonger som produserte energi når de gikk opp og ned i bølgene. Planen var storskala energiproduksjon, men utfordringene viste seg etterhvert å være større enn gevinstene.

– Fordelen med dette designet er at det er enkelt, robust og leverer stabilt med energi over tid.

Even Hjetland, Fred. Olsen.

– Vi så at prisen for sol og vindkraft falt kraftig, mens vi erfarte hvor vanskelig det er å produsere energi av bølger, sier Hjetland til Teknisk Ukeblad.

Even Hjetland i Fred. Olsen har jobbet med bølgekraft i ti år. Han mener designet selskapet nå har kommet fram til, er klart for kommersialisering. (Foto: Erik Martiniussen). Foto: 

Buldra ble til slutt lagt på is. Men Fred. Olsen-konsernet ga likevel ikke helt opp ideen om å produsere kraft fra bølgene. I stedet startet de fra scratch, med et nytt design, med en vinsj montert på en bøye, der vinsjen igjen var festet til havbunnen. Når bøyen gikk opp og ned i bølgene produserte vinsjen elektrisitet. 

Bøyen ble utviklet som et britisk prosjekt for en test-park i Cornwall og fikk navnet Bolt Lifesaver. Etter to år med testing og modifikasjoner, fattet US Navy interesse for den. Designet som nå demonstreres på Hawaii har tre vinsjer på en bøye som alle leverer kraft til samme kurs.

– Det er et enkelt konsept, men det er også nødvendig for påliteligheten til systemet. Vår filosofi er å holde mekanikken så enkel som mulig, sier Hjetland.

Leverer pålitelig kraft

– Amerikanerne er på jakt etter en teknologi som kan gi stabil og sikkert kraftforsyning til offshore sensorteknologi, uten å bruke batterier eller kabler fra land, forklarer Hjetland.

Bolt Lifesaver har hatt en oppetid på 62 000 timer. Den amerikanske marinen mener den egner seg godt til å levere kraft til offshore sensorteknologi, der det ikke fins kabler fra land. Foto: Royal Studios.

I 2015 ble Bolt Lifesaver tatt fra hverandre og fraktet til den amerikanske marinens testsenter på Hawaii. I samarbeid med amerikanske Sound & Sea Technology ble den satt sammen igjen på marinebasen Pearl Harbor, før den ble sjøsatt igjen senvinteren 2016.

Nå har den 30.000 timer i sjøen og har produsert 40.000 kWh. Den har vist seg robust, krever lite vedlikehold og produserer energi jevnt og trutt, noe som viser at teknologien er klar for kommersialisering, mener Hjetland.

– Vi skrur det fast og det bare går og går. Den kan levere overlegen oppetid. Du kan lage strøm døgnet rundt. Bølger som energiressurs har veldig god kontinuitet mange steder i verden, sier prosjektlederen i Fred. Olsen.

Det er ikke store energimengder det er snakk om. I gjennomsnitt, med det relativt langsomme bølgeklimaet på østkysten av Hawaii, er et tale om rundt 70 kWh energi om dagen i snitt. På det meste produserte enheten 300 kWh. men teknologien er veldig skalerbar.

– Dette er ikke et kraftverk i tradisjonell forstand. Vi har ingen intensjoner om å levere kraft til land, i hvert fall ikke i nær framtid, sier Hjetland.

Den amerikanske marinen har siden oktober 2018 brukt teknologien på offshore sensorteknologi, for å overvåke marint liv. Men teknologien kan også egne seg til å overvåke skipstrafikk både over og under vann. En annen mulighet er vedvarende kraftforsyning til systemer for tsunamivarsling.

Hjetland mener teknologien også kan være nyttig for offshore-industrien.

Ser etter norsk partner

– Offshore-bransjen ønsker også i økende grad å installere inspeksjonssystemer på havbunnen over lengre perioder, og operere de fra land for å redusere kostnaden ved bruk av overflatefartøy. Med en teknologi som denne kan vi levere stabil kraftforsyning og kommunikasjon til ROVere, AUVer og sensorer i flere måneder av gangen, sier Hjetland. Han mener fleksibiliteten et slikt system gir gjennom fjernstyring og inspeksjoner kan spare offshore selskapene for millionbeløp.

– Stadig mer av olje- og gassproduksjonen foregår nå på havbunnen. Det har økt behovet for ROVer og tjenester levert med store supply-skip, samt bruk av autonom sensorteknologi, sier han.

– Vi jobber nå for fullt med å utvikle en bøye som bare er fem meter i diameter, har én enkelt kraft-produserende vinsj, som kan installeres på dypere vann og leverer topp til 10kW lokal effekt, samt internettforbindelse til klientsystemer på overflaten eller på havbunnen, forteller han.

 Nå etterlyser han en industriell partner i Norge.

– Det som er vår strategi, er at om vi skal lage et slikt produkt, så må vi gjøre det med en industriell partner, forklarer han.

Liten tro på store parker

Selv om Fred. Olsen ser store muligheter for bølgekraft som energileverandør til ROVer og til marint overvåkingsutstyr, har Hjetland liten tro på at bølgekraft noen gang vil bidra til storskala energiproduksjon inn på sentralnettet, slik sol og vind gjør.

– Nei, jeg tror aldri det blir realiserbart i stor skala til kraftproduksjon til land, sier Hjetland. 

– Med Buldra lærte vi hvor utfordrende det er med store installasjoner. Bølgekraft har fysikken mot seg, derfor tror jeg ingen vil klare å bygge et bølgekraftverk som kan konkurrere med sol og vind, utdyper han.

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå