Ariane 5 på vei ut i rommet fra Fransk Guyana i Sør-Amerika i 22-tida lørdag kveld, norsk tid. Det var viktig for ESA og norsk industri at denne oppskytingen ble vellykket. FOTO: ESA/CNES/ARIANESPACE-S. CORVAJA (Bilde: ESA/CNES/ARIANESPACE-S. CORVAJA)
Ariane 5 ECA - rakett for utplassering av en - to satellitter. Høyde: maks 56 m Diameter: maks 5,4 m Vekt: maks 780 tonn Nyttelast: maks 10 tonn ILL: ESA (Bilde: ESA)

Norsk Ariane-jubel

Den europeiske romorganisasjonen ESA lyktes endelig med å få en Ariane 5 ECA rakett med to satellitter ut i rommet.

Lørdag kveld ble raketten skutt opp fra ESA-basen i Fransk Guyana i Sør-Amerika. Oppskytingen gikk stort sett etter planen. Nyttelasten var to satellitter, en spansk-amerikansk telekommunikasjonssatellittt (XTAR-EUR) og ESAs MAQSAT-B testsatellitt. Begge er nå i riktig bane rundt jorda.





Forrige gang ESA skulle skyte opp tilsvarende Ariane 5-rakett fra Fransk Guyana, gikk det skeis. I desember 2002 gikk Ariane i oppløsning etter kort tid. Det satte Ariane-utviklingen kraftig tilbake. Nå har Norge og 11 andre europeiske land vært med på å utvikle en ny og bedre rakett-versjon.









Den nye versjonen av Ariane 5 har kraftigere motorer enn tidligere versjoner og kan skyte opp to satellitter med en samlet vekt på nær 10 tonn.





Norske leverandører





Ifølge Norsk Romsenter, er det bedriftene Kongsberg Defence & Aerospace, Nammo på Raufoss og Norspace i Horten som er viktige underleverandører til Ariane 5.





  • Kongsberg Defence & Aerospace har utviklet og leverer feste- og separasjonsmekanismene for startrakettene.
  • Nammo står bak rakettmotorene som skyver startrakettene til side etter separasjon, samt rakettmotorene som akselererer øvre trinn.
  • Norspace har utviklet og leverer elektronikk for drivstoffkontroll.
  • Norske leveranser til hver Ariane 5 beløper seg til omlag 10 mill kroner.




Slik foregikk oppskytingen, lørdag kveld 12. februar, norsk tid:





Nedtellingen ble stoppet 59 sekunder før oppskytning på grunn av problemer med avlesning av informasjon fra trykksensorer. Ifølge Arianespace var problemene knyttet til tekniske problemer på bakken.





Kort tid etter ble problemene løst, og nedtellingen startet på nytt. Denne gangen ble oppskytningen fullført.





Ferdens gang

Kl. 22:03 (norsk tid) Ariane 5 ECA skytes opp fra Korou i Fransk Guyana





Kl. 22:11 Hovedmotoren slås av og kobles fra, slik at den faller tilbake mot jorda.





Kl. 22:12 Det nye, krogeniske sistetrinnet i Ariane 5 ECA tennes og brukes for første gang i rommet.





Kl. 22:27 Motoren i det kryogeniske trinnet slås av og blir klargjort for separasjon av XTAR-satellitten.





Kl. 22:29 XTAR-satellitten kobles fra og reiser videre mot sin posisjon i geostasjonær bane på 29 grader øst





Kl. 22:34 Sloshsat, en mikrosatellitt med vann som skal brukes i forskningsøyemed, separeres





Kl. 22:35 Ferden avsluttes. To år etter at en lignende Ariane 5 ECA falt ned i havet under oppskytning, har ESA lykkes med en feilfri oppskytning av Ariane 5.





Telemetri mottatt fra XTAR-satellitten tyder på at alt er vel med satellitten. Bekreftelse på at den har ankommet korrekt posisjon vil komme fra operatørene senere.





Kilde: Norsk Romsenter