GKN AEROSPACE NORWAY

Norges smarteste industribedrift har havnet i en rå oppkjøpsstrid

Men den suksessfulle flydelprodusenten på Kongsberg har overlevd to oppkjøp tidligere.

Flyindustrien stiller som kjent strenge kvalitetskrav til alle komponenter. Her foregår inspeksjon av bakre turbinhus, såkalte «turbine rear frames».
Flyindustrien stiller som kjent strenge kvalitetskrav til alle komponenter. Her foregår inspeksjon av bakre turbinhus, såkalte «turbine rear frames». (Foto: Per Erlien Dalløkken)
EKSTRA

Men den suksessfulle flydelprodusenten på Kongsberg har overlevd to oppkjøp tidligere.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Etter 13 år med svenske eiere og deretter 6 år med britiske, går det mot nok et eierskifte for flydelprodusenten på Kongsberg.

Det britiske industrikonglomeratet GKN sysselsetter nærmere 60.000 personer rundt om i verden - cirka 500 av dem på Kongsberg i det som heter GKN Aerospace Norway AS.

I hele 2018 har det vært en strid mellom det britiske investeringsselskapet Melrose og GKN som endte med at førstnevnte tidligere i slutten av mars lyktes med å overta industrigiganten for drøyt åtte milliarder pund.

Melrose kan tidligst splitte opp og selge aerospacedivisjonen om fem år fra nå. Da går det enda en gang mot nye eiere for kongsbergbedriften og de rundt 25 andre flykomponent-underbrukene rundt om i verden.

Satser videre

Hva slags konsekvenser dette oppkjøpet vil få for den norske avdelingen, er det ingen på kongsbergfabrikken som vil si noe om nå. De sier rett ut at de har fått munnkurv og henviser til konsernledelsen.

Informasjonssjef Marianne Mulder i GKN Aerospace, som har kontor hos Fokker i Nederland, skriver i en epost til Teknisk Ukeblad at Melrose har signalisert at de har ambisiøse planer for aerospace-divisjonen som helhet og for de underliggende virksomhetene.

– De har sagt at de vil drive selskapene videre som om de skulle eie dem til evig tid, hvilket betyr kraftig satsing på forskning og utvikling, produktutvikling, kompetansebygging og kundeforhold, skriver Mulder.

Willy Holdahl, direktør for HR og organisasjonsutvikling i GKN Aerospace Norway, sa til Laagendalsposten (bak betalingsmur) tidligere i april at det framover vil være «business as usual» på Kongsberg. Han påpekte at de har blitt kjøpt opp to ganger tidligere, og har erfaring med dette, og at det for dem nå dreier seg om å fortsette å levere gode resultater og følge planer og strategier som er lagt.

259 år

Mens Melrose ble stiftet så sent som for 15 år siden, går GKNs historie helt tilbake til 1759, da det startet opp som et jernverk.

Den norske avdelingen har omtrent så lang gassturbinhistorie det er mulig å ha, ettersom det er en avlegger av Kongsberg Våpenfabrikk, etablert i 1814. Det var her gassturbinpioneren Ægidius Elling fikk laget nye komponenter og testet mange av sine gassturbiner på 1920-tallet (den første som ga overskuddskraft ble konstruert i 1903).

Siden 2012 er det GKN-logoen som har hengt på kongsbergfabrikken. Bilde: Per Erlien Dalløkken

Fabrikken ble etablert på Kongsberg i 1976 som et resultat av gjenkjøpsavtale tilknyttet F-16-anskaffelsen. Selskapet ble skilt ut fra Kongsberg våpenfabrikk i 1987 og het Norsk jetmotor fram til staten solgte selskapet til Volvo i 1998.

Britiske GKN overtok Volvo Aero for 6,9 milliarder svenske kroner i juli 2012. Den norske avdelingen gikk da fra å hete Volvo Aero Norway til GKN Aerospace Norway.

Senere ble selskapet i Kongsberg Teknologipark GKNs såkalte «center of excellence» innen ledeskovler på den varme sida i turbinen og innen akslinger som i GKN-familien kun tilvirkes i Norge.

Deler til både F-16 og F-35

Flymotorkomponentene som produseres på Kongsberg er i all hovedsak akslinger, ledeskovler og turbinhus til både sivile og militære motorer.

Eksempler på dette er deler til lavtrykksturbinhuset og ledeskovler til CFM56-motoren, kjent fra blant annet Boeing 737 og Airbus 320, og den bakre turbinstrukturen til GEnx-motorene som sitter på Boeing 787 Dreamliner og Boeing 747-8.

Selskapet leverer også til Pratt & Whitneys nye girede turboviftemotorer, PW1000G-serien. Her produserer GKN akslinger og «turbine exhaust case» (TEC) og er eneleverandør av disse delene. De leverer riktignok ikke til de GTF-motorene som sitter i A320 Neo eller Embraer E190-E2 som Widerøe nettopp har tatt i bruk.

Irkut MC-21 går inn for landing for første gang. Foto: Irkut

Men de leverer til motorene som sitter på russiske Irkut MC-21, som fløy første gang i mai i fjor, til motorene på den kriserammede Mitsubishi MRJ og skal dessuten lage deler til de kinesiske CJ1000-motorene som etter hvert skal brukes på Comac C919 som også gjennomførte sin jomfruferd i mai i fjor.

Fabrikken ble opprinnelig etablert for å lage komponenter til F16-motoren F100 og har produsert komponenter også til Norges nye kampfly F-35, nærmere bestemt LPT-akslinger og diffusorhus til F135-motoren.

Kåret til «Norges smarteste»

GKNs virksomhet på Kongsberg har åpenbart knallhard internasjonal konkurranse. For å lykkes har det vært tvingende nødvendig å jobbe kontinuerlig og systematisk med prosessforbedringer.

Økt bruk av roboter og digitalisering er blant faktorene, og resultatene viser seg, for eksempel på GEnx-motordeler der de på drøye fem år har redusert produksjonstiden per del fra 500 timer til under 250 timer.

På andre motordeler har de gjennom systematisk prosessforbedring og overvåkning redusert kvalitetskostnadene med nærmere 70 prosent. Dette var blant årsakene til at GKN Aerospace Norway i mai 2016 ble kåret til Norges smarteste industribedrift på Norsk Industris årlige Industrikonferanse.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå