Kones smartheis på Ullevål stadion

Norges første smartheis skal gi billigere drift og mindre nedetid

Over 200 forskjellige parametere overvåkes.

Christopher Friessnegg (Kone), Robert Skramstad (Malling) og Henrik Wergeland (Kone) var naturlig nok blant de første som fikk prøve den nye heisen.
Christopher Friessnegg (Kone), Robert Skramstad (Malling) og Henrik Wergeland (Kone) var naturlig nok blant de første som fikk prøve den nye heisen. (Foto: Knut Bjørheim)
EKSTRA

Over 200 forskjellige parametere overvåkes.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Når vi trer inn i Norges første smartheis, skjer det ingen verdens ting. Dørene lukker seg av seg selv, men det gjør de på alle heiser. Så er det helt stille. Det eneste positive vi kan si, er at heisen ser veldig ny, ren og pen ut. Innfelte punktlys i taket, mørkt trelaminat på veggene og store steinfliser på gulvet. Skinnende ståldør i den ene enden, et stort speil i den andre. Det vanlige.

Hva var det egentlig vi hadde ventet? En vennlig stemme som ønsket oss velkommen? Musikk inspirert av topplistene våre på Spotify? En maskin som brygget kaffe basert på vårt siste besøk hos Baker Hansen?

Smartheisen på Ullevål stadion, som er den første nymonterte smartheisen i Norge, klarer ikke engang å resonnere seg fram til hvilken etasje vi skal til. Akkurat det kan vi kanskje bære over med. Ikke har vi vært her før, og ikke har vi lastet ned noen av de tilhørende appene.

Smart heis fra Kone big data ai kunstig intelligens Watson Malling
Det er ingenting ved interiøret som røper at dette er en smartheis. Foto: Knut Bjørheim

I stedet trykker vi oss litt opp og ned ved hjelp av etasjeknappene. Heisen går fint, den, ingenting å utsette på det. Dørene åpner og lukker seg som de skal. Og det er visstnok hele poenget med denne smartheisen. At alt fungerer som det skal.

Redusert nedetid

Driftssjef Robert Skramstad i Eiendomshuset Malling og co, som har bestilt den intelligente heisen, forklarer at hovedformålet er å redusere heisens nedetid. Dette er en smartheis for sikker drift, ikke for å gi brukerne nye opplevelser på vei til jobb eller legekontoret i fjerde.

– En heis som står, er et irritasjonsmoment for leietagerne og en utgift for oss som forvaltere, sier Skramstad.

Malling og co forvalter om lag halvparten av næringslokalene på Ullevål stadion på vegne av Oslo Pensjonsforsikring, som eier dem. Det er kontorer og butikker i hele bygget som omslutter den velkjente gressmatta.

Heisen er levert av det finske selskapet Kone, en av verdens største leverandører av heiser og rulletrapper. Smartheisen har over to hundre sensorer som er forbundet med IBMs kjente patent for kunstig intelligens og maskinlæring: Watson.

Smart heis fra Kone big data ai kunstig intelligens Watson Malling
Smartheisen er montert i et av næringsbyggene på Ullevål stadion. Foto: Malling & Co

Kunstig intelligens

Henrik Wergeland, Kone
Henrik Wergeland Foto: Knut Bjørheim

I årtier har heiser vært enkle, elektromekaniske enheter. Nå tar også denne industrien steget inn i digitaliseringen og tingenes internett. Ingeniørene hos Kone kom til at dette lå utenfor deres kjernekompetanse og bestemte seg for å bryte en gammel tradisjon i bedriften: å lage alt selv.

Finnene begynte å samarbeide med IBM, og de tok Watson i bruk, oppkalt etter Thomas J. Watson, første konsernsjef og styreleder for IBM. Systemet blir gjerne knyttet til dets rolle som hjelper for leger og helsevesen. Nå har Watson rettet oppmerksomheten mot heiser, foreløpig kun de finske fra Kone.

Nærmere bestemt dreier det seg om en kognitiv teknologi, altså en teknologi som ikke bare samler statistiske data, men som drar lærdom av dem og kommer med anbefalinger når sensormålingene avviker fra normalen.

Smart heis fra Kone big data ai kunstig intelligens Watson Malling
Null nedetid er målet ved å eliminere avvik før de fører til driftsstans. Denne heisen henger for øvrig i Kones nye karbonfiberkabler, som skal være lettere, mindre energikrevende og mer slitesterke enn stålvaiere. Illustrasjonsfoto: Kone/Pinckers.com

– Den vanligste feilen med heiser er knyttet til dørene. Kanskje de har fått seg en smell som kan medføre fusk. Da kan de fungere en stund, men så forverrer problemet seg, og til slutt vil ikke dørene mer, sier Henrik Wergeland, servicesjef hos Kone i Norge.

Han forklarer at Watson registrerer slike avvik med en gang og sender automatisk ut en melding til en tekniker, slik at feilen blir fikset før den får konsekvenser for heispassasjerene.

Heiser over hele verden

Når heisreparatøren har utbedret feilen, gir hun eller han tilbakemelding til Watson. Var det en god anbefaling, eller ble det bom denne gangen? For hver tilbakemelding blir Watson klokere, og anbefalingene blir gradvis mer presise.

Sensordataene sendes opp i skyen og analyseres før en anbefalt handling blir sendt til de som skal levere service og vedlikehold av heisene, etter hvert også som hjelp for ingeniørene hos Kone. Systemet kan ettermonteres, men for installerte heiser kan tallet på parametere bli redusert avhengig av hvor gamle heisene er.

Smart heis fra Kone big data ai kunstig intelligens Watson Malling
Erik Johnson leder Kone i Norge. Han regner med at om kort tid vil praktisk talt alle heiser selskapet leverer, være koblet mot Watson. Foto: Joachim Seehusen

– Hvis en heis vi har montert i Johannesburg, får problemer med dørene og det viser seg at feilen opptrer ved gitte temperatur- og fuktforhold, vil Watson lære det. Om den samme feilen opptrer på en heis i Norge, vil vi få tips om å sjekke de komponentene som måtte skiftes i Sør-Afrika. Om det viser seg at det er andre forhold i tillegg, vil Watson merke seg det, og jo lenger systemet har vært i bruk, og jo flere heiser som er koplet opp, desto mer vil Watson lære, sier Erik Johnson, administrerende direktør for Kone i Norge, til Teknisk Ukeblad.

Sensorene som monteres måler det meste. Strømbruk, vibrasjoner, temperaturer, fuktighet, bruksmønster, sikkerhet, de overvåker maskinene og vurderer hvordan dørene åpnes og lukkes.

Periodisk vedlikehold vil etter hvert vike plassen for prediktivt vedlikehold, slik at servicepersonell kun dukker opp når det er et identifisert behov.

Verden over har finnene mer enn en million heiser i drift og til sammen frakter disse en milliard mennesker hver dag. Innsparingene kan bli store.

Vil ha flere smartheiser

Heisens historie

  • I 1853 viste Elisha Graves Otis den første mekaniske løsningen som hindrer heiser fra å ramle ned ved kabelbrudd. Løsningen, kalt «Improved Hoisting Apparatur», ble installert i et kjøpesenter i 1857, på en heis drevet av en dampmaskin.
  • Ernst Werner Siemens presenterte verdens første elektriske heis i 1880.
  • I 1868 ble den første paternosterliknende heisen installert i Liverpool. Det engelske ingeniørselskapet J & E Hall patenterte paternosterheis i 1877 og installerte den første i 1884. En slik heis går kontinuerlig opp og ned i to forskjellige sjakter. På grunn av høyt antall ulykker ble de forbudt fra midten av 1970-tallet.
  • Den første heisen i Norge skal ha blitt satt i drift i Kristiania i 1896. I 1921 fikk vi den første heisforskriften.
  • Verdens lengste heis finnes i en sørafrikansk gullgruve. Den frakter 4000 gruvearbeidere 2283 meter ned og opp. Burj Khalifa i De forente arabiske emirater har rekorden for byggheiser, med 504 meter.
    500 meter var lenge den øvre grensen for hvor lang en heissjakt kunne være før vekten av stålvaierne ble for stor, og skyskrapere har derfor ofte to sett heiser.
  • Nye kabelmaterialer gjør det i dag mulig å bygge 800 meter høye heiser.
  • To tredeler av verdens heiser blir installert i Kina.

De eksisterende heisene på Ullevål stadion ble installert i 1991, og oppgraderingen til nye intelligente heiser kommer som følge av at heisene er gamle og slitte, som vil øke vedlikeholdskostnadene.

Smart heis fra Kone big data ai kunstig intelligens Watson Malling
Noen av parametrene som overvåkes i den nye heisen. Illustrasjon: Kone

Tradisjonelle heiser inspiseres av fagteknikere flere ganger i året. Oppdages det en feil med en av komponentene, må serviceteknikeren kjøre til lager for å hente en ny del. Med den nye heisen vil man være forberedt før feilen oppstår, og serviceteknikeren kan møte opp med riktige deler.

– Vi har stor tro på at teknologien kan gi mer fonøyde leietagere og effektivisere drift og vedlikehold, noe som på lang sikt vil føre til besparelser, blant annet fordi heisene ikke trenger rutinemessig tilsyn og unødvendig nedetid. Planen er å få totalt åtte slike heiser på landslagsarenaen, sier driftssjef Robert Skramstad.

Produserer strøm ved nedbremsing

Heisservice-tjenesten som Oslo Pensjonsforsikring har knyttet seg til på Ullevål, kalles Kone 24/7 Connected Services. Tusenvis av heiser over hele verden er koblet sammen via supercomputeren Watson, som samler, analyserer og responderer på informasjonen fra dem alle i sanntid.

– Denne tjenesten er et stort satsningsområde for oss, sier servicesjef Henrik Wergeland.

Ifølge Kones beregninger kan den nye heisen på Ullevål redusere CO2-utslipp med 66 prosent. Fra 57 til 19 kilo CO2 i året.

Les også

Heisen bruker dessuten langt mindre energi enn eldre heiser, oppgir produsenten. Strømforbruket kan reduseres med inntil 65 prosent, og heisen produserer strøm ved nedbremsing, akkurat som en elbil. Opptil 20 prosent av det totale strømforbruket kan man få igjen som et resultat av dette.

– Heisen leveres som tradisjonell vaierheis med motvekt. Heisen og motvekten er i balanse ved 50 prosent last i heisen. Det vil si at motoren bremser opp og genererer strøm tilbake til strømnettet dersom lasten er mindre enn 50 prosent i heisen på vei opp, og mer enn 50 prosent i heisen på vei ned. Effekten av dette utgjør inntil 20 prosent av det totale strømforbruket, forklarer Christopher Schaumann Friessnegg, teknisk salgskonsulent i Kone.

– Heisen er produsert etter vår visjon om nullutslipp, sier han.

Her er en video fra Kone som forklarer hvordan systemet fungerer:

Slik virker Kone 24/7 Connected Services.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå