Tiårsjubileum for AISSat-1

Norges første satellitt skulle fungere i minst tre år - nå har den gått i bane i ti år

AISSat-1 overvåker fortsatt skipstrafikken - ti år etter at den ble skutt opp.

I Juli i 2010 ble den norske satellitten AISSat-1 skutt opp for å bedre oversikten over maritim aktivitet i nordområdene.
I Juli i 2010 ble den norske satellitten AISSat-1 skutt opp for å bedre oversikten over maritim aktivitet i nordområdene. (Bilde: Norsk Romsenter)

AISSat-1 overvåker fortsatt skipstrafikken - ti år etter at den ble skutt opp.

– Det som er unikt med denne er at den vil gi norske myndigheter bedre oversikt over maritim aktivitet i nord. Det blir på en måte en oppsynsmann i rommet som holder øye med hva som foregår i nordområdene, sa sjefforsker Bjørn T. Narheim ved FFI til Teknisk Ukeblad den 29. april 2010. 

12. juli samme år var mikrosatellitten AISSat-1 i drift. Den gang var målet at den skulle gå i bane rundt jorda i minst tre år, men nå markerer den altså tiårsjubileum. 

Seks kilo

Satellitten er kun seks kilo og er 20x20x20 cm. Den patruljerer verdenshavene fra over 600 kilometers høyde. 

I utgangspunktet skulle den skytes opp allerede i 2009, sammen med en indisk værsatellitt, men oppskytningen ble utsatt ett år da værsatellitten ikke var klar. 

Året etter forlot den bakken fra Chennai i India sammen med værsatelitten, og KSAT i Tromsø var de første som mottok signaler fra AISSat-1. 

Ifølge FFI, som sto bak prosjektet, har den nå tilbakelagt 2,4 milliarder kilometer. I 2014 fikk den følge av AISSat-2 og i 2017 ble NorSat1 og NorSat-2 skutt opp for å øke AIS-kapasiteten. AIS står for automatisk identifikasjonssystem.

Overvåker skip

AISSat-1 har som oppgave å overvåke internasjonal skipstrafikk. Tidlig på 2000-tallet påla Den internasjonale maritime organisasjonen (IMO) alle skip over 300 tonn å ha AIS-sender og -mottaker om bord, noe som gjør at skipene kan spores.

I ettertid har flere og flere fartøy blitt en del av AIS-systemet, og senest i 2018 ble det foreslått å pålegge AIS-sporing for over 5000 mindre fiskefartøy i Norge.

Les også

Kollisjon og antikollisjon

AIS-systemet har fått mye oppmerksomhet etter at den første satellitten ble skutt opp. Mest kjent ble det kanskje da KNM Helge Ingstad-ulykken skjedde, og det viste seg at krigsskipet hadde skrudd av AISen. 

Men flere har også brukt de stadig mer omfattende AIS-dataene til utvikle avanserte antikollisjonssystemer for skip. Enorme historiske datamengder kan settes sammen og danne et sannsynlighetsmønster for hvordan skip kommer til å oppføre seg i framtiden, noe NTNU-stidentene Simen Hexeberg og Bjørnar Dalsnes klarte å utvikle en algoritme for i 2018. tanken er at algoritmen skal kunne brukes for å hindre kollisjoner med framtidige autonome skip

Reddet liv

AIS-systemet har også bidratt til å redde liv. Systemet er avhengig av basestasjoner på bakken for å fungere godt, og i Bergen ble basestasjonen oppgradert i 2015. To dager etter skjedde det en ulykke med en seilbåt. Hadde ulykken skjedd to dager tidligere, hadde ikke systemet klart å fange opp situasjonen. 

– Liv ble reddet takket være det nye utstyret, sa senioringeniør Harald Åsheim i Kystverket til TU i 2015.

Klimakur

Tidligere i år fungerte data fra AIS-systemet også som et korrektiv for myndighetenes beregninger av klimagassutslipp fra skipsfarten. TU skrev i mai i år at myndighetene beregner skipsfartens utslipp basert på bunkerssalget, men at AIS-data tyder på at betydelige mer drivstoff forbrennes enn det bunkerssalget antyder, blant annet fordi mange skip bunkrer i utlandet. 

Ut fra salgstallene skal Norge ha et utslipp på 3,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter. AIS-baserte tall viser 4,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

– En del utslipp fanges ikke opp i statistikkene. Men det jobbes med det på internasjonalt plan, blant annet gjennom EU, sa klimaminister Sveinung Rotevatn om saken.

Sender opp ny AIS i år

Neste steg i mikrosatellittprogrammet er å sende opp NorSat-3, med planlagt oppskytning inne utgangen av 2020. NorSat-3 har en navigasjonsradar-detektor (NRD) i tillegg til AIS, og for FFIs sjefsforsker Torkild Eriksen blir dette en ekstra stor begivenhet.

– Da kan vi tenke tilbake på at AISSat-1 kom som en spin-off av NSAT-1, en maritim overvåkingssatellitt FFI jobbet med rett etter millenniumskiftet. NSAT-1 skulle ha en NRD som hovedsensor. NSAT-1 ble lagt på is etter at Forsvaret og regjeringen i 2004 besluttet at Norge ikke skulle ha noen militær satellittutvikling. Men ideen levde videre og med NorSat-3 vil norske myndigheter få en ny måte å overvåke skipstrafikk og kontrollere om fartøy rapporterer slik de skal, sier Eriksen på egne nettsider.

Les også

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå