ALENE: Sjefingeniør Tor Aksnes er eneste medarbeider i prosjektet som skal spare samfunnet for store kostnader. (Bilde: Espen Zachariassen)

Norges billigste it-prosjekt?

  • IT

For tre millioner kroner og én manns innsats skal Statens vegvesen redde utallige liv og spare samfunnet for milliardbeløp.

Det handler om det nye gjenkjenningssystemet for bilskilt, som luker ut kjøretøy som er begjært avskiltet.





Klipper skiltene

Vegdirektoratet kjører nå en anbudskonkurranse på levering av utstyr og programvare. Etter planen skal systemet rulles ut i august.

Det er omtrent på samme tid som avklippertangen hentes frem i jakten på syndere mot årets veiagift...

– Her skal vi ha to kameraer som fanger opp registreringsnummeret foran og bak på hvert eneste kjøretøy som passerer kontrollposten. Bildene overføres til en datamaskin, som gjør oppslag mot motorvognregisterets liste over kjøretøy med kjøreforbud, forklarer sjefingeniør Tor Aksnes hos Vegdirektoratet.





Alene

Dataingeniøren ved seksjon for tilsyn og kontroll er den eneste medarbeideren på prosjektet, som har en anslått ramme på tre millioner kroner over fire år.

– Vi blir nok noen flere når vi skal rulle ut dette, men så langt har jeg jobbet med utviklingen alene. Kostnadsrammen skyldes også at mye av utstyr og teknologi er hyllevare, sier Aksnes.

Han har brukt en løsning fra den engelske leverandøren Pips Technology i en testperiode på halvannet år. Erfaringene er gode.





Ingen oversikt

I Motorvognregisteret finnes det til enhver tid rundt 200.000 kjøretøy som er begjært avskiltet på grunn av manglende forsikring, EU-kontroll eller årsavgift. Eller de har en mangellapp. Myndighetene har ikke oversikt over hvor mange av disse potensielt trafikkfarlige bilene som faktisk ruller på veiene.





Store gevinster

– I dag tar vi stikkprøver og finner en liten andel av dem. Testene gir helt andre resultater. På en vilkårlig dag kjørte vi kontroll i morgenrushet ved Olavsgård i Skedsmo mellom klokken halv syv og ti. Vi fikk 400 treff på biler som ikke har lov til å være på veien, illustrerer Aksnes.

– Hva får dere igjen for denne investeringen?

– Her snakker vi om store gevinster for samfunnet. Hvis vi har klart å stoppe bare én ulykke med dødsfall eller hardt skadde, er systemet nedbetalt, kvitterer prosjektlederen.





Mobile kontroller

Målet er å starte med fem mobile kontrollposter i august. Deretter skal det etableres to faste poster i løpet av året og ytterligere ti i 2011.

Det ypperste digitale videokamera som er å oppdrive på markedet skal IKKE tas i bruk for å fange inn skarpe bilder av bilskiltene.

Det ypperste digitale videokamera som er å oppdrive på markedet skal IKKE tas i bruk for å fange inn skarpe bilder av bilskiltene. EFFEKTIVT: Pilotprosjektet viser at automatisk lesing av bilskilt effektivt siler ut trafikkfarlige biler, sammenlignet med tradisjonelle stikkprøver.





Analogt utstyr

– Vi kjører på analogt utstyr av hensyn til sikkerheten. Med analog kryptering vil risiko for tapping være vesentlig lavere enn ved digital overføring. Årsaken er at digitale systemer kan knekkes ved enkle algoritmer. Dekrypteringsutstyr for analoge signaler er ikke allemannseie. En mopedist utstyrt med bærbar pc kan i prinsippet tappe den krypterte digitale informasjonsstrømmen mellom et digitalt kamera og prosesseringsutstyr uten at vi oppdager det. Overføring av de analoge signalene er langt vanskeligere å dekryptere, forklarer sjefingeniøren.





Nedsnødde skilt

Vegdirektoratet krever at systemet skal takle norske forhold med skitne og nedsnødde skilt.

– Utstyret skal være mer følsomt enn det menneskelige øye. Konturene av tall og bokstaver skal gjenkjennes selv om det er skitt eller litt snø på skiltene, sier Aksnes.





Ingen lagring

Datatilsynet tillater ikke lagring av informasjon om biler som stoppes og avskiltes. Den må slettes etter én time.

Vegdirektoratet ønsket å utvide funksjonene til å fange opp bilførere mellom 18 og 25 år for å drive informasjon om trafikksikkerhet.

Her har tilsynet gitt avslag.