Anleggsrådgiver Rolf Taraldsen i Norges ishockeyforbund mener det er nødvendig å hente inn svensk eller finsk kompetanse for å bygge ishaller.
Høyst nødvendig
- Ja, det er høyst nødvendig, og det sier seg nesten selv. Når det er over 300 ishaller i Sverige, og over 250 ishaller i Finland, må de jo klare dette bedre enn oss, sier Taraldsen.
- Det er heller ikke bygd ishaller siden 1996 i Norge, bortsett fra Skienshallen i 2005. Denne hallen ble for øvrig tegnet av det svenske firmaet Wisme Sport Consult. De hadde også oppfølgingen under byggeprosessen, sier Taraldsen.
Mange hensyn
Taraldsen mener det er mange hensyn å ta i forhold til for eksempel materialvalg.
- I en ishall er det uteklima innendørs, og det stiller andre krav enn for eksempel et næringsbygg gjør. Et slikt bygg har blant annet overtrykk, mens det i en ishall skal være undertrykk på grunn av luftfuktigheten som skaper tåkedannelse og kondens.
Hyllevare
Taraldsen påpeker at det både i Sverige og i Finland er serieproduksjon av ishaller som settes opp som et byggesett.
- Ishaller er som hyllevare å regne i disse landene. Slik er det overhodet ikke i Norge, men det finnes flere norske firmaer som samarbeider med svenske entreprenører som bygger ishaller, så det skulle være mulig å samarbeide. Når det gjelder selve kjøleteknikken, har flere norske firmaer veldig god kompetanse. For en ting er sikkert - heretter skal alt under tak. Det blir ikke bygging av åpne isflater mer, sier Rolf Taraldsen.
