Klimaomstillingsutvalget 

– Norge trenger en ny oljepolitikk

Topptungt utvalg vil begrense utdeling av nye oljelisenser og gjøre petroleumsskatten mindre gunstig.

Klimaomstillingsutvalget er oppnevnt av WWF, Civita og Norsk klimastiftelse og har vært ledet av Høyres tidligere klima- og miljøminister Vidar Helgesen og SVs tidligere finansminister Kristin Halvorsen. FOTO: CICERO
Klimaomstillingsutvalget er oppnevnt av WWF, Civita og Norsk klimastiftelse og har vært ledet av Høyres tidligere klima- og miljøminister Vidar Helgesen og SVs tidligere finansminister Kristin Halvorsen. FOTO: CICERO (Foto: Cicero)

Topptungt utvalg vil begrense utdeling av nye oljelisenser og gjøre petroleumsskatten mindre gunstig.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

– Dette handler om å forebygge ulønnsomhet, sa tidligere klima- og miljøminister Vidar Helgesen (Høyre) da han la fram konklusjonene fra Klimaomstillingsutvalget i dag. 

Utvalget ble oppnevnt av WWF, Civita og Norsk klimastiftelse og har vært ledet av Helgesen og tidligere finansminister for SV, Kristin Halvorsen

Utvalget peker på fire hovedgrep:

  • Begrense utdeling av nye lisenser
  • Innføre stresstesting av klimarisiko for plan for utbygging og drift (PUD)
  • Gjøre ett eller flere av særfradragene i petroleumsskatten mindre gunstige. 
  • Raskere omstilling mot bærekraftige næringer

Kun nye lisenser der det er drift fra før 

– Dette er ikke noe vi finner opp for å være ekle. Dette er en analyse av norsk sokkel hvis klimaomstillingen lykkes. Da vil videre leting og utvikling være forbundet med stor økonomisk risiko, sa Kristin Halvorsen under framleggingen.

Dette er ikke noe vi finner opp for å være ekle

Kristin Halvorsen, utvalgsleder

14 av 14 utvalgsmedlemmer går inn for at lisenstildelinger må begrenses til utvidelser av felt og områder som allerede er i drift. I de såkalte «forhåndsdefinerte områdene» finnes det allerede infrastruktur, og det tar derfor kortere tid fra funn til utvikling, noe som gjør den økonomiske klimarisikoen mindre. 

–  Nye investeringer med 30 års horisont utgjør en økende risiko. Det tilsier en ny petroleumspolitikk. Vi må redusere sårbarheten for et brått prisfall og for et varig prisfall, sier Helgesen.

Medlemmer i Klimaomstillingsutvalget

  • Kristin Halvorsen, direktør for CICERO Senter for klimaforskning (utvalgsleder)
  • Vidar Helgesen, spesialrepresentant for det internasjonale havpanelet (utvalgsleder)
  • Hilde C. Bjørnland, professor i samfunnsøkonomi og prorektor ved BI
  • Steinar Holden, professor i samfunnsøkonomi og instituttleder ved UiO
  • Linda Nøstbakken, forskningsdirektør ved SSB og professor-II ved NHH
  • Diderik Lund, professor emeritus i samfunnsøkonomi ved UiO
  • Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i SINTEF
  • Geir Inge Lunde, prosjektleder og medstifter av Initiativ Vest – En tankesmie for Vestlandet
  • Terje Osmundsen, administrerende direktør i Empower New Energy
  • Siren Sundland, konserndirektør i Sparebanken Vest
  • Harald Schjelderup, konsernsjef i BOB og tidligere byrådsleder i Bergen
  • Stefan Heggelund, stortingsrepresentant for Høyre
  • Ada Johanna Arnstad, fylkestingsrepresentant i Trøndelag for Senterpartiet
  • Alfred Bjørlo, ordfører i Stad kommune for Venstre
  • Eirik Sivertsen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet

Motstridende interesser mellom oljeselskapene og staten 

Vidar Helgesen peker på at det tar i snitt 16 år fra leting og funn, til et nytt felt er i drift.

– Jo lenger inn i fremtiden, jo mer klimarisiko. Dette går veldig fort innen både politikk, økonomi og teknologi, sa Helgesen.

Utvalget peker på at staten og selskapene ikke nødvendigvis vil ha sammenfallende interesser i årene som kommer. 

Trolig vil sektoren fortsette lenger enn det er samfunnsøkonomisk lønnsomt

Vidar Helgesen, utvalgsleder

– I oppgangsfasen er interessene sammenfallende, men i nedgangsperioden må staten ta hensyn til risikoen for hele økonomien, mens selskapene fortsatt vil ha best avkastning på sin kunnskap i olje- og gassektoren. Trolig vil sektoren fortsette lenger enn det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, sier Helgesen.

Derfor vil utvalget også endre petroleumsskatten, for å hindre at prosjekter som ulønnsomme før skatt, blir lønnsomme etter skatt. Dette bør skje ved gjøre ett eller flere av særfradragene mindre gunstige, ifølge utvalget.

Uutviklede reserver var negativt for prisingen

I tillegg til at EU-president Ursula von der Leyen i forrige uke varslet at hun ønsker å stramme inn unionens klimamål til 55 prosent kutt på ti år, har også Kina varslet at de vil bli karbonnøytrale innen 2060.

– EU er Norges viktigste kunde, og Kina er verdens største kunde. Vi vet ikke hva som skjer i USA, men hvis det blir seier for Biden taler det for en mer kraftfull klimapolitikk, sier Helgesen.

I rapporten viser utvalget til en analyse av 600 oljeselskapers aksjekurs og balanse. Der fant økonomene at vekst i uutviklede reserver var negativt for prisingen av selskapene.

«En mulig tolkning er at investorer tar hensyn til faren for at selskapene vil investere i å utvikle reserver som vil vise seg å ikke være lønnsomme eller mulig å utvinne med en strammere klimapolitikk», skriver utvalget.

Høyres Heggelund uenig om oljeskatt

Stefan Heggelund (H) har tatt dissens på flere av forslagene, og presiserer at han heller ikke deler alle vurderingene i analysen. I en dissens skriver han at han er enig i at fallende oljeinntekter er en klima- og velferdsrisiko for Norge, men at det også er en omvendt risiko dersom lønnsomme felt ikke utvinnes: 

Uten mulighet for nytt areal er det for næringen kun nedgangstider i vente

Stefan Heggelund (H)

«Uten mulighet for nytt areal er det for næringen kun nedgangstider i vente. Det finnes knapt et sterkere signal på en styrt avvikling», skriver Heggelund.

Han mener et moratorium vil gjøre det langt mindre interessant å investere på norsk sokkel, noe som igjen kan føre til kompetanseflukt. Heggelund advarer mot å tro at selskaper i en politisk styrt nedgang vil kunne gjøre store investeringer i for eksempel CO₂-fangst, hydrogen eller havvind. 

Sp-dissens mot flere utenlandskabler 

Flertallet i utvalget ønsker også å utrede den samlede effekten av leterefusjonsordningen, fordi den kan bidra til at det investeres i prosjekter som legger for optimistiske prisforventninger til grunn, og som vil være samfunnsøkonomisk ulønnsomme. 

På dette punktet tar også utvalgsleder Vidar Helgesen og økonomene Hilde Bjørnland og Linda Nøstbakken dissens, i tillegg til Heggelund. De fire mener at leterefusjonsordningen er begrunnet i at letevirksomheten skal være kostnadseffektiv og ikke forbeholdt de største selskapene, og at ordningen tjener formålet på en god måte.

14 av 15 medlemmer i utvalget mener at det bør bygges flere utenlandsforbindelser for å styrke energisikkerheten, øke eksportinntektene og gi trygghet til investorer om norsk deltakelse i det europeiske kraftmarkedet.

Ada Arnstad (Senterpartiet) mener derimot at man må høste erfaring fra utenlandskablene som allerede er under utbygging, før eventuelle nye utbygginger vedtas.

Les også

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå