KRIGEN I UKRAINA

Norge regnes nå som Ukrainas største bidragsyter målt mot BNP

– Oppfatningen av Norge som en «krigsprofitør» i deler av Øst-Europa kan ha påvirket Stortinget til å være ekstra rause, mener professor Tormod Heier ved Stabsskolen.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt og stortingspresident Masud Gharahkhani i Kyiv i mai i fjor.
Utenriksminister Anniken Huitfeldt og stortingspresident Masud Gharahkhani i Kyiv i mai i fjor. Foto: Utenriksdepartementet/NTB
15. sep. 2023 - 07:24

Det anerkjente Kiel-instituttet fører en oversikt over støtten som er blitt gitt til Ukraina. De skriver at Norge i september gikk til topps på lista over bidragsytere målt mot BNP etter at Norge kom med løfter om langsiktig milliardhjelp.

Norge har lovet hjelp tilsvarende 1,7 prosent av BNP, ifølge statistikken.

– Det er hyggelig at Norge ligger øverst på statistikken, men det aller viktigste er at Ukraina får den hjelpen de trenger, på den måten de trenger og til rett tid, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt til NTB.

Hun mener det er viktig å påpeke at Norge har forpliktet seg til å gi støtte over flere år fram i tid.

– Det gir en helt egen trygghet for Ukraina i deres kamp for å vinne tilbake kontroll over egne områder og holde hjulene i gang i den ukrainske økonomien og motet oppe i en krigstrett befolkning, sier Huitfeldt.

Vis mer

Høyt oppe også i rene tall

Norge er foran Litauen og Estland på lista over donasjoner målt opp mot BNP. Norge er med på en europeisk bølge som gjør at Europa nå gir mer enn USA målt mot BNP. Det er særlig takket være langsiktig støtte.

Dersom kostnader knyttet til å ta imot ukrainske flyktninger regnes inn, kommer Norge litt lenger ned på lista bak land som Polen, Estland og Latvia.

Norge har gjennom Nansen-fondet lovet støtte verdt 75 milliarder kroner over fem år. Også i rene tall er Norge høyt oppe.

I militærstøtte er Norge nummer fire på lista over land målt i kroner og øre. Bare Storbritannia, Tyskland og USA gir Ukraina mer militærbistand.

Fra krigsprofitør til toppgiver

Det er oppsiktsvekkende at Norge troner øverst, men ikke noe som påvirker Norges rolle i krigen eller som kan utløse reaksjoner fra Russland, mener professor Tormod Heier ved Stabsskolen.

Heier tror det er tre grunner til at vi troner øverst på lista: Norges ekstraordinære inntekter de siste årene, at det er i Norges interesse å hindre Russland i å lykkes og et særnorsk selvbilde som stor humanitær aktør.

– Oppfatningen av Norge som en «krigsprofitør» i deler av Øst-Europa kan ha påvirket Stortinget til å være ekstra rause. Dette er penger vi uansett ikke ville hatt om krigen uteble, sier Heier til NTB om de ekstraordinære inntektene Norge har hatt.

– Norsk sikkerhet hviler på et vestlig solidarisk fellesskap. Da er det dumt å bli ansett som gratispassasjer og profitør, sier han.

Fra Nansen til Ukraina

Samtidig påpeker han at det er i norsk interesse å hindre en russiskledet innflytelsessfære i Øst-Europa.

– Et slikt scenario vil undergrave førstelinjeforsvaret til Norge, som er folkeretten i FN, sier Heier.

– Til sist må det også nevnes at de enorme pengesummene understøtter det særnorske selvbildet som politikerne i Oslo møysommelig bygger opp for egen befolkning og nære allierte. Dette er et bilde der Norge fremstår som en humanitær stormakt, sier Heier.

– Den tverrpolitiske enigheten på Stortinget selges også inn til befolkningen på finurlig vis. Her spiller regjeringen uhemmet på de positive følelsene som befolkningen har til fredsprisvinneren, humanisten og nasjonalhelten Fridtjof Nansen. Det er nesten så det blir litt mye, sier Heier.

Deler av støtten Norge gir til Ukraina, gis gjennom det som er blitt døpt Nansen-fondet.

Tviler på russiske reaksjoner

Heier tror ikke den norske støtten er noe som kan bli brukt mot oss av Russland, til tross for at Norge skiller seg ut på topp på listene.

– Grunnen er at den norske hjelpen er så godt integrert i et bredere vestlig kollektiv av likesinnede land. Sånt sett stikker ikke Norge seg ut veldig mye, sier Heier.

Han viser til at Norge også har pressmidler å svare med hvis Russland reagerer.

– Skulle russerne true Norge, vil myndighetene i Oslo lett kunne svare med et tilsvarende motsvar: å invitere flere amerikanske styrker inn i Barentshavet eller i Finnmark, sier Heier.

– Putins handlingsrom nær borte

Han mener vi heller må frykte hybride trusler som forsøker å skape engstelse og bekymring i samfunnet.

Heller ikke debatten om hvorvidt Norge er part i krigen, er noe som påvirkes av at vi topper giverlistene, mener Heier.

– Dette er fordi erfaringene fra de første 18 måneder i krigen er positive. De aller fleste ser at krigen mest sannsynlig ikke vil eskalere ut over Ukraina. Dermed vil heller ikke Norge og vesten risikere å bli trukket inn i en storkrig med Russland.

Heier mener Putin har lite å stille opp med.

– Handlingsrommet er nesten helt borte. Putin har malt seg inn i et hjørne. Hans eneste håp er å ta tiden til hjelp og vente på at samholdet innad i Vesten skal smuldre opp. Det er antakelig den debatten som er viktigst i årene som kommer.

Ifølge kilder nær Donald Trump vil han legge press på Ukraina dersom han blir valgt som president.
Les også

Avis: Vil presse Ukraina til å gi opp områder

 

 

 

 

 

 

 

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.