PRODUSERER FOR FULLT: Vindmølleblader produsert i Baoding legges på lastebiler for frakt til vindparker i nordvest-Kina. Landet installerer i snitt en vindmølle på 1 MW hver time, ifølge WWF. (Bilde: Thomas Haugersveen, WWF)

– Norge på hæla i Kina

  • Kraft

Norsk industri må handle raskt hvis de ønsker å ta del i veksten innen miljøteknologi i Asia, mener kinesiske næringslivsfolk på besøk i Norge.

– Kina og India er steder dere bør se på. Her er det mulig å bygge ut store mengder ny industri, sier Ma Lingjuan til Teknisk Ukeblad.

Rasmus Reinvang i WWF Norge
– Kina og India er steder dere bør se på. Her er det mulig å bygge ut store mengder ny industri, sier Ma Lingjuan til Teknisk Ukeblad. ØNSKER SATSING: WWFs Rasmus Reinvang mener Norge må styrke rammevilkårene for norske bedrifter som vil bringe miljøteknologi til Kina. Per i dag gir andre nordiske og europeiske land mye bedre vilkår til sine bedrifter. Kjetil Malkenes Hovland

Den unge kinesiske kvinnen er kledd i mørk drakt. Ma Lingjuan representerer den kinesiske foreningen for fornybar energi, et bindeledd mellom industrien og myndighetene i Kina.

Vi møter henne på miljøorganisasjonen WWFs kontor i Oslo.

Vind- og solboom

– Den kinesiske fornybarloven er en drivende kraft for utviklingen i Kina. Siden den kom, har det vært en boom innen vind og sol. Hvert år dobler kapasiteten seg innen vind, og installasjonen av solcelleanlegg øker med 80-100 prosent i året, sier hun.

I dag er det installert 12 000 MW vindkraft og 150 MW solceller i Kina, forteller Ma Lingjuan. Avisen China Daily meldte i sommer at Kina håper å ha installert 2000 MW solenergi alt i 2011.

– Vi har et meget lovende marked. Vindmarkedet kan bli ti ganger større enn i dag, og solcellemarkedet kan bli 25 ganger større enn i dag, forteller Ma Lingjuan.

Den grønne dragen

Onsdag la WWF Norge fram rapporten «Norge og den grønne dragen».

Den peker på at Norge gir bistand til Kina, men gjør lite og ingenting for å få norsk industri til å satse på miljøteknologi der. Norge er «på hæla» på eksport av miljøteknologi, slår WWF fast.

– Vi trenger kraftigere virkemidler, sier WWFs Rasmus Reinvang til Teknisk Ukeblad.

Han etterlyser støttetiltak fra norske myndigheter på linje med andre land. Nabolandene våre er flittige brukere av egne og EUs støtteordninger, men Norge har på langt nær noe lignende å by på for våre bedrifter.

– Mislykket Kina-strategi

– Jens Stoltenbergs Kina-strategi handler blant annet om samarbeid om klimateknologi. Det vi ser etter to år med denne strategien er at det ikke har skjedd. Det har med å gjøre at Kina er langt unna. Men også med at norske selskaper har dårligere vilkår enn svenske og danske, sier Reinvang, som etterlyser langt bedre rammevilkår for dem som vil bringe norsk miljøteknologi til Kina.

Ma Lingjuans delegasjon har vært i møte med Statkraft og skal i møte med solcelleselskapet Rec, innimellom noen møter med Teknisk Ukeblad og andre medier.

De vil samarbeide med alle som kan hjelpe dem med å skaffe mer energi. Eller så gjør de det selv.

– Kina tar ledelsen i fornybarindustrien. Teknologien er ny, så terskelen for å nå igjen det internasjonale samfunnet er ikke så veldig høy, forteller Ma Lingjuan.

– Et enormt marked

Ifølge WWF er det ventet at Kina snart vil legge fram nye vindkraftmål. De vil bygge ut rundt 100 000 MW vindkraft innen 2020. Potensialet kan være opp til 640 000 MW i 2030, ifølge tidligere rapporter.

WWF mener dette markedet er vel så lovende som vindmarkedet i Europa.

– Det er større strategiske muligheter i Kina, markedet er mindre etablert, sier Rasmus Reinvang i WWF til Teknisk Ukeblad. – Kina er spennende. Etablerte norske selskaper som Rec og StatoilHydro kan ta markedsandeler, men mindre aktører kan også melde seg på med ny og umoden teknologi.

Norge etter oljen

Han viser til selskaper som NBT og Metallkraft, som begge har etablert seg i Kina. NBT installerer vindparker, og Metallkraft kutter opp solcellewafere.

Ma Xuelu, president i lavutslippsbyen Baodings forskningsforbund
Han viser til selskaper som NBT og Metallkraft, som begge har etablert seg i Kina. NBT installerer vindparker, og Metallkraft kutter opp solcellewafere. ØNSKER MILJØTEKNOLOGI:– Norge og andre europeiske land har avansert teknologi. Vi har et stort marked. Til sammen kan vi gjøre noe ut av dette, sier Ma Xuelu, som representerer næringslivet i den kinesiske "lavutslippsbyen" Baoding. Kjetil Malkenes Hovland

– Dette er framtiden. Transport og energi er grunnleggende for samfunnet. De 10 største selskapene i det 20. århundret var oljeselskaper og bilselskaper. I det 21. århundret blir det energiselskaper. Vi må spørre oss hvordan vi vil utnytte Norges fordeler, og hva vi vil gjøre etter oljen, sier Reinvang.

– Vinduet lukkes snart

WWF kommer med en aldri så liten advarsel:

– Dette vinduet lukker seg innen 5 år. Da må vi bestemme oss om vi vil være med på reisen, sier Reinvang.

– Er det ikke nok å gi bistand til Kina?

– Bistand er fint, men dette er noe annet. Dette handler om at norske bedrifter kan tjene penger i Kina.

– StatoilHydro, dra til Kina!

WWF ønsker at store, norske aktører skal bane veien. De mener Norge og StatoilHydro har vendt nesen feil vei når den største norske energisatsingen i utlandet er oljesand i Canada.

– Vi ønsker at StatoilHydro vender seg mot Kina, hvor de har kontor, og sier at de vil samarbeide om miljøteknologi. De kan bruke Hywind som gulrot å lokke med, og i tillegg bygge bunnfast havvind slik de nå gjør i Storbritannia. I Kina kan de trolig kommersialisere flytende havvind langt tidligere enn her, sier Reinvang.

Frykt for teknologityveri

Dersom europeiske selskaper som StatoilHydro frykter tyveri av teknologi, må de bare gjøre hjemmeleksen sin, ifølge WWF.

– Det er problemer med intellektuelle rettigheter, men det kan takles. Danske Vestas klarer dette. Utviklingen viser at Kina tar bedre vare på rettighetene, særlig for selskaper som har gjort hjemmeleksa si. Dette er det ville vesten om igjen. Eller det ville Østen, sier Reinvang.

– Europeerne nøler

– Europeiske bedrifter er litt nølende, bekrefter Ma Lingjuan.

– Er de redde for at teknologien deres blir stjålet?

– Det er trolig noe av grunnen. Kinesiske bedrifter kan kutte kostnader raskt, og det gir god konkurranseevne. Men la ikke dette bli et hinder for samarbeid. I en globalisert verden kan man ikke ikke la seg stoppe av frykt, sier Ma Lingjuan.

Ønsker Norge velkommen

Flere av kineserne vi møter hos WWF ønsker å åpne øynene til norske og europeiske bedrifter for et nytt, gigantisk marked.

– Norge og andre europeiske land har avansert teknologi. Vi har et stort marked. Til sammen kan vi gjøre noe ut av dette, sier Ma Xuelu.

Den kinesiske sjefsøkonomen er direktør i det kinesiske vindenergiforbundet, president i forskningsforbundet i lavutslippsbyen Baoding og medlem av Institutt for fornybar energi i Kina.

Han er med på rundreisen i de nordiske landene for å knytte kontakter med teknologibedrifter.

Vil bli lavutslippsby

Kina er for tiden best i verden på grønn omstilling, ifølge IEA. Baoding er ett av mange nav i Kinas enorme fornybarsatsing.

Det kinesiske markedet for miljøteknologi kan ifølge en rapport fra i høst være på opptil 6000 milliarder kroner.

– Er Baoding framtidens by i Kina?

– Ikke så langt. Den største utfordringen er å skape utvikling. Men lavutslippsbyen er vårt mål, sier Ma Xuelu.

Fornybar energi tar over

Baoding ligger i det som kalles ”China Electricity Valley”. Bedriftene i byen produserer blant annet vindturbiner på 1, 1,5 og 2 MW, og tester nå havturbiner på 3 MW. De driver også med solenergi.

– Tradisjonell industri var viktig, men de siste ti årene har den fornybare energien tatt over, sier Ma. – De fleste innbyggerne har forståelse for dette. Særlig etter finanskrisen, hvor fornybar energi likevel fortsetter å vokse.

– Morgendagens sol

Ma Xuelu snakker kun kinesisk, men har med seg en tolk som oversetter fra kinesisk til engelsk.

– Personlig mener jeg at dette er en endring i vår sivilisasjon, fra tradisjonell industri til grønn industri. Den tradisjonelle energien som olje, kull og gass kalles gårsdagens sol, mens fornybar energi er morgendagens sol, sier Ma.

– Og morgendagens sol skinner på Baoding?

– Ja, ja, nikker Ma.