– Vi bruker all tilgjengelig jernbanekompetanse i Norge, det vil ikke hjelpe med mer penger. Det sa jernbanedirektør Elisabeth Enger på en pressekonferanse sammen med samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa tidligere i januar der dårlig regularitet og de mange jernbanefeilene var tema.
Det bekrefter når flere norske rådgivere, og NTNU-professor Asbjørn Hovd.
Veldig begrenset
– Det hun sier stemmer. Det er et veldig begrenset antall personer som jobber med jernbane og med norske krefter er vi ikke i stand til å få til mer, sier Kathrine Gjerde, jernbaneekspert hos Rambøll.
– Det er et svært marked vi er interessert i, men vi klarer ikke levere tilbud på alle på alle forespørslene som kommer, bekrefter Stein Eriksen, prosjektdirektør i Norconsult.
– Det er mangel på folk, vi kunne planlagt og prosjektert mye mer med flere folk, sier Randi Svånå, avdelingsleder i Asplan Viak.
Forsømt
– Jernbanen har vært et forsømt område i Norge. På NTNU var vi gjennom en omlegging av sivilingeniørstudiet ved overgang fra 4.5 år til 5 års studium midt på nittitallet, og emner med liten oppslutning fra studentene ble tatt ut av studieplanen. Det førte til at jernbaneteknikk som eget fag forsvant fra undervisningsplanene. Fagområdet ble dekket ved at elementer av fagområdet ble tatt inn i flere ulike fag sier professor Asbjørn Hovd ved Institutt for bygg, anlegg og transport. For et par år siden ble Jernbaneteknikk på nytt innført som eget fag ved Bygg- og miljøstudiet ved NTNU.
Et annet forhold som også er viktig i denne sammenheng, er at det i dag ikke er noen hovedstilling ved NTNU innen byggområdet som er knyttet opp mot jernbaneteknikk, sier Hovd.
Kathrine Gjerde forklarer kompetansemangelen med politikernes valg.
– Det var jo bråstopp tidlig på nittitallet og det har ikke skjedd noe før nå, da får ikke kompetansen utvikle seg.
Langt etter Sverige
– Det er jo helt nytt at Nasjonal Transportplan blir oppfylt. Bransjen har tilpasset seg en situasjon uten at jernbane er vektlagt og som har vært stabil over flere år, sier Svånå.
I Rambøll trekker de nå inn ingeniører som til vanlig jobber med vei for å avhjelpe situasjonen. Selskapet planlegger også etterutdanning i samarbeid med sine kontorer i Sverige og Danmark.
– I Danmark har Rambøll en kontrakt på over en milliard kroner om nytt signalsystem sammen med Atkins. Det skal være klart i 2012 og er det samme signalsystemet som skal brukes i Norge. I Sverige har investeringene i jernbane ligget ti ganger høyere enn i Norge i mange år, sier Gjerde.
Infrastruktur mangler prestisje
– Den totale søkermassen til ingeniørutdanningen er brukbar, men fordelingen er problematisk. I linjevalgene har Infrastruktur kommet dårlig ut. Det henger sammen med prestisje, men også med lærerkreftene, sier Eriksen.
Han forteller at Norconsult bruker Næringslivsringen for å få til etterutdanning innen disse feltene.
– Jeg opplever at NTNU ikke utdanner mange nok med jernbaneteknisk kompetanse i dag, og det tar tid å bygge kompetanse, sier Svånå.
Hovd forteller at en Samarbeidsavtale mellom NTNU, Sintef og daværende NSB Bane fra 1994 fortsatt løper, nå med Jernbaneverket i stedet for NSB. Et av flere element i denne avtalen er å tilby kurs.
– Dette sikrer etterutdanning av et antall ingeniører hvert eneste år. Disse kursene er i utgangspunktet bedriftsinterne kurs for Jernbaneverkets ansatte men Jernbaneverket tilbyr studieplasser for ansatte fra ulike firmaer blant annet til rådgiverne, forteller Hovd.
Kamp om hodene
Avtalen sikrer også finansiering av stipendiater og en deltidsstilling ved NTNU for å styrke undervisningstilbudet innen fagområdet jernbaneteknikk.
– Deltakelsen har variert mellom 15 og noe mer enn 30 deltakere og enkelte år har det vært flere deltakere fra næringslivet enn fra Jernbaneverket på disse kursene, sier Hovd.
– I tidligere tider konkurrerte vi om jobbene, nå konkurrerer vi minst like hardt om medarbeiderne, sier Eriksen.
Svånå er enig.
– Vi kjemper om de samme hodene. Men det er viktig at politikerne følger opp. Vi trenger forutsigbarhet, sier hun.
