.jpg)
Norge har hatt tyske Leopard-stridsvogner i 53 år og skal ha det i minst 20 år til.
Anskaffelsen av 54 stridsvogner av typen Leopard 2A7 ble presentert av statsminister Jonas Gahr Støre, forsvarsminister Bjørn Arild Gram og finansminister Trygve Slagsvold Vedum som fredag formiddag hadde tatt turen opp til Rena leir. Norge får opsjon på ytterligere 18 stridsvogner.
– Vårt forhold til Tyskland er nært og godt. At vi benytter dem som leverandør for disse stridsvognene, bygger videre på dette. Med kjøp av tyske stridsvogner sikrer vi at Norge har samme type stridsvogner som våre nordiske naboer og nære allierte. Vi knytter også tettere sikkerhetspolitiske bånd til Tyskland sier statsminister Jonas Gahr Støre.
Moderne stridsvognene skal utgjøre Hærens hovedkampsystem de kommende tjue årene.
– Stridsvogner er Hærens hovedkampsystem både i Norge og hos våre viktigste allierte. Stridsvogner er også helt sentralt for å oppfylle våre forpliktelser i Nato. Gjennom å oppgradere vårt eget forsvar med moderne utstyr, bidrar vi til å gjøre Nato sterkere, noe som er svært viktig i dagens alvorlige sikkerhetspolitiske situasjon, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram.
Forhandlet ferdig i november
Allerede i november var Forsvarsmateriell ferdige med de siste forhandlingene med de to leverandørene som har knivet om å selge nye stridsvogner til Norge.
Tyske Krauss-Maffei Wegmann (KMW) og koreanske Hyundai Rotem har tilbudt sine stridsvogner av henholdsvis typen Leopard 2A7 og K2 Black Panther til erstatning for dagens 40 år gamle Leopard 2A4.
Da var det ventet at Forsvarsmateriell (FMA) etter dette skulle gi sin anbefaling til Forsvarsdepartementet som deretter skulle fatte sin beslutning og inngå kontrakt med en av leverandørene før jul.
Men på samme tid kom som kjent forsvarssjef Eirik Kristoffersen med sin egen nye anbefaling. Detaljene i denne har han ikke delt offentlig. Overfor TU har han uttrykt en viss skepsis, og fredag bekreftet Gram at han har anbefalt å ikke kjøpe stridsvogner i det hele tatt.
– Det er riktig at denne anskaffelsen ikke er i tråd med Forsvarssjefens anbefaling. Det er regjeringens oppgave å ta en helhetlig vurdering, som inkluderer forhold utenfor det fagmillitære. Basert på en helhetsvurdering har vi kommet til at det tyske alternativet er det beste for Norge, sier forsvarsministeren i dag.
Stridsvognanskaffelsen ble godkjent av Stortinget i 2021. Prosjektets totale kostnadsramme er på cirka 20 milliarder kroner, noe som dekker mer enn selve stridsvognene. Hva prisen er på disse, ønsker ikke partene å oppgi.
Støre fortalte at han hadde orientert sin tyske kollega, forbundskansler Olaf Scholz, om beslutningen fredag morgen, og at dette er noe som vil knytte enda sterkere bånd mellom de to landene. Både operativt og industrielt.
Fra før skal Norge og Tyskland i fellesskap anskaffe nye ubåter av typen 212CD-ubåter fra det tyske verftet ThyssenKrupp Marine Systems (tkMS). Det er også inngått en avtale om felles anskaffelse av NSM samt videreutvikling av missilet, også kjent som «Future Naval Strike Missile» som skal være klar for levering fra 2035.
Vinterprøver for et år siden
De to stridsvognleverandørene ble sommeren 2021 invitert av FMA til å delta i en anbudskonkurranse og leverte inn hver sine tilbud i november samme år.
Deretter deltok to kandidatene på vinterprøver på Rena i februar for ett år siden.
Målet med disse prøvene var blant annet å avdekke ytelsen på det som kan beskrives som leverandørenes «standard-stridsvogn». Det er avgjørende for Norge at det blir minst mulig behov for ekstra utvikling.
Før sommeren 2022 kom FMA med en oppdatert forespørsel der målet var å redusere usikkerhet gjennom å tydeliggjøre krav og opsjoner, og som var et resultat av den tekniske gjennomgangen.
FMA mottok de de endelige tilbudene fra Tyskland og Sør-Korea i september i fjor, og brukte oktober til å sluttevaluere og november til å sluttforhandle. Men da saken gikk videre til departementet ble det plutselig endringer på framdriftsplanen.
Etter det Teknisk Ukeblad kjenner til, ble to leverandørene bedt om at deres bindende tilbud kunne stå til månedsskiftet februar/mars.
I stikkordsform er det ytelse, modenhet, pris og samarbeid – strategisk og industrielt – som skal ha blitt veid i avgjørelsen om hva slags stridsvogner som skal kjøpes inn.
På pressekonferansen, der det var påfallende få folk i grønt, ble det imidlertid snakket svært lite om ytelse og teknologi, mer om sikkerhetspolitikk.
Målet for prosjektet har vært å motta de første nye stridsvognene i 2025.
2026-2031
Nå opplyser imidlertid Gram at de første Leo 2A7-vognene forventes levert i 2026. Planen er nå at samtlige vogner skal kunne mottas i perioden fram til 2031.
– Noen har ment at vi burde vente med beslutningen til etter det nye fagmilitære rådet i mai. Men produksjonskapasiteten er begrenset og det er mange andre land som nå anskaffer stridsvogner. Ved å vente kunne vi risikere å miste vår plass i køen, sier Gram.
Imidlertid kommer Gram forsvarssjefen noe i møte, ved å redusere opprinnelig ambisjon på 72 vogner til 54+18, og sier at dette gir frihet til å satse på andre kapasiteter, eksempelvis langtrekkende presisjonsild som er noe av det Kristoffersen har etterlyst.
Nå rapporterer Forsvaret at stridsvognnyheten tas godt imot av forsvarssjef Eirik Kristoffersen og hærsjef Lars Lervik.
– Nye stridsvogner vil øke kampkraften til Forsvaret og øke forsvarsevnen. Det er positivt. Det er også et klart signal om fortsatt styrking av Forsvaret. Det vil jeg ta med meg inn i det fagmilitære rådet jeg skal gi denne våren, uttaler Kristoffersen i meldinga.
Lervik karakteriserer dette som en av de viktige byggeklossene i den pågående moderniseringen av Hæren.
– Norge vil med denne anskaffelsen og de planlagte kjøpene av droner, luftvern og langtrekkende ild, om få år ha en hær som er liten, men også en av de mest moderne i Europa, sier han.
Finansministeren understreket at stridsvognanskaffelsen kommer med gjenkjøpsforpliktelser som i sin tur vil bidra til store muligheter for store og små bedrifter over hele landet.
Doneres til Ukraina
Norge har hatt Leopard-stridsvogner i 53 år.
De første vognene kom i 1970 og ble senere oppgradert til Leo 1A5, mens dagens 36 stridsvogner av typen Leo 2A4 ble produsert i årene 1983–1985 og kjøpt inn brukt fra Nederland tidlig i 2001 for cirka halvannen milliard kroner.
Særlig det som har å gjøre med digitalisering og datadeling innad blant stridsvognene, men også eksempelvis med CV90-kampvognene, er blant det som kommer med Leopard 2A7, med integrerte kampsystemer fra Kongsberg.
Beskyttelsen og ildkraften er langt bedre enn dagens, med 120 mm L/55 kanon og mer og bedre pansring. KMW har oppgitt til TU at A7 har lagt på seg ni tonn sammenlignet med A4 og forklarer at 90 prosent av dette kommer av økt beskyttelse. Så langt er deres erfaring at mobiliteten på snø på nykommeren ikke står tilbake for den til forgjengeren.
Vognene som nå bestilles, blir et system som kan inngå i et moderne forsvar – en digital plattform med forbedret rekkevidde og beskyttelse. Slik sett er dette, på linje med nye kampfly av typen F-35 og nye ubåter av typen 212CD, en del av et femtegenerasjons forsvar.
Stridsvogna gir Hæren evnen til å være på bakken 24/7/365, selv når en motstander prøver å påvirke. Og når de sensortunge nye stridsvogene tas i bruk, vil observasjonene disse gjør, kunne deles med andre hæravdelinger, fly, båter eller en alliert avdeling.
Hvem som eventuelt reagerer, vil avhenge av situasjonen. Dette er nettverk som settes sammen, og stridsvognas evne til å være til stede over tid, og overleve på et moderne stridsfelt, er en viktig del, har TU fått forklart fra hærledelsen.
Regjeringen har besluttet å bidra i en felles Leopard-donasjon til Ukraina. Det er trolig snakk om seks vogner som kan leveres om to måneders tid. I tillegg kommer logistikkstøtte, reservedeler og opptrening av ukrainsk personell.
