– Jeg er veldig glad for at klimabistanden vår bidrar til å utløse så store investeringer fra andre. Skal vi ha en sjanse til å nå klimamålet om å holde temperaturøkningen til 1,5 grad, må vi mobilisere investeringer fra privat sektor. Disse tallene viser at vår bistand leverer på dette, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) i en pressemelding.
Tvinnereim deltar på det afrikanske klimatoppmøtet i Kenyas hovedstad Nairobi. Den afrikanske union er blant arrangørene.
En stor del av økningen i norsk klimafinansiering i 2022 kom gjennom Norfunds mobilisering av privat kapital. Privat kapital ble det også hentet fra Klimainvesteringsfondet hvor mer enn 5,6 millioner kroner ble mobilisert.
.png)
Fornybar energi
Målet med Klimainvesteringsfondet er å bidra til å redusere eller unngå klimagassutslipp ved å investere i fornybar energi i utviklingsland.
Norge forpliktet seg på klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 til å doble klimafinansieringen fra 7 milliarder kroner i 2020 til 14 milliarder kroner årlig innen utgangen av 2026.
– Tallene fra 2022 understreker viktigheten av samarbeidet mellom det private og det offentlige for at utviklingsland skal kunne bli med på innovasjonen og framskrittene som nå skjer i energisektoren, og ikke blir sittende igjen med en utdatert og kostbar fossil energisektor, sier klima og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).
Puslete
– Dette er et viktig signal å komme med til FNs klimaforhandlinger senere i år. Likevel viser det at regjeringens mål om å doble klimafinansieringen innen 2026 var alt for puslete, sier seniorrådgiver Håkon Grindheim i Kirkens Nødhjelp.
Han mener regjeringen nå må øke dette målet betraktelig for de kommende årene.
