– Jeg er veldig glad for at klimabistanden vår bidrar til å utløse så store investeringer fra andre. Skal vi ha en sjanse til å nå klimamålet om å holde temperaturøkningen til 1,5 grad, må vi mobilisere investeringer fra privat sektor. Disse tallene viser at vår bistand leverer på dette, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) i en pressemelding.
Tvinnereim deltar på det afrikanske klimatoppmøtet i Kenyas hovedstad Nairobi. Den afrikanske union er blant arrangørene.
En stor del av økningen i norsk klimafinansiering i 2022 kom gjennom Norfunds mobilisering av privat kapital. Privat kapital ble det også hentet fra Klimainvesteringsfondet hvor mer enn 5,6 millioner kroner ble mobilisert.
Fornybar energi
Målet med Klimainvesteringsfondet er å bidra til å redusere eller unngå klimagassutslipp ved å investere i fornybar energi i utviklingsland.
EU-sjefens plan: 800 milliarder euro til forsvar
Norge forpliktet seg på klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 til å doble klimafinansieringen fra 7 milliarder kroner i 2020 til 14 milliarder kroner årlig innen utgangen av 2026.
– Tallene fra 2022 understreker viktigheten av samarbeidet mellom det private og det offentlige for at utviklingsland skal kunne bli med på innovasjonen og framskrittene som nå skjer i energisektoren, og ikke blir sittende igjen med en utdatert og kostbar fossil energisektor, sier klima og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).
Puslete
– Dette er et viktig signal å komme med til FNs klimaforhandlinger senere i år. Likevel viser det at regjeringens mål om å doble klimafinansieringen innen 2026 var alt for puslete, sier seniorrådgiver Håkon Grindheim i Kirkens Nødhjelp.
Han mener regjeringen nå må øke dette målet betraktelig for de kommende årene.
Norge kan bli hardt rammet av EU-svar på amerikansk metalltoll
