Det bør etableres en fellesnordisk superdatamaskin på Island, mener selskapene som drifter de nordiske forskningsmiljøenes infrastruktur.
Forslaget diskuteres nå av norske
Sigma Uninett, svenske
Swedish National Infrastructure for Computing (SNIC) og
Dansk Center for Scientific Computing (DCSC).
De lave strømprisene på Island kan nemlig gi dobbel datakraft for prisen, og samtidig er strømmen CO2-nøytral, skriver Version2, danske Ingeniørens IT-sider.
Diskuterer nordisk supercomputer
– Diskusjonen har pågått en tid. Vi snakker ikke om et datasenter, men om en stor superdatamaskin. Diskusjonen pågår fremdeles, og vi har ikke tatt noen avgjørelse. Men dette blir mer konkret etter sommeren, sier Jacko Koster i Sigma Uninett til Teknisk Ukeblad.
Selskapet drives ikke-kommersielt og skaffer og drifter nasjonalt utstyr for avanserte vitenskapelige beregninger, for eksempel superdatamaskiner.
Sluker strøm
En superdatamaskin i Danmark bruker i løpet av tre år strøm for nesten like mye som den koster å anskaffe.
Visjonen om et felles senter på Island er reell, bekrefter DCSC overfor Version2. De peker på at strømsparingen er det avgjørende.
– Våre superdatamaskiner bruker altfor mye strøm, og for oss handler det først og fremst om å skaffe mer datakraft for de samme økonomiske ressursene ved å kutte i strømregningen, sier Rene Belsø til Version2.
Koster 10 millioner
Den høye strømregningen merkes også for Norge.
– De fire superdatamaskinene vi drifter i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo bruker 1 megawatt til sammen, det betyr mellom 8 og 10 millioner kroner i strømutgifter per år. Og dette vil bare øke, sier Jacko Koster i Sigma Uninett.
DCSC baserer beregningene på en kilowattimepris på 1,35 kroner i Danmark. Den islandske delen av prosjektet betaler strømmen mot å få ta del i kompetansebyggingen, altså en pris per kilowattime på 0 øre. Det vil kutte 27 millioner kroner i strømregningen for danskene alene.
Avgjøres i høst
Norge bestemmer seg til høsten. Hvis en beslutning blir tatt i august-september kan arbeidet med superdatamaskinen begynne i april og maskinen være i full drift mai eller juni, ifølge Sigma Uninett.
– Vi har ikke tatt avgjørelsen ennå, men det kan bli snakk om lignende summer når vi har bestemt oss, sier Jacko Koster.
Selskapet setter nå av to millioner kroner til et pilotprosjekt. De tilsvarende norske og svenske selskapene må også ta avgjørelser før ideen kan bli virkelighet.
Frykter for fagmiljøet
– Ulempen ved forslaget er at nærheten går fløyten. Men vi mener det vi tjener på den smerten er signifikant, sier Rene Belsø, som avviser at støtten til dagens danske superdatamaskiner vil bli kuttet hvis prosjektet på Island lykkes.
– Vi kommer alltid til å trenge datasentre på universitetene, for vi må utvikle kompetanse og få superdatamaskinene tettere på forskerne. Det gjelder å sørge for at forskerne har kontroll over instrumentene, derfor vil sentrene aldri bli nedlagt, sier Belsø.
Også Norge har tilgang på billig og CO2-nøytral strøm. Teknisk Ukeblad har tidligere skrevet om en lignende ide fra IKT Norge om fjellhaller fylt med servere i Norge: Les saken her
