– Litium-ion-batterier har revolusjonert livene våre og brukes i alt fra mobiltelefoner til bærbare datamaskiner og elektriske kjøretøy. Gjennom sitt arbeid har årets kjemiprisvinnere lagt grunnlaget for et trådløst, fossilt drivstoffritt samfunn, sa sekretær Göran K. Hansson i det svenske vitenskapsakademiet da prisen ble kunngjort onsdag.
Litium-ion-batterier har høy energitetthet og kan derfor være veldig små, men likevel kraftfulle. Li-ion-batterier er blant de mest populære oppladbare batteriene i bærbar elektronikk.
Eldste kjemiprisvinner noen gang
John Goodenough er født i 1922 og er den eldste nobelprisvinneren noensinne. Om 97-åringen kommer til prisutdelingen 10. desember eller ikke, vet ikke Nobelkomiteen, som ennå ikke har fått tak i ham.
Stanley Whittingham forteller at han fortsatt er i sjokk etter å ha fått nyheten. Da han begynte sin forskerkarriere, trodde han aldri at han ville bli belønnet på denne måten.
– Vi hadde aldri peiling, men forskningen har hatt langt større innvirkning enn vi noen gang kunne forestille oss, sier Whittingham.
Energilagring
Det svenske vitenskapsakademiet peker på at det er vanskelig å utvikle et nytt, velfungerende batteri. Det er akkurat det prisvinnere har gjort, understreker professor Olof Ramström.
– Litium er et lett materiale, som er en klar fordel fordi det er mulig å få plass til mange atomer, noe som gjør at batteriet blir lett, sa han på pressekonferansen.
%2520propulsion%2520pic%25206.jpg)
Litium er et stoff som reagerer lett, for eksempel ved vann. Derfor må reaktiviteten «temmes», og det er det prisvinnerne har klart.
Oljekrisen på 1970-tallet
Grunnlaget for litium-ion-batteriet ble lagt under oljekrisen på 1970-tallet. Stanley Whittingham utviklet det første litium-batteriet med et elektrisk potensial på 2 volt.
På 1980-tallet utviklet John Goodenough batteriet videre og doblet energipotensialet i det. Japaneren Akira Yoshino utviklet Goodenoughs metode videre og skapte det første kommersielt levedyktige litium-ion-batteriet i 1985. Han klarte å få batteriene til å bruke litium-ioner i stedet for ren litium. Dette er et mye lettere og tryggere stoff å arbeide med.
– Prosessen med å utvikle batteriet tok veldig lang tid, sa Yoshino på telefon under pressekonferansen.
Prisen deles ut i Stockholm 10. desember og er på 9 millioner svenske kroner.
De siste års nobelprisvinnere i kjemi
- 2019: John B. Goodenough (USA), M. Stanley Whittingham (USA) og Akira Yoshino (Japan) – for utvikling av litium-ion-batterier, også kjent som oppladbare batterier.
- 2018: Frances H. Arnold (USA), George P. Smith (USA), og Gregory P. Winter (Storbritannia) – for å ha utviklet enzymer som blant annet brukes i grønnere og tryggere kjemisk industri og utvikling av legemidler.
- 2017: Jacques Dubochet (Sveits), Joachim Frank (Tyskland/USA) og Richard Henderson (Storbritannia) – for utviklingen av kryolektronmikroskopi.
- 2016: Jean-Pierre Sauvage (Frankrike), J. Fraser Stoddart (Storbritannia) og Bernard L. Feringa (Nederland) – for utforming og syntese av molekylære maskiner.
- 2015: Tomas Lindahl (Sverige), Paul Modrich (USA) og Aziz Sancar (Tyrkia/USA) – for mekaniske studier av DNA-reparasjon.
- 2014: Eric Betzig (USA), Stefan W. Hell (Tyskland) og William E. Moerner (USA) – for utvikling av superopplyst fluorescensmikroskop.
