– Litium-ion-batterier har revolusjonert livene våre og brukes i alt fra mobiltelefoner til bærbare datamaskiner og elektriske kjøretøy. Gjennom sitt arbeid har årets kjemiprisvinnere lagt grunnlaget for et trådløst, fossilt drivstoffritt samfunn, sa sekretær Göran K. Hansson i det svenske vitenskapsakademiet da prisen ble kunngjort onsdag.
Litium-ion-batterier har høy energitetthet og kan derfor være veldig små, men likevel kraftfulle. Li-ion-batterier er blant de mest populære oppladbare batteriene i bærbar elektronikk.
![John B. Goodenough (t.v.), M. Stanley Whittingham og Akira Yoshino er tildelt årets nobelpris i kjemi. De tre deler prisen for utviklingen av oppladbare batterier. <i>Foto: Naina Helen Jama / TT via AP / NTB scanpix</i>](https://images.gfx.no/290x/2481/2481956/Ibs5M9Pj0gk.jpg)
Eldste kjemiprisvinner noen gang
John Goodenough er født i 1922 og er den eldste nobelprisvinneren noensinne. Om 97-åringen kommer til prisutdelingen 10. desember eller ikke, vet ikke Nobelkomiteen, som ennå ikke har fått tak i ham.
Stanley Whittingham forteller at han fortsatt er i sjokk etter å ha fått nyheten. Da han begynte sin forskerkarriere, trodde han aldri at han ville bli belønnet på denne måten.
– Vi hadde aldri peiling, men forskningen har hatt langt større innvirkning enn vi noen gang kunne forestille oss, sier Whittingham.
![Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) sier regjeringen jobber med å bestemme hvilke områder som skal meldes inn som bevarte i tråd med de kravene naturavtalen stiller.](https://images.gfx.no/130x87/2847/2847305/NTB_n9GLTQjZ9Xg.jpg)
NTNU-rapport: Norge feilrapporterer om havvern
Energilagring
Det svenske vitenskapsakademiet peker på at det er vanskelig å utvikle et nytt, velfungerende batteri. Det er akkurat det prisvinnere har gjort, understreker professor Olof Ramström.
– Litium er et lett materiale, som er en klar fordel fordi det er mulig å få plass til mange atomer, noe som gjør at batteriet blir lett, sa han på pressekonferansen.
![Innovasjon Norge](https://images.gfx.no/80x/2828/2828923/df17d6fe-c2a4-45b1-ada6-7cd31fc3c531.png)
![Derfor har norske bedrifter et unikt forsprang i India nå](https://images.gfx.no/1000x333/2846/2846314/image.png)
Litium er et stoff som reagerer lett, for eksempel ved vann. Derfor må reaktiviteten «temmes», og det er det prisvinnerne har klart.
Oljekrisen på 1970-tallet
Grunnlaget for litium-ion-batteriet ble lagt under oljekrisen på 1970-tallet. Stanley Whittingham utviklet det første litium-batteriet med et elektrisk potensial på 2 volt.
På 1980-tallet utviklet John Goodenough batteriet videre og doblet energipotensialet i det. Japaneren Akira Yoshino utviklet Goodenoughs metode videre og skapte det første kommersielt levedyktige litium-ion-batteriet i 1985. Han klarte å få batteriene til å bruke litium-ioner i stedet for ren litium. Dette er et mye lettere og tryggere stoff å arbeide med.
– Prosessen med å utvikle batteriet tok veldig lang tid, sa Yoshino på telefon under pressekonferansen.
Prisen deles ut i Stockholm 10. desember og er på 9 millioner svenske kroner.
![FN advarer om at elektrisk avfall – alt fra kasserte kjøleskap til TV-er til e-scootere til mobiltelefoner – hoper seg opp over hele verden. Gjenvinningsgraden er altfor lav, og risikerer å falle ytterligere. Her jobber en indisk mann i en gjenvinningsbutikk for EE-avfall.](https://images.gfx.no/130x87/2834/2834468/original.jpg)
Enorme mengder EE-avfall er en katastrofe for miljøet