Karbonfangst og -lagring

NHO: – Dette skal Norge være best på. Da er det ingenting å vente med

Mener det er avgjørende at pengene til CCS-prosjektet ikke kommer etter 2020.

Energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud i oslo er ett av to karbonfangstprosjekter som er med videre i fullskalademonstrasjonen av CCS i Norge. Skal de lykkes er det sentralt at det ikke kommer flere forsinkelser, poengterer både NHO og Fortum Oslo Varme.
Energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud i oslo er ett av to karbonfangstprosjekter som er med videre i fullskalademonstrasjonen av CCS i Norge. Skal de lykkes er det sentralt at det ikke kommer flere forsinkelser, poengterer både NHO og Fortum Oslo Varme. (Foto: Rolf Øhman/NTB Scanpix)
EKSTRA

Mener det er avgjørende at pengene til CCS-prosjektet ikke kommer etter 2020.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Stavanger, ONS 2018: – Dette er viktig for oss. Hvis det er noe Norge skal bli best på fremover, så er det dette, sier viseadministrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid, til Teknisk Ukeblad. 

Fangst og lagring av CO2 (CCS) gir store industrielle muligheter for norske bedrifter, og kan skape opptil 70.000 nye jobber frem mot 2050, viser en studie fra Sintef.

Den muligheten vil ikke NHO at Norge skal la gå fra seg. For å få det til, mener organisasjonene det er nødvendig å gjennomføre fullskalaprosjektet for karbonfangst og -lagring uten flere forsinkelser. 

– Vi havner fort bakpå

Almlid, sammen med Tone Grindland, regiondirektør i NHO Rogaland, snakker ivrig om mulighetene karbonfangst og
-lagring kan ha for Norge i form av arbeidsplasser, fortsatt utnyttelse av ressursene våre gjennom CO2-rensing av naturgass og oppbygging av en helt ny næring.

Men det haster med å komme skikkelig i gang, påpeker de. Det handler om klima, i en situasjon der det knapt finnes noen fremskrivinger uten CCS hvor verden klarer å nå togradermålet. Men i tillegg handler det om tilgangen på kompetanse, og konkurransen med andre om å tilby løsninger. 

– Dette skal Norge være best på. Vi har en verdensledende posisjon, som vi er nødt til å utnytte. For det er konkurranse om teknologien, det er viktig å være først. Da er det ingenting å vente på. Forsinker vi dette prosjektet mer, så havner vi fort bakpå, sier Almlid. 

– Vi skal skape ny teknologi, verdensledende teknologi. Da må de som kan dette, få lov til å jobbe med det med full innsats. 

I rapporten fra Sintef anslås det at en satsing på CCS kan skape 30.000 til 40.000 nye arbeidsplasser frem mot 2050, og med ringvirkninger kan det bli opptil 70.000 nye jobber. I tillegg vil konkurransekraften for opptil 200.000 eksisterende norske arbeidsplasser styrkes i et lavutslippssamfunn.

I forbindelse med rapporten er det flere som har advart Norge mot å la denne muligheten skusles bort, blant annet Johan Einar Hustad, direktør for NTNU Energi. Han mener konsekvensene av å ikke være på ballen nå og ta en tydelig rolle, er at andre gjør det. I et globalt perspektiv er det også andre som er klare og villige til å satse på CCS. 

– Da vil vi ikke greie å bygge opp en industri med arbeidsplasser rundt CCS og hydrogen, sa han da til Teknisk Ukeblad.   

Vil bruke oljekompansen 

Under oljemessen i Stavanger leverte Equinor og partnerne utbyggingsplanen for den andre fasen av Johan Svedrup-feltet. Den innebærer 41 milliarder kroner i nye investeringer. Men etter Sverdrup er det få store prosjekter som venter. 

– Det er en bekymring i bransjen for hva som skjer etter Sverdrup. CCS er et innovasjonsområde som kan gi mange nye arbeidsplasser, og hvor vi kan bruke den kompetansen vi har innen olje- og gassområdet, sier Grindland. 

Da må også utviklingen ha kommet langt nok når Sverdrup-feltet er ferdig utbygget, til at denne kompetansen kan overføres til en industri for karbonfangst og -lagring. Ellers kan den forsvinne til andre bransjer. 

Hun understreker at hun mener det er åpenbart at Norge skal bli best på CCS, og at den kompetansen og holdningen som norsk oljebransje har, vil være et viktig ledd i det. 

– Det handler om at norsk oljebransje har en høy bevissthet rundt det å bidra til å redusere utslipp. I tillegg har bransjen nå vært gjennom en periode med omstilling og innovasjon, og vi merker at folk er tryggere på at det er noe vi er gode på, påpeker regiondirektøren.  

Grindland understreker dessuten at muligheten for å jobbe med en renere CCS-industri kan være et godt incentiv for unge til å velge utdanning innen enten petroleum eller energifeltet generelt. 

Forventer at prosjektet følges opp

8. oktober legges Statsbudsjettet for neste år frem. Da bør det være penger på plass for å finansiere prosjektet videre. 

– Det må være penger med den 8. oktober. Og det må være nok penger. Det er i disse dager regjeringen sitter og jobber med dette, og vi forventer at de følger opp prosjektet. Dette er et viktig prosjekt, vi kan skape 70.000 arbeidsplasser og sikre enda flere, påpeker Almlid.

De understreker at de anser det som usannsynlig at det ikke blir bevilget penger i høst, og at de regner med de to aktørene som skal teste ut karbonfangst får det de ber om. 

– Om det mot formodning ikke blir lagt nok penger i prosjektet, så vil det forsinkes, og da mister vi verdifull tid. Det er konkurranse om denne teknologien, så vi må holde tempoet oppe. I tillegg er dette snakk om bedrifter som har behov for oversiktlige rammer, understreker NHO-direktøren. 

Frykter investeringsbeslutning skal dra ut

Tidligere i august ble det slått fast at også Klemetsrud-anlegget blir tatt med videre i forprosjektet, etter at regjeringen først utsatte avgjørelsen. 

NHO-direktørene mener det er viktig for prosjektet at mer enn ett fangstprosjekt er med videre, for at det kan gjennomføres en fullverdig test av hele infrastrukturen knyttet til transport og lagring av CO2.

Jannicke Gerner Bjerkås, CCS-direktør i Fortum Oslo Varme, påpeker at den planlagte aktiviteten i 2019, siste halvdel av forprosjektet, alt er vedtatt, og at regjeringen har forpliktet seg til å ta dette inn i statsbudsjettet for neste år. 

– Så penger til dette må inn i budsjettet. Men jeg er mer bekymret for den venteperioden som kommer etter, sier hun til Teknisk Ukeblad. 

Etter at forrige fase var over, ble det anslått at det kom til å gå ett års tid før det var mulig å starte opp neste fase for selskapene. Det er dyrt å holde på prosjektet og kompetansen i perioder hvor det ikke skjer noe, noe også Norcem har påpekt ved tidligere anledninger. 

Regjeringen har meldt at endelig investeringsbeslutning skal tas i 2020 eller i 2021. I verste fall blir det skjøvet på til etter stortingsvalget i 2021. 

– Det er klart at det skal brukes tid på å sørge for kvalitetssikring og ordentlig gjennomgang av prosjektet. Men vi er likevel nødt til å tenke på venteperioden og at den ikke blir lengre enn nødvendig – det handler om at vi skal kunne holde på kompetansen og holde momentumet i prosjektet oppe, poengterer Bjerkås. 

– Vi skal vise verden at dette går

Bjerkås går så langt som å si at det er kritisk for prosjektet at investeringsbeslutningen kommer i 2020 og ikke senere. 

– Hvis venteperioden blir for lang blir det krevende å holde på ressursene i prosjektet. Jeg vil si at det er kritisk for prosjektet at vi får en avgjørelse i 2020. Det er ingen industrielle grunner til å utsette det, understreker hun. 

CCS-direktøren legger også til at jo lenger prosjektet skyves ut i tid, jo større blir faren for at det ikke er relevant lenger, og at utviklingen gjør at planer og kostnadsoverslag blir utdatert og må revideres. 

– Store deler av verden følger med på hva vi gjør i dette prosjektet. Jo mer tvil og spørsmålstegn det blir rundt det, jo vanskeligere vil det være å få resten av verden med, sier hun.

– Og det er jo hele poenget: At vi skal vise verden en fungerende verdikjede for fangst, transport og lagring. Verdien av prosjektet er jo ikke først og fremst knyttet til disse to konkrete fangstprosjektene, men alle andre som skal følge etter. Det er dit vi må, påpeker Bjerkås.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå