(Bilde: Hafslund)
(Bilde: Mona Sprenger)
KRITISK: EBL vil ikke tape denne saken, forsikrer Trond Svartsund og Kristian Pladsen. (Bilde: Mona Sprenger)
(Bilde: Nettpartner)
Kostbart: ¿Små nettselskaper er sløsing med ressurser, sier Jens Auset, administrerende direktør i Hafslund Nett. (Bilde: Ole K. HElgesen)

Nettselskaper må doble bemanningen

  • Kraft

I juni ble Fredrikstad EnergiNett AS av Norges vassdrags- og energidirektorat pålagt å doble bemanningen. Minst.

– NVE ville at vi skulle kaste om på organiseringen i all hast og øke bemanningen til 35 - 40 årsverk, sier Eilert Henriksen, leder virksomhetsområdet nett i Fredrikstad Energi AS, som i dag teller 14 ansatte.

Uenig

Det ville ikke Fredrikstad Energinett AS være med på og påklaget saken til Olje- og energidepartementet.

Selskapet ba om å slippe å gjennomføre vedtaket før klagen var behandlet.

– Det sa NVE nei til. Men heldigvis fikk vi medhold på dette punktet av departementet. Dette skal vi kjøre så langt det er mulig. I rettsvesenet om nødvendig, sier Henriksen, som stiller seg uforstående til hele saken.

– Vi har drevet med strømforsyning i 110 år og vet hva det dreier seg om.

Les også: Strømnettet tåler ikke norsk vær

Krav til bemanning

Fredrikstad EnergiNett AS er ikke alene. Også Hafslund Nett, Salten Kraftsamband Nett og NTE Nett har mottatt pålegg fra NVE om å øke bemanningen vesentlig.

NVE mener at disse nettselskapene har en bemanning som gir for lav kompetanse i eget selskap til at kravene i konsesjonen blir ivaretatt på en forsvarlig måte.

Direktoratet mener at det kan gå utover forsyningssikkerheten og leveringskvaliteten.

Nå vil NVE i et forslag til en ny forskrift stramme opp alle nettselskapene. Her stilles det krav til egenkompetansen i nettselskapene.

– Unødvendig

Helt unødvendig, mener Energibedriftenes landsforening (EBL):

– Hvor fornuftig er det at det sitter en saksbehandler i Oslo og bestemmer antall hoder i et selskap i utkant-Norge, spør kommunikasjonsdirektør i EBL, Kristian Pladsen, som mener at selskapene har tilstrekkelig med kompetanse i eget hus til å kunne bestemme det.

– Det er ingen grunn til at selskapene ikke skal være sitt ansvar bevisst, og de er selv best skikket til å vurdere hvordan de skal gjøre jobben sin. De har spisskompetanse på egen region.



Rammer konsernmodell

Det er i dag 147 nettselskaper som har konsesjon for å bygge og drive distribusjonsnettet. Nettselskapene gikk gjennom betydelige omstillinger i perioden 1997-2001, blant annet ble flere skilt ut som eget nettselskap i eget konsern.

Det skjedde med Fredrikstad EnergiNett AS i 1999 da Fredrikstad Energi ble et konsern. Samtidig ble Fredrikstad Energimontasje dannet, som nå heter Nettpartner.

– Alle montørene ble flyttet til Nettpartner, mens ingeniørkompetansen ble liggende igjen i nettselskapet. I dag har vi 14 ansatte og mener at vi har den kompetansen vi trenger for å utføre våre oppgaver. Vi kjøper utføringen av det vi bestemmer oss for å gjøre, sier Henriksen, som ikke se noe problematisk i det.

– Det er håpløst er at vi som selskap nektes retten til selv å bestemme hvordan vi skal organisere oss. Slik har vi nå drevet i ti år og håndtert det som skal håndteres. Vi kan dokumentere at det har bare blitt bedre og bedre, sier Henriksen.

Bedre leveringsdyktighet

Henriksen viser fram en nedadgående graf.

–Trenden er at avbruddene går nedover. Vi ligger under landsgjennomsnittet hele tiden. Og vi har både hatt stormen Gudrun og andre stormer som har blitt håndtert.

Heller ikke Hafslund Nett ser vitsen med den nye forskriften:

– Det er ikke er behov for denne forskriften. Vi burde blitt målt på hva vi leverer, ikke på hvor mange hoder vi har i organisasjonen, sier Jens Auset, administrerende direktør i Hafslund Nett. Han viser til at Hafslund har en av de beste avbruddstatistikken i landet.

Blitt bedre

EBL støtter utsagnet:

– Leveringskvaliteten har gradvis blitt bedre de siste årene. Vi ser ingen forverring i de områdene hvor det har blitt gjennomført omorganisering. Det er derfor ikke noe som tilsier at de har valgt feil tilnærming. sier Trond Svartsund, rådgiver i EBL.



Trussel mot samarbeidsformer

Auset har inntrykk av at NVE først og fremst ønsker denne forskriften for å styrke beredskapen i nettselskapene.

– Men beredskapen har blitt bedre etter at vi har profesjonalisert disse områdene i nettvirksomheten. Det koster å ha en beredskapsstyrke som vi heldigvis normalt ikke får bruk for. Ved å kjøpe tjenester av profesjonelle aktører får vi tilgang til større kapasitet enn vi har mulighet til å ha i egen organisasjon.

EBL mener at NVEs beredskapsargument ikke holder mål:

– Denne forskriften er derimot en trussel mot samarbeidsformer som finnes i bransjen i dag. Spesielt vil dette bli en utfordring for små og mellomstore bedrifter, mener rådgiver i EBL, Trond Svartsund.

Kostbart for kundene

Ifølge Hafslund vil NVEs krav om egen kompetanse på alle fagområder i nettselskapene bli unødvendig dyrt for nettkundene. -Vi har ikke eksakte tall nå, men det er ingen tvil om at dette vil bli svært kostbart. Og kostnadene vil føre til høyere nettleie for kundene, sier Auset.

EBL har ikke regnet på hva den nye forskriften vil bety i kroner og øre.

– Det er uforutsigbart hva som vil skje, hvis NVE skal ut og praktisere forslaget, mener Pladsen.

Rift om kompetanse

Auset tror det vil bli vanskelig for alle nettselskapene i Norge å få tak i den nødvendige kompetansen dersom denne forskriften blir gjort gyldig.

– Det er allerede konkurranse om arbeidskraften i denne bransjen. I tiden som kommer vil det være et stort behov for nyansettelse på grunn av høy aktivitet. Samtidig vil det være betydelig avgang de nærmeste årene da det er relativt høy gjennomsnittsalder i bransjen. Jeg tror det blir spesielt utfordrende for de små selskapene å få tak i nok folk.



– Vil ikke tape saken

Hafslund mener at dagens nettregulering ikke stimulerer selskapene til å styrke beredskapen.

– Det finnes i dag ingen insentiver for å øke beredskapsnivået. Dersom vi bruker mye penger på beredskap, blir vi i forhold til de andre nettselskapene mindre effektive, og får følgelig mindre av den totale rammen. Likevel tar vi beredskap på alvor. Det er ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt med dagens økonomiske regulering, men vi gjør det fordi vi tar et samfunnsansvar og fordi vi ønsker å skape tillit hos våre kunder.

– EBL er hundre prosent enig i at det er viktig med opprettholdelse av kritisk kompetanse, men å begynne å telle hoder er ikke den riktige måten å angripe saken på. Dette er ikke en sak som vi har tenkt å tape, understreker Kristian Pladsen i EBL.



– Må ikke tappes for kompetanse

Hans Felix, forbundsleder i El og IT, mener forskriftsutkastet til NVE er meget gledelig.

– Dette er i tråd med det vi har hevdet siden 2001 da Stortinget forsøkte å liberalisere energiloven. Den gang forsøkte de å åpne opp for mer konkurranseutsetting. Det ble stoppet, men det har ikke stoppet bransjen. De har i praksis oppført seg som om loven har blitt endret, sier Felix.

Kompetansen forsvinner

Han håper at NVEs forskriftsforslag kan reversere denne utviklingen.

Å tømme nettselskapene for kompetanse vil gå utover driftssikkerheten og beredskapen. I praksis er kompetansen i dag helt ute av enkelte nettselskaper. Dette er noe Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og senest Riksrevisjonen har pekt på.

El & IT fester ikke noe lit til en positiv utvikling i leveringsstatistikken:

– Det kommer an på hvordan du leser disse tallene. I den samme perioden har vi fått et etterslep på vedlikeholdet. Nettet bare forvitrer og har enkelte steder sterke mangler på grunn av outsourcing av denne typen kompetanse.

– Eierne må rydde opp

Felix mener at nettselskapene må ta tilbake en del folk.

– Hvordan de eventuelt kan hente inn folk, må være et forhold mellom nettselskapene og entreprenørselskapene. Samtidig har eierne, som gjerne er offentlige, et ansvar for å rydde opp i dette hvis det kommer et pålegg.

– Men kan ikke dette bli kostbart?

– Nei, det har vi ikke regnet på. Vi kan ikke si noe om hvilken forretningsmodell som er mest lønnsom.