De siste sju årene har Skjerve sittet i direktørstolen på Steinkjer, men han har ingen plan om å gå av med det første.
– Det ble som det ble
Til det er kraftbransjen for interessant for en filosofisk anlagt sjel.
– Hvis man historisk ser tilbake på det folk har ment om energikjøp, så er det alltid noe annet enn i dag. Og det er svært vanskelig å forutse framtiden, sier toppsjefen i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE).
Selv om han har manøvrert seg til en sentral topposisjon i kraft-Norge, har han et veldig avslappet forhold til karriere.
– Jeg har aldri hatt noen karriereplan, eller vært bevisst om dette. De som har konkrete mål om slikt, ender fort opp som bitre hvis det ikke går som de tenker. For min del har ting blitt som de har blitt. Det har alltid vært gårdbruker jeg skulle bli, og så har jeg sagt ja når jeg har fått interessante tilbud, sier Skjerve.
Melker fortsatt kyrne
I 1978 flyttet han hjem for å overta gården, og var heltidsbonde i fem år.
Så ble vervene i Norges Bondelag større og større, før han ble timelærer på den daværende distriktshøgskolen på Steinkjer.
Det endte opp med en amanuensisgrad og med at han ble rektor ved skolen, før han ble landbruksdirektør i tre år. Deretter var han arbeidende styreleder i Norsk Kjøttsamvirke.
Fra 2002 har han vært toppsjef i i Nord-Trøndelags største selskap, NTE. Skjerve er opptatt av å bevare de regionale kraftselskapenes kapital og kompetanse i regionene.
– Snart har alle andre hovedkontor flyttet ut.
Flyttet ut
Selv har han flyttet ut fra gården. Kyrne står i et samdriftsfjøs, og han og kona Vigdis bor i direktørboligen i Heggesåsen overfor Steinkjer.
Men fortsatt er han med i melketurnusen på samdriftsfjøset, og han skal flytte hjem så snart jobben i e-verket er unnagjort.
– Jeg er agrar i sjela. Det vil nok de som kjenner meg være enig i, mener jubilanten.
Når han snakker om livet sitt, er det med stadige referanser til sin far.
– Far pleide å si at du må ikke tro at du er bedre enn noen andre. Men det er ingen grunn til å tro at du er dårligere heller. Jeg synes det er godt sagt, og det gjør livet ukomplisert. Når jeg treffer berømtheter, er det bare vanlige folk det også. Det er ikke annerledes å snakke med dem enn med hvem som helst. De liker å bli sett som de er, ikke bare ut fra det de gjør, sier Skjerve.
Tviler på vindkraftsatsing
Selv er Skjerve ikke redd for å bli sett og for å kjempe for det han tror på. Han har blitt viden kjent for sitt vindengasjement.
Og på kraftbransjens årlige vinterkonferanse i år snakket Statnetts sjef Auke Lont om den såkalte vindkraftmafian fra Nord-Trøndelag.
Men entusiasten er ikke så sikker på at grønne sertifikater vil være tilstrekkelig for å få fart på vindkraftutbyggingen.
– Jeg er i tvil. Jeg tror ikke at de grønne sertifikatene får en høyere verdi, hvis vi går mot en situasjon med kraftoverskudd og lavere strømpris. Det er mulig vind må vente. Men når globale aktører satser så kraftig på vind, så vil prisen på teknologien gå ned. Teknologien er umoden i dag, sier Skjerve,
Når det gjelder forbrukssiden, mener toppsjefen at myndighetene må bli mer tydelige på om de ønsker industri eller ikke. I tillegg kommer elektrifiseringen av bilparken.
– Det kan godt tenkes at etterspørselen etter elektrisitet vil øke.
Nettet er nøkkelen
Skjerve har gjennom jobben i NTE blitt svært interessert i nettspørsmål.
– Jeg skulle gjerne studere det nærmere. Nettet er nøkkelen. Det er virkelig et bra signal at Statnett nå signaliserer en mer aktiv holdning til nettutbygging, sier Skjerve, som gjerne vil avlive myten om at Statnetts investeringsplaner på 40 milliarder kroner er store beløp realøkonomisk.
– Det er bare å se på det som ble investert på 50-, 60- og 70-tallet i vannkraft. Vi er i dag ikke i nærheten av å kunne foreta slike investeringer over statsbudsjettet. Men investeringene er likevel ikke uoverkommelig, hvis alle bidrar.
Som resten av kraft-Norge er sjefen i Nord-Trøndelag opptatt av forbindelser til utlandet.
– Statnett bør åpne døra for at produsentene også slipper inn i arbeidet med kabelforbindelser, for å få gode nasjonale løsninger. Nett er overordnet viktig, for å få til et stort marked. De fleste land ønsker å være selvberget og legger derfor opp til en større produksjon enn nødvendig. Å sikre gode forbindelser blir derfor veldig viktig.
Filosof
– Du er ganske filosofisk anlagt?
– Ja, det filosofiske blir ofte undervurdert. Folk er så opptatt av hva som er rett, og av å finne fasit. Ofte glemmer de egen refleksjon. Det er derfor jeg nesten har sluttet å dra på seminarer og konferanser. De åpne talerstolene er ikke til stede, der jeg som leder kan ha en kritisk refleksjon rundt meg selv og egen virksomhet. Kritisk refleksjon blir umulig, sier Skjerve og jeg tror han blir ettertenksom et øyeblikk, men et millisekund etterpå resonnerer han videre om makroer, fotosyntesen og speda spira som lyt få stå.
– For de unge i dag er det viktigere å forstå Einar Skjæraåsen enn å pugge matematikk. Det jeg er glad for i vår tid, er at vi mennesker forstår at menneskets måte å leve på har konsekvenser for jorda vi lever på. At vi ikke kan høste ubegrenset. At gårdbrukeren som vil levere fra seg jorda i bedre stand enn han overtok den, er evigvarende historikk som er gyldig på flere plan. Vi skal gjøre neste generasjon enda bedre i stand til å møte verden enn vi selv har vært, og det tas ikke alvorlig nok i dag.
