Nervepirrende for Nye Tyin

  • energi

Øvre Årdal: Da TU besøkte Tyin kraftverk forrige måned, var det straks klart for nye tester etter at innfestingen av det nedre styrelageret var gjort stivere.

- Lageret tar opp sideveis bevegelser i både turbin og generator, forklarer prosjektleder Tom Flattum hos Alstom Power Norway.

Alstom har levert alt elektroteknisk utstyr til verket. Tidligere måtte også det øvre lageret justeres. Lagerdelene ble demontert og sendt til Alstom i Drammen for ny maskinering av lagerflatene.

Var i rute

- Vi var i rute 19. juli da vi nådde milepælen for mekanisk ferdigstillelse. Da vi startet rotasjonstestene, oppsto det imidlertid vibrasjoner og senere ble resonans ved lavt turtall avdekket, sier prosjektleder Arne Nøttveit i Hydro Prosjekter. I det nye kraftverket er det to aggregater på 187 MW med samme konstruksjon. Begge aggregatene har stort sett hatt de samme lagerproblemene.

Nøttveit mener at det er gått med mye tid til å rette opp lagerfeilene: - Det er en slags skrelling av løk. Skreller du av ett lag, dukker et nytt problem opp. Nå snakker vi tross alt om store dimensjoner. Hele akselstrengen med generator og turbin er ca. 13 meter høy og har en vekt på nesten 400 tonn.

Verket får en årlig produksjon på 1398 GWh. Det er 200 GWh mer enn dagens verk som har gjort tjeneste i over 50 år. I alt koster det nye verket rundt 1,4 milliarder kroner og er det største kraftverket som er bygget i de senere år.

Tom Flattum medgir at det har vært flere utfordringer enn de regnet med for å få maskinutstyret til å gå som planlagt. - Våre folk har gjort en stor innsats. Montørene har arbeidet lange dager og på skift for å løse problemene, sier han.

Nå er de tilbake på den oppsatte prøveplanen. Går resten av prøvene med testing av generator, kontrollanlegg, styresystem og ikke minst vern bra, bør alt være klart for drift fra oktober.

Trykkrekord

Rent byggeteknisk har alt gått etter planene. Trykktunnelen har verdens høyeste trykk på råsprengt fjell. Proppen som danner overgangen mellom trykktunnel og trykkrør blir utsatt fra trykket av en 1030 meter høy vannsøyle. - Proppen er nesten 100 prosent tett, sier prosjektlederen.

Under renskningen av tunnelen ned til verket fikk de en overraskelse. Tanken var å spyle tunnelen for siste rest av finstoffer ved å slippe tre til fire kubikkmeter vann i sekundet gjennom tunnelen.

Demontasjestykket i rørkammeret var demontert og spylevannet ble ført derfra og ned i avløpet via en tunnel som går rundt stasjonen. Så skulle slammet og finstoff som sedimenterte i steinfanget ovenfor trykkrøret suges ut. Det viste seg at vannmassene slo løs stein fra tunnelen som dermed banket løs enda mer stein på veien nedover. Resultatet ble ca. 1200 kubikkmeter med steinmasse som måtte fjernes med motorisert trillebår og minigraver.

Miljøprosjekt

Kraftverket er fått høy miljøprofil. Et lukehus står vanligvis som en betongklloss i terrenget, men det gjelder ikke lukehuset ved utløpet av Tyin .

- Aldri før har du sett et lukehus med skifer på taket og med panelte vegger. Det er et slags utstillingsvindu for prosjektet, sier Nøttveit.

Sikkerhet er et annet viktig stikkord. Tradisjonelt har anleggsdrift med mye tunnelarbeid vært ulykkesutsatt.

- Til nå er det lagt ned ca. 680.000 arbeidstimer i anlegget. Vi hadde som mål at vi ikke skulle ha noen alvorlige skader og en såkalt H-verdi som lå under 3. En fraværsskade har så langt gitt en verdi på 1,5, noe vi er svært fornøyd med, sier prosjektlederen. Den mest alvorlige skaden var en som ramlet ned fra en innvendig reis under byggingen av et lukehus. Han fikk brudd i noen ribbein og et slag i ryggen, men ingen varige men.