Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

Et kraftnett uten utenlandskabler vil kreve langt mer vindkraft og vannkraft.

Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse
Tørke har tømt vannmagasinene i Spania. Denne landsbyen ble satt under vann for 30 år siden. Med tomme vannmagasiner dukker den fram igjen. Foto: Emilio Morenatti
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

«Nei, strøm er ikke vanskelig,» skrev nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre i Dagsavisen her om dagen. Slutt å selge kraft og kraftkrisa er løst, var budskapet til den tidligere Rødt-lederen.

Han er ikke alene om å mene dette.

De siste månedene har alle fra Øystein Stray Spetalen til Klassekampens Bjørgulv Braanen ropt på mer regulering og mindre krafteksport. Politikere som forsøker å nyansere bildet, får det glatte lag.

Men er virkelig løsningen så enkel som kritikerne skal ha det til? Forutsetningen må i så fall være at Norge klarer seg fint sjøl. Ifølge Aslak Sira Myre «har vi gode muligheter for det». Mon det.

Norge har ikke stort kraftoverskudd

Så seint som i 2010 hadde Norge stort underskudd på kraft. I 2019 gikk vi i balanse med et nødskrik. Seks av de siste 20 årene har vi hatt kraftunderskudd. Det tilsier kraftunderskudd hvert fjerde år – og balansen er i ferd med å forverre seg.

Norge har importert kraft seks av de 20 siste årene, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

At vi i det hele tatt gikk med kraftoverskudd i fjor, skyldes langt på vei de siste årenes utbygging av landbasert vindkraft. Mange av disse utbyggingene har Aslak Sira Myres parti Rødt vært helt imot. Havvind vil de heller ikke ha.

Ifølge Stein Lier-Hansen i Norsk Industri kan vi ha manko på 28 terawattimer (TWh) allerede i 2030. NVE forventer et norsk kraftforbruk på 159 TWh allerede i 2030.

Bør vi ikke da redusere kraftutvekslingen for å sikre vår egen kraftforsyning? Vel, dersom man er villig til radikalt å øke utbyggingen av både vannkraft og vindkraft, er det mulig. Da må vi maksimere kraftutbyggingen for å sikre oss mot rasjonering i tørrår. En slik politikk vil gi stor overproduksjon i normalår, uten mulighet for eksport. Det blir slett ikke «lett». Uten krafteksport blir det dyrt, krevende og konfliktfylt.

Styrer «kraftlobbyen» politikken?

For Sira Myhre og andre på venstresiden framstår det likevel som en gåte hvorfor Norge har bygd kraftkabler og deregulert kraftmarkedet. De kan ikke forstå at kraftkablene kan ha blitt demokratisk vedtatt ut fra objektive behov. I stedet snakkes det om at politikerne har blitt «lurt» eller at alt er bestemt av «Brussel».

Sannheten er mer nyansert. Da North Sea Link til Storbritannia først ble foreslått i 2003, hadde man energikrisen i 2001 friskt i minne. Da den fikk konsesjon i 2014, var det tre år siden Norge hadde importert 7,5 TWh kraft fra EU.

Kraftoverføring er med på å skape et mer effektivt og rasjonelt kraftsystem, mener artikkelforfatteren. Foto: Ellen Synnøve Viseth

Hva var situasjonen her til lands før kraftmarkedet ble deregulert?

Før kraftmarkedet ble deregulert, hadde lokale kraftselskaper såkalt «oppdekkingsansvar» for hvert sitt område. Et utslag av denne politikken var at Alta-kraftverket ble tvunget igjennom for å sikre lokal «oppdekking», til tross for at det i realiteten var både dyrt og bortkastet. Andre ressurser, som var billigere og mindre inngripende å bygge ut, sto urørt fordi de forsynte feil region.

Politikerne innså at systemet var stivbeint, og markedet ble gradvis deregulert for å spare penger og miljø. Initiativet kom fra Miljødepartementet.

Tyskland eksporterer kraft

Det er altså ikke sikkert at politikerne som vedtok dagens regulerte kraftmarked, har latt seg lure. Tvert imot er det vedtatt gjennom demokratiske beslutninger i Stortinget.

Så hvorfor har vi likevel skyhøye kraftpriser i dag?

Mange peker på Tyskland og avviklingen av atomkraften der. Men det er langt i fra hele forklaringen: For til tross for at Tyskland har avviklet atomkraften, har landet hatt stort kraftoverskudd i mange år. Også i år går Tyskland med stort kraftoverskudd. Så langt i år har landet hatt en netto-eksport av kraft på 18 TWh. Til sammenlikning har Norge hatt en netto-eksport av kraft til Tyskland på knappe 3,5 TWh. Denne kjøper tyskerne for å dekke inn sitt salg av kraft til Frankrike, Østerrike, Sveits og Italia.

Landbasert vindkraft har bidratt til å sikre norsk kraftoverskudd.

I Frankrike står halvparten av landets atomreaktorer, Italia har i årevis lidd av stort kraftunderskudd og er helt avhengig av russisk gass, og i Sveits og Østerrike stuper produksjonen av vannkraft, grunnet hetebølger og klimaendringer. Putins krig kommer bare på toppen av dette.

For Sira Myhre er disse objektive realitetene nærmest for bortforklaringer å regne. Det høres forlokkende ut at vi kan løse alt med kraftig regulering. Men sannsynligvis vil det gjøre mer skade enn gagn.

Europa trenger bedre kraftnett

Siden i fjor er eksportverdien på kraft tredoblet. Norske kraftselskaper, som i stor grad er offentlig eid, tjener gode penger. Den nå utskjelte handelen finansierer drøssevis av sykehjemsplasser, barnehager, veier og annet vi liker av offentlig velferd.

Det finnes selvfølgelig også ulemper ved kraftutveksling: Smitteeffekten på pris er en av dem. Men Norge hadde 15 utenlandskabler før North Sea Link og Nordlink ble bygd. Prisene ville «smittet oss» uansett. Det viser erfaringen fra de siste månedene: Tirsdag kunne TU fortelle at flere av de norske utenlandskablene har hatt redusert eksport grunnet vedlikehold. Kabelen til Nederland har vært helt ute av drift i fire måneder. Dersom kabel-kritikerne hadde rett, burde det vel ført til redusert «prissmitte» og lavere priser i Norge? Det har det ikke gjort. I stedet har norske kraftpriser nådd nye høyder.

Midt oppe i det hele må vi heller ikke glemme at verden står overfor en av de største omstillingene noensinne – overgangen fra fossil energi til fornybar energi. Det kan skildres på mange måter, men særlig enkelt er det ikke. Skal vi i det hele tatt få det til, er et godt utbygd kraftnett, som kan få fornybare energikilder til å spille på lag, helt nødvendig.

Les også