trebroer
Det er nå ett år siden Leonardo da Vinci bru ble åpnet og tiden var inne for en ettårsbefaring av konstruksjonen. Formålet var å registrere eventuelle feil og mangler som kommer til syne etter en viss tid og som kan være reklamasjonsgrunn eller krever utbedringstiltak.
Vi nærmet oss selvfølgelig broen med en viss spenning etter å ha lest Teknisk Ukeblads reportasje "Tåler ikke regn" i nr. 38/02. Riktignok var vi kjent med litt oppsprekking av de massive limtrebuene fra i våres og i sommer, men det er jo helt normalt for store, massive tretverrsnitt - det er jo tross alt ikke et møbel vi har med å gjøre. Men siden det var omtalt i TU, regnet vi jo med at det i det siste var oppstått betydelig større sprekker.
I løpet av befaringen registrerte vi en del småfeil og mangler - som det jo alltid vil være. Det mest bemerkelsesverdige var faktisk at voksimpregneringen hadde holdt så godt som den hadde, og fremfor alt at de massive limtretverrsnittene var så lite oppsprukket som de var. I så store tverrsnitt unngår man ikke en viss oppsprekking. Så egentlig ligger ikke det sensasjonelle i at det har oppstått sprekker i buene til Leonardo da Vinci bru, men derimot i at det er så lite oppsprekking.
Sprekker på oversiden av buen vil imidlertid samle vann og dermed representere angrepspunkter for råte og nedbrytning av trevirke over tid. Det må vi nok gjøre noe med selv om også det indre av limtretverrsnittet er gitt en råtehemmende impregnering. Dette er imidlertid ikke noe akutt problem.
Leonardo da Vinci bru er en vakker og spesiell bro som avviker vesentlig fra den måten vi vanligvis bygger moderne trebroer på. For å oppnå en ønsket levetid på hundre år på en åpen bærekonstruksjon som er utsatt for vær og vind, anser vi det nødvendig å impregnere med kreosotolje. Foruten å lage gode detaljer, bør det i tillegg legges beslag på oversiden av buer og bjelker. Leonardo da Vinci bru representerer et forsøk på å tenke nytt med hensyn til impregnering og trebeskyttelse. Så langt har impregneringen fungert meget bra.
Tormod Dyken og Morten Wright Hansen,
Statens vegvesen
