Turbinene har gjort vind til havs om til ren kraft på land siden tidlig på 90-tallet, men i årene som kommer vil de bli demontert etter tur. Og i takt med at de eldste tas ned, tårner nye miljøproblemer seg opp. Fram mot 2040 dreier det seg om opptil 20.000 turbinblader som kan bli gravd ned eller brent, fordi det – så langt – ikke finnes krav om å materialgjenvinne dem.
– Det er en fare for at vi, i forsøket på å la vindkraften løse viktige klimautfordringer, har skapt oss noen nye og enda større ressursutfordringer, sier Pankaj Ravindra Gode
Velger de verste løsningene
Gode har en fersk doktorgrad fra NTNUs Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse. Arbeidet hans er en del av North Wind og handler om hvordan sirkulær økonomi best mulig kan innføres i havvindindustrien.
I en ny studie viser han og førsteamanuensis Øyvind Bjørgum hvordan bransjen velger vekk bærekraftige, sirkulære løsninger som gjenvinning og ombruk. I stedet velger de den enkleste, billigste og mest miljøskadelige utveien — som deponering og forbrenning.
– Deponier er det største problemet fordi vi kaster vekk enormt med gjenvinnbare, ombrukbare og verdifulle materialer. Deponiene legger også beslag på store områder som blir ubrukelige til for eksempel landbruk.
Hindringer og løsninger
Studien bygger på intervjuer med 21 aktører fra hele verdikjeden. Den peker på hva som kan drive industrien i sirkulær retning, hva som hindrer den, og på tiltak som kan gjøre at hindrene overvinnes.
Vindturbiner tas vanligvis ut av drift etter 20–25 år, som gjerne er levetiden nedfelt i kontraktene. Noen kan operere lenger, men det avhenger av regelverk, miljøforhold og vedlikehold. Rundt 85 prosent av delene i en vindturbin kan materialgjenvinnes eller brukes igjen. Unntaket er turbinbladene. De lages av komposittmaterialer som gjør dem både lette og svært sterke. Den innfløkte sammensetningen gjør dem vanskelige å gjenbruke eller ombruke. Derfor er deponering blitt løsningen.
Gravplass for turbinblader
Det var skrekkbilder fra et kommunalt deponi i Casper, Wyoming i USA som fikk alarmen til å gå i 2020.
Nyhets- og markedsdatabyrået Bloomberg beskrev deponiet som et siste hvilested for vindturbinblader som «minner om blekede hvalbein som ligger tett inntil hverandre».
Nå er turen kommet til havvindturbinene. Verdens første offshore vindpark, Vindeby i Danmark, åpnet i 1991. Det er tidligere anslått at rundt 1800 havvindturbiner blir avviklet i Europa de neste fire årene. Mot år 2040 kan tallet øke til nesten 20 000.
– Håndtering av turbinblader er en reell utfordring, sier Marthe Michelsen Bottéri, som er kommunikasjonsansvarlig i Havvind Norge.
Hun sier at både industrien og forskningsmiljøer jobber aktivt med dette og viser til selskapet Gjenkraft. De har utviklet teknologi for å gjenvinne og ombruke materialer som glass- og karbonfiber. Også Equinor samarbeider med selskaper som jobber med sirkulære løsninger og gjenbruk av komposittavfall.
– Det stemmer nok også dessverre at ikke alle selskaper jobber med sirkulære løsninger, sier Bottéri.
Stiller krav for bedre løsninger
Per nå gjelder utfordringene først og fremst utenlandske og europeiske parker. Norges første havvindpark, Hywind Tampen, åpnet først i 2023. Sørlige Nordsjø II er tildelt, mens Utsira Nord er utlyst. I tillegg utredes 20 andre havvindområder.
.png){kind=logo}
– Vi har stilt krav i prekvalifiseringskriteriene for Sørlige Nordsjø II og i de kvalitative kriteriene for Utsira Nord om at søker må fremlegge en prosjektplan, sier Henrik Hoel, senior kommunikasjonsrådgiver i Energidepartementet.
– Planen må beskrive planlagte tiltak knyttet til avfallshåndtering, potensialet for materialgjenvinning og ombruk. Ved å stille krav kan vi bidra til å drive frem bedre løsninger, sier han
Flere vindparker, større turbinblader
Det bygges stadig flere havvindparker i verden. Turbinene blir større. Neste generasjons rotorer vil ha en diameter på 310 meter, som er like langt som tre fotballbaner. Nå bygger og tester Kina havvindturbiner med tårn som er 200 meter høye.
Flere hundre tonn stål, kompositter, betong, kobber og aluminium går med til å bygge én eneste turbin. I tillegg kommer sjeldne jordmetaller som neodymium, praseodymium, dysprosium, og terbium.
Etter endt tjeneste fraktes turbinbladene i land. Tusenvis av kilometer med kabler for milliarder av kroner ligger allerede forlatt og begravd igjen på havbunnen. Samtidig som vi belaster miljøet tungt, fortsetter vi å tape store mengder verdifulle materialer.
Metaller er stormaktspolitikk
Sjeldne jordarter brukes i mobiltelefoner, harddisker, og flatskjermer, i el-bilene våre og i vindturbiner. Knappheten er blitt stormaktspolitikk. En del av disse metallene finnes ikke i Europa. Kina har store mengder og nærmest monopol på handelen.
En av informantene i NTNU-studien spør hva som skjer hvis Kina slutter å forsyne oss med disse sjeldne metallene. Og svarer selv:
– Da vil teknologien vår slutte å virke. Det er et alvorlig, geopolitisk problem.
Forbud – i enkelte land
– En av de store bremseklossene for sirkulærøkonomi er at lovgivningen varierer fra land til land, påpeker en aktør i NTNU-studien.
I Tyskland, Finland, Østerrike og Nederland er deponering forbudt. Noen løser dette ved å frakte utrangerte turbinblader til land der de kan graves ned. Storbritannia og Frankrike har blant de høyeste konsentrasjonene av deponier i Europa.
Et EU-forbud er ikke på plass – ennå. Et særnorsk forbud mot deponering eller brenning er ikke noe tema i Energidepartementet.
– Bransjen er internasjonal, og teknologier for gjenvinning og ombruk utvikles i stor grad i et europeisk og globalt marked. På avfall har Norge i stor grad felles regler med EU. Det er naturlig at denne utfordringen primært løses gjennom felleseuropeisk regelverk, sier Hoel.
NTNU-forsker Pankaj Ravindra Gode mener et EU-forbud vil kunne hindre aktører i å eksportere problemene.
– Det ville skape like konkurransevilkår, der reglene er like for alle og ingen kan omgå systemet, sier han.
Hvor grønt?
Hvor grønn og bærekraftig er vindkraften egentlig, når tusenvis av tonn uhåndterlig avfall kan bli gravd ned eller brent opp – hvert år fremover?
– Vindkraft på land og til havs anses som grønn energikilde fordi den har svært lave klimagassutslipp i drift og et betydelig lavere samlet klimaavtrykk enn fossile alternativer. Samtidig er det viktig å fortsette å jobbe med forbedring av ressursbruk og avfallshåndtering, sier Hoel.
Bottéri i Havvind Norge sier at et viktig poeng for industrien er at mye av klimaeffekten ligger i utslippsreduksjonene som fornybar energi gir over flere tiår.
– Samtidig må industrien selvfølgelig håndtere materialstrømmene på en ansvarlig måte gjennom hele livsløpet, sier hun.
Artikkelen ble først publisert på Gemini.no
Forsvarsministeren bekrefter: Norsk-britisk tokt for å stoppe russiske ubåter
