Spenningsproblemer på Senja

Når fiskebruket trenger strøm, senker Jimmy gulvvarmen

Kapasiteten på strømnettet er sprengt flere steder på Senja. Fisker Jimmy Tøllefsen styrer nå strømforbruket sitt etter behovet til hjørnesteinsbedriften.

Husøya er forsynt med strøm gjennom en kabel fra land. Kapasiteten er på bristepunktet, og både folk og fiskeindustri merker spenningsproblemene godt. Nå skal de prøve å bedre problemet ved å bruke ny teknologi til å dele på strømmen.

Kapasiteten på strømnettet er sprengt flere steder på Senja. Fisker Jimmy Tøllefsen styrer nå strømforbruket sitt etter behovet til hjørnesteinsbedriften.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

– Fiskebruket starter dagen i 8-9-tida. Da kan vi fyre før klokka sju og så skru ned temperaturen, sier Jimmy Tøllefsen.

Han er fisker og bor på Husøya utenfor Senja. Den lille øya har strømkabel fra land som skal dekke behovet til nesten 300 innbyggere og et stort fiskebruk med stadig flere elektriske roboter og maskiner. Kapasiteten er stadig mer presset.

– Linjenettet er dårlig, og vi opplever spenningsutfordringer og utfall. Vi har roboter og mange andre maskiner som egentlig er en pc inni, så et strømbrudd koster oss enormt. Det tar langt tid å starte maskinene på nytt, og noen ganger gjør dårlig spenning at dyre komponenter ryker. Da må vi ha teknikere opp fra Tyskland for å reparere dem, og hele produksjonen stopper opp, sier Rita Karlsen, adm.direktør i sjømatkonsernet Brødrene Karlsen AS. 

Les også

Batteri som back-up

Derfor ble bedriften en ivrig samarbeidspartner da Troms Kraft Nett ønsket å teste ut fremtidens energisystem nettopp på Husøya og i Senjahopen. En del av løsningen for fiskebruket kan være solceller og batteri.

Daglig leder Rita Karlsen i det nye industribygget til Brødrene Karlsen AS på Husøy. Utvidelse og modernisering gjør bedriften mye mer avhengig av stabil krafttilgang. Foto: Torgeir Bråthen

– Da kan vi lagre strøm på batterier og ta ned toppene på strømforbruket vårt, og samtidig ha det som en back-up. Taket vårt har stort areal med plass til mange solceller, sier Rita Karlsen. 

Mangel på strøm og nettkapasitet er et problem på hele Senja, særlig nord på øya. Karlsen forteller at nye bedrifter har ønsket å etablere seg, men har måttet gi opp på grunn av strømmen.

– Nå finnes det kanskje en løsning. Vi er en prøvekanin for hva man kan få til i stor skala. Det er spennende, sier Karlsen.

Dårlig spenning gjør at dyre komponenter ryker. Da må vi ha teknikere opp fra Tyskland for å reparere dem, og hele produksjonen stopper opp.

Rita Karlsen, adm.dir. i Brødrene Karlsen AS
Husøya er både vakker og inntektsbringende. Fiskeindustrien har vokst kraftig, og det gir voksesmerter i strømnettet. Foto: Berit Kristoffersen, UiT

Fiskeindustrien blir elektrisk

– Utfordringen på Senja er den samme som i mange andre deler av landet: et aldrende kraftnett som sliter med å henge tritt med etterspørselen etter energi, sier leder for Senja-prosjektet, Trond Are Bjørnvold i Troms Kraft nett.

– Senja har en enorm vekst i industrien, særlig sjømatindustrien. De har store produksjonslinjer, frysere, kjøleanlegg, og el-trucker skal lades. Man ser også for seg at selve fiskeflåten skal elektrifiseres, og de store fôrflåtene i oppdretten skal også vekk fra diesel, sier Bjørnvold.

Prosjektleder Trond Are Bjørnvold i Troms Kraft Nett. Foto: Marius Fiskum

I Norge er det strømkundene som betaler for utbygging av linjer og kabler, gjennom nettleia. Bjørnvold tror ikke man bare kan bygge seg ut av utfordringene.

– Kabler og linjer er dyrt. Man må få smartere systemer for å utnytte linjene bedre. Det er best for alle, sier Bjørnvold. 

Vil betale for å «låne» strøm av Jimmy

I Senja-prosjektet er Brødrene Karlsen og hjørnesteinsbedriften Nergård i Senjahopen to av de viktigste brikkene. Bjørnvold sier at det er aktuelt å prøve såkalt laststyring både hos Tøllefsen og hos bedriftene. Det innebærer at nettselskapet får mulighet til å styre noen enheter hos kunden. 

– Da snakker vi om laster som ikke går ut over produksjon eller komfort. Varmtvannstank og kjølerom kan for eksempel være av i korte perioder uten at man merker det. Om varmtvannet er varmet opp klokken sju eller ni merkes ikke, sier Bjørnvold. 

Da må man også lage et marked så fleksible kunder kan få betalt for dette.

– På sikt er tanken at Jimmy kan tilby sin fleksibilitet i et lokalt marked, der nettselskapet kjøper den fleksibiliteten og får lov til å styre. 

Gulvvarmen sto på hele døgnet

– Jeg bruker telefonen som styringsenhet, og regulerer varmekabler og varmtvannstanken etter behovet i nettet. Jeg ble spurt om jeg kunne regulere badegulvet, men jeg koblet til to gulv ekstra når jeg først hadde muligheten, sier Tøllefsen.

Før han ble med i prosjektet sto gulvvarmen på hele tiden.

– Nå er gulvet varmt når vi er våkne og ikke når vi sover. Det kan også justeres ned på midt på dagen. Det vises på strømregninga og komforten er ikke dårligere. Dattera mi syntes det ble litt kjølig i starten, men vi prøver og lærer, og nå har vi funnet ut når vi skal senke og skru opp varmen, sier Tøllefsen. 

Installatør Tor Skoglund og Jimmy Tøllefsen studerer appen hvor Tøllefsen kan se og regulere strømforbruket sitt i sanntid. Foto: Ishavskraft

Han er den første av mange privatkunder som skal kunne bli med i prosjektet. I prøveperioden har forskerne tilgang til å følge med på Tøllefsens strømforbruk. 

–  Det blir spennende å se etter vinteren hvilken effekt det har hatt. Hvis folk lærer å spare strøm selv, og kan gjøre det frivillig uten at det går ut over noe, så tror jeg det en lettere vei å gå. Kanskje blir det slik at strømmen blir dyrere på enkelte tider av døgnet, og da er det greit å kunne senke forbruket, sier Tøllefsen

Han jobber til daglig på fiskebåt og tror det var tilfeldig at nettopp han ble spurt.

– Men jeg svarer ja til det meste og synes det er artig å prøve ting. I disse miljøtider må man prøve å spare på forskjellige måter, og hvis alle gjør litt, så monner det. 

Les også

Bruker huset som laboratorium

Matteo Chiesa, professor i materialteknologi ved Universitetet i Tromsø, er full av lovord:

– Jimmy har egentlig stilt huset sitt til disposisjon som laboratorium. Han sprer budskapet og åpner huset sitt så andre kan se hvordan det fungerer. Det er det beste som kunne skjedd. Hadde vi måtte bygge opp et laboratorium, hadde vi snakket helt andre kostnader. Og Jimmy kommuniserer dette bedre enn universitetsfolk klarer, sier Chiesa.

Jimmy kommuniserer dette bedre enn universitetsfolk klarer.

Matteo Chiesa, professor

Forskerne ønsker å ha befolkningen på Husøya og Senjahopen med på laget for å løse strømproblemet uten kostbare nye kabler. De holder bygdemøter om energi og er ute i skolene.

– Det er helt fantastisk hvordan folk er med på dette. Dette er folk som opplever et problem og vil ha løsninger. Det vi opplever på Senja er helt motsatt av den motstanden vi ser mot vindkraft i Norge. Der tror jeg ikke man har gjort et godt nok forarbeid, sier Chiesa. 

Når både båter og oppdrettsanlegg blir elektriske, utfordrer det strømnettet på øyer og langs kysten. Professor Matteo Chiesa og kaptein Øystein Angelsen ser på batteriene ombord i hybridbåten «Angelsen Senior» i Flakstad i Lofoten. Foto: Berit Kristoffersen, UiT

Senja kan bli nyttig for hele verden

Én tilbakemelding fra innbyggerne på Senja er at de vil lære mer om solenergi.

– Solenergi kan være en måte å redusere strømkostnader på, uten store teknisk inngrep. Men det kan ikke være den eneste løsningen. I fjor var det for eksempel mange strømavbrudd på julaften, og da har man ikke mye sol på Senja, sier Chiesa.

Vindressursene er der, men kanskje trenger vi ikke så veldig mye mer kraft.

Matteo Chiesa, professor ved UiT

– Hva med vindkraft?

– Vindressursene er der, men kanskje trenger vi ikke så veldig mye mer kraft. Hovedprosjektet er å utnytte det vi har bedre. Hvorfor skal varmekabler stå på fullt i en periode med stort behov for strøm? Man kan slå dem av, og gulvet vil holde seg varmt i flere timer. Det finnes nok energi om man deler på den, sier Chiesa. 

Han tror at om man lykkes på Senja, kan det gi verdifull kunnskap for øysamfunn over hele verden.

– Det nærmeste eksempelet er Lofoten. Men både USA og Canada vil ha nytte av denne måten å tenke på. Og tenk på alle øyene utenfor Hellas, de har akkurat samme type problem som Senja, sier Chiesa.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå