OVE SOLESVIK
er teknologiutsending i Boston
Ove.Solesvik@ntc.no
Sentrale kilder i USAs National Science Foundation forventer at det globale markedet for nanoteknologi vil være på 1000 milliarder dollar innen 10-20 år.
Begrepet nanoteknologi er blitt veldig populært og brukes i dag for å beskrive mange typer forskning hvor fellesnevneren er at de karakteristiske dimensjonene er mindre enn 1000 nanometer. Men likevel,1000 milliarder dollar er et vanvittig og nesten ufattelig høyt tall, og vi skjønner at nanoteknologi vil ble et viktig element i et bredt spekter av fremtidens produkter og prosesser. De mest nærliggende anvendelsene ser vi innen kjemi, elektronikk og farmasi, men det vil også vokse fram nye tverrfaglige områder.
Langsiktig forskning
På lik linje med Europa og Japan satser USA kraftig på nanoteknologiforskning. For 2003 er USAs offentlige forskningsbudsjett for nanoteknologi hele 710 millioner dollar. Det arbeides nå aktivt med å lovfeste et "National Nanotechnology Research Program" for å sikre langsiktig forskning og for å bygge opp en ny generasjon av fagpersoner. Det synes å være bred enighet om at en sterk satsing på nanoteknologi vil være viktig for USAs rolle som en ledende industrinasjon.
Vi ser og hører om mange spennende og utrolige muligheter innen nanoteknologi. Et eksempel er MITs nye "Institute for Soldier Nanotechnology". Her snakkes det om fremtidens supersoldat med en uniform som, ved hjelp av nanoteknologi, vil være supersterk og beskytte mot kuler og biologiske våpen. Et viktig element i denne satsingen er bruk av elektroaktive polymerer som kan bevege seg og forandre form styrt av et elektrisk signal. De kalles molekylære muskler, og man spekulerer i at de kan utvikles til en kunstige muskler 100 ganger sterkere enn dem mennesker er utstyrt med fra naturens side.
Studietur
Jeg har oppfattet at Norges forskningsråd og norske universiteter er enige om at nanoteknologi er et viktig satsingsområde, og forhåpentligvis vil det i de kommende år bevilges betydelige midler til dette spennende tverrfaglige forskningsfeltet. I dette perspektivet er det også viktig å tenke på hvordan Norge skal bygge opp undervisning og rekruttere gode hoder til nanoteknologiområdet. Trenger vi et eget institutt for nanoteknologi? Eller er dette feltet så bredt at vi trenger flere institutter med hvert sitt fokusområde. I så fall, hvordan skal det organiseres og lokaliseres? Og hvordan skal vi sikre tilstrekkelig bredde, men likevel nok fokus til at vi kan levere kvalitet?
Når Eksportrådet 1.-6. desember i år arrangerer en studietur innen nanoteknologi, vil vi forsøke å sette søkelys på disse spørsmålene. Vi vil bl.a. besøke Albany Nanotech Center ( www.albanynanotech.org) knyttet til University of Albany, NY, hvor det nylig er etablert en "School of Nanoscience and Nanotechnology (SNAN)".
SNAN skal være en akademisk paraplyorganisasjon som skal overvåke, koordinere og promotere universitetets utvikling av undervisningstilbud og kompetanse innen de tverrfaglige områdene som går under fellesbetegnelsen som nanoteknologi og avansert materialteknologi.
Skolens curriculum (både Master og Ph.D program) integrerer etablerte fagområder som fysikk, kjemi, IT og biologi med den nye nanoteknologien, og det legges stor vekt på nære samarbeidsrelasjoner med de eksisterende akademiske instituttene ved universitetet. Albany Nanotech Center er sterk på internasjonal nettverksbygging og samarbeid, og vi håper dette besøket kan stimulere til akselerert utvikling av de norske nanotekologiinitiativene.
