Nanoteknologi i praksis

STEIN IVAR HANSEN

er teknologiutsending i Boston

stein.hansen@ntc.no

@brd1:I NORD-AMERIKA HAR det de siste årene vært en kraftig og økende aktivitet i konferanser med nanoteknologi som tema. Nylig gikk den fjerde årlige konferansen om BioMEMS og nanoteknologi av stabelen i Washington D.C. Den tydelige utviklingen her er at de tidligere så atskilte fagområdene biomedisin, MEMS og nanoteknologi nå smelter sammen og resulterer i håndfaste, kommersialiserbare produkter.

Utviklingen er mer gledelig enn uventet, spesielt siden flere oppstartsfirmaer nå lanserer prototyper for kliniske prøver basert på ferske forskningsarbeider. Ved denne konferansen ble det presentert fremtidige produkter som strakk seg fra MEMS-implantater for retinastimulering hos blinde personer til diagnostisering på basis av manipulering av enkeltceller og interaksjoner på molekylnivå Bioinformatikk ble også gitt oppmerksomhet ved konferansen. I dette tilfellet var det linket mot interaksjonen mellom nanoteknologi og bioinformatikk for å håndtere store mengder informasjon og for å beregne komplekse systemer fra DNA-nivåmodeller til makromodeller av sykdomsutbredelser.

Offentlige midler

Den kraftige utviklingen innen nanoteknologisektoren i USA sees på av mange som et resultat av Clinton-administrasjonens "National Nanotechnology Initiative". Dette programmet har gitt betydelig kapitalinnsprøytning til forskning og utvikling i USA, budsjettforslag for 2004 er på hele 847 millioner dollar.

Resultatet av støtten er i ferd med å vise seg. Nanoteknologi utgjør et sterkt voksende forretningsfelt i USA med en forventet omsetning på 385 millioner dollar i år. Ifølge analytikerfirmaet Consulting Resources Corporation (CRC) i Lexington, Massachusetts, forventes markedet å stige til 3,5 milliarder dollar i 2008 og videre til hele 20 milliarder i 2013. Den mest signifikante økningen forventes på nanoteknologibaserte biomaterialer, katalysatorer samt innen diagnostikk og elektroniske systemer. I høyteknologisektoren på østkysten av USA er det spesielt interessant å se koblingen mellom de nye nanoselskapene og den mer etablerte farmasøytiske og (bio)medisinske industrien. Denne koblingen har langt på vei skapt en egen bio-nanosektor innen nanoteknologi, og betydelige midler blir ledet til forskningsmiljøene ved for eksempel Harvard og MIT.

Vekst

Mye av fremgangen skyldes mindre oppstartsfirmaer dannet ved de store forskningsinstitusjonene på bakgrunn av forskning utført der. Dette er firmaer som i neste omgang gjerne inngår samarbeidsavtaler med globale aktører innen tradisjonelle forretningsområder. Slik følger veksten for selskapene involvert i nanoteknologi et mønster sett flere ganger de siste par tiårene innen teknologisektoren.

Selv om noen amerikanske analytikere advarer mot generering av "hype" og mulighetene for en ny ballongeffekt som i dotcom-tilfellet på 90-tallet, går utviklingen uvilkårlig mot at mikro-/nanoteknologi vil bli inkorporert som en grunnleggende byggeblokk for en rekke produkt- og forretningsområder. Dette er kanskje den meldingen som fanges tydeligst opp fra de mange konferansene rundt temaet.