Til høsten bør norsk industri få anledning til å søke fra en frisk pott på over 30 millioner kroner for 2005 til nano-relaterte FoU-prosjekter.
Betingelsen er at Forskningsrådet får tilslag på sine forslag til budsjettvekst. Dette blir i så fall første gang industrien får penger fra Forskningsrådet til å utvikle produkter basert på nanoteknologi.
Beløpet er en del av en foreslått budsjettvekst på 42 millioner kroner, som kommer på toppen av de 74 millioner kronene som allerede er delt ut for 2005 gjennom forskningsprogrammet Nanomat til nano-relatert forskning og utvikling av nye funksjonelle materialer.
Programmet løper foreløpig fram til 2006, og skal sørge for at mer enn en kvart milliard kroner kommer nano-forskningen til gode. Utvidelse av programperioden frem til og med 2011 planlegges.
– Om vi får den tilleggsbevilgningen som vi har bedt om, blir det godt nytt for norsk industri. Vi håper da de griper anledningen til å søke fra midlene allerede til høsten, sier programkoordinator og spesialrådgiver Dag Høvik hos Forskningsrådet.
Vellykket nano-konferanse
Forskningsrådets program Nanomat fikk et internasjonalt «gjennombrudd» med den vellykkede konferansen i forrige uke.
Nærmere 170 tilhørere fikk oppleve inspirerende innlegg fra 24 norske og internasjonale størrelser innen nanoforskning. Med nobelprisvinner Sir Harry Kroto i spissen for foredragsholderne ble et lydhørt publikum informert om mulighetene og det aller siste om nanoteknologi.
- Jeg er meget godt fornøyd, og føler at det internasjonale forskningsmiljøet nå for alvor har lagt merke til at vi har kommet godt i gang med forskningen innen nanoteknologi og nye materialer også i Norge, sier Høvik. Han forteller at flere av de internasjonale innlederne var overrasket over å treffe så mange av sine kollegaer på konferansen.
Blant tilhørerne var det en liten, men betydningsfull representasjon fra industrien. - Disse er svært viktige for oss. Til den neste konferansen i 2005 kommer vi til å jobbe spesielt aktivt for å involvere de industrielle brukerne enda mer, sier Høvik. - Vi kommer til å samarbeide med bransjeorganisasjonene for å nå best mulig ut til de aktuelle brukerne. Vi skal være katalysatoren for å involvere industrien.
Også det internasjonale samarbeidet tar seg opp. I tillegg til de enkelte forskergruppenes prosjekter, er Forskningsrådet er allerede tungt inne i ERA Net prosjektet ENMat-SSA i EUs 6. rammeprogram.
Slike ERA Net-prosjekter dreier seg om samarbeide mellom de enkelte lands forskningsråd, og ENMat-SSA handler om forskning innenfor materialteknologi. Nå har Høvik og Forskningsrådet blitt bedt om at Norge også skal deltar med Nanomat samme nivå innenfor ytterligere to ERA Net-prosjekter: Et som retter seg mot nanoteknologi spesielt, og et som omhandler nano- og mikroteknologi.
- Dette er svært interessant både for norsk forskning og industri, understreker han.
Etisk diskusjon
Konserndirektør Unni Steinsmo i Sintef Materialer og kjemi oppsummerte i sitt avslutningsforedrag på Nanomat-konferansen at foredragsholderne blant annet hadde gitt klare definisjoner på hva nanoteknologi egentlig er.
Nano er blitt et «buzzword» som stadig flere henger seg på, noe professor Thomas Ebbesen advarte mot. Professor Uzi Landmann fra Georgia Tech Institute i USA formulerte at «Small is different». Begge understreket at nanoteknologi er området der det oppstår muligheter som ikke er til stede ved andre forhold eller skalaer.
De fleste foredragsholderne pekte på at virkningene av nanoforskning og -teknologi allerede har penetrert hverdagslivet til folk flest og kommer til å få en stor samfunnsmessig betydning. Ebbesen benyttet også anledningen til å advare mot å la teknologipessimistene få ta overhånd og mytedannelser i kjølvannet av populære science fiction-romaner.
- Vi har allerede sett antydninger til det etter Michael Crichtons bok Prey, der en del totalt urealistiske skrekkscenarier setter støkk i leserne. Derfor må vi teknologer komme tidlig på banen og sette premissene for den etiske diskusjonen, oppfordrer han.
Suksessfaktor
Statssekretær Helle Hammer i Nærings- og handelsdepartementet understreket at etablering av nye forretningsområder er det viktigste suksesskriteriet for nanoforskningen. Hun understreket at regjeringen så vel som Stortinget er opptatt av mulighetene som ligger innenfor dette feltet, og viste til at Norge trenger nye satsingsområder etter hvert som oljealderen går mot slutten.
Professor Johan Sjøblom ved NTNU pekte for øvrig på de store mulighetene som olje- og gassutvinnerne så vel som industrien har for økt verdiskaping ved å satse på materialteknologi i nanoskala.
Styreformann Tim Harper i spanske CMP Cientifica understreket at politikernes rolle er å regulere forholdene for anvendelsene og sluttbrukerne, men advarte mot å legge store føringer for selve teknologiutviklingen. Også han var opptatt av å fokusere sterkt på de etiske aspektene.
