Nano renser og reparerer

Men Dick Feynman var først. I 1959...

Professor Feynman forsket på miniatyrisering gjennom hele 50-tallet, ved California Institute of Techology - hederskronte Caltech.

I 1959 holdt han et bejublet foredrag om fremtiden. Den ville - sa Feynman og salen klappet - kunne by på bittesmå hjelpere; bærere av medisiner i blodstrømmen, bittesmå elektroniske strukturer, gjennomsiktige hinner med uante tekniske muligheter.

McLellans minimotor

Den amerikanske ingeniøren Bill McLellan hadde lest et referat av Feynmans foredrag i bladet Engineeering & Science, og forbannet seg på at han skulle klare å bygge Feynmans minimotor. Han brukte ett år på det.

Som ledere brukte han kobbetråd som han rullet ultratynn mellom to plater av mikroskopglass, jernrotoren ble slipt ned til et par menneskehårs diameter - og motoren gikk. Den sto utstilt utenfor Feynmans gamle kontor på Caltech i mange år. Så hvem sa at intet er nytt under solen?

Rensende hinne

Pilkingtons prisbelønnede glass har en femten nanometer tynn hinne av titanoksid. Den ligger utenpå glasset og er så tynn at du kan se gjennom den uten forstyrrelser. Hinnen skaper en fotokatalyttisk reaksjon i smuss og partikler som slår seg ned på den. Partiklene går delvis i oppløsning, og så fort det regner (eller du går en tur med hageslangen) så skylles de vekk.

Ingen rensemidler, ingen forurensning. Feynmans hinne er et faktum.

Men det Pilkington ikke gjorde, var å legge klar muligheten for å sende et par mikrowatt gjennom hinnen. Hvorfor? For å avise vinduene.

Ideen er hermed publisert, fritt og franko selv om fortfatteren muligens kunne ha blitt supermillionær på ideen.

Mikrobærere doserer

Det Rice University på sin side har gjort, er å kle medisinske nanorør med en polariserende plast kalt PVP.

Plasten gjør rørene mekanisk løsbare i vann, og blod. Fordi de holder seg svevende i bærervæsken kan de transportere livsviktig medisin til områder/svulster og celler som trenger medisinen.

Rice håper at teknikken vil kunne endre cellegiftkurene slik at bare områder som skal påvirkes, blir utsatt for giften.

Dermed skulle kurene bli ufarlige for alt annet enn svulsten.