Nær nullvisjonen

– Vi strekker oss mot en nullvisjon, at ingen skal omkomme i norsk sivil luftfart, sier luftfartsdirektør Per-Arne Skogstad.

– Vi er svært nær det målet, som den eneste av transportformene i samferdselssektoren, men vi må hele tiden videreutvikle oss for å kunne nå det. Trafikken øker hele tiden, og da må flysikkerheten bli stadig bedre.

Nytt tilsyn

Luftfartstilsynet ble opprettet for et drøyt år siden. Tilsynet skulle raskt settes i stand til å stå på egne ben som fri og uavhengig tilsynsmyndighet, og bygge opp nye tilsynsområder, også i forhold til Luftfartsverket.

– Dette har vært en krevende oppgave, sukker Skogstad.

Ledere og tillitsvalgte i Luftfartstilsynet har tidligere gitt uttrykk for at alle saker bør løses på lavest mulig nivå i etaten. Der saken oppstår, bør den finne sin løsning. Dette er ikke bare fordelaktig, men at det faktisk også er intensjonen i hovedavtalens avsnitt om medbestemmelse.

På tvers

Luftfartstilsynet vil unngå at tradisjonelt forvaltningshierarki skal virke hemmende på samarbeidet, og forsøker å identifisere og beskrive viktige områder der man kan ta beslutninger på tvers av linjeorganisasjonen. Skogstad beskriver dette som «bobler mellom de vanlige boksene på kartet».

– Det er viktig å synliggjøre boblene og få aksept i hele organisasjonen for at en slik arbeidsmetode er ønskelig, sier han. Samtidig må det unngås at linjeledelsen går i oppløsning. I mange saker vil beslutninger via linjeledelsen være den vanlige metoden.

Luftfartstilsynet har startet et forsøk, der arbeidet organiseres slik at flygere og flyingeniører jobber i samme seksjon på området allmenflyging og luftsport. Prosjektet kom i gang på grunn av høye ulykkestall. Politikerne var spesielt opptatt av ulykkene med mikrofly.

Luftfartstilsynet så i tillegg et behov for sterkere fokusering av sikkerhet på grunnlag av stort antall rapporterte hendelser. I dag brukes betydelig større ressurser på tilsyn med allmennflyging og luftsport enn tidligere.