– Dette var tenkende mennesker med den samme intellektuelle kapasiteten som vi har i dag, sier professor Almut Schülke ved Kulturhistorisk museum til NTB.
Hun leder det nye EU-finansierte prosjektet Arche, som de neste årene skal samle og sammenligne funn og kunnskap fra fangstsamfunnene langs kysten av Europa mellom 12.000 og 2000 år før vår tidsregning.
Ti unge forskere fra flere europeiske land skal hjelpe hverandre med å tette kunnskapshull fra egne lands steinalderfunn. Det er nemlig stor forskjell blant landene på hva man faktisk har funnet. I Spania finnes det for eksempel mange intakte steinalderhuler langs kysten, med gode bevaringsmiljø for for eksempel beinredskaper.
– I Norge er veldig lite organisk materiale bevart på grunn av surt jordsmonn. Her i Norge er det mest gjenstander i stein som er funnet, og vi har tusenvis, om ikke hundretusenvis, av slike gjenstander, sier Schülke.
Oslo-helleristninger sentralt
Men norske steinaldermennesker var mest sannsynlig minst like kreative som våre forfedre lenger sør. Et tydelig eksempel på dette er helleristningene på Ekeberg i Oslo, som er rundt 5000 år gamle.
I sin tid var havnivået helt der oppe, og dette var trolig en skjermet bukt hvor datidens mennesker holdt til. Få meter unna dagens trikkeskinner ligger en bergvegg hvor de har fremstilt 13 figurer, deriblant elgdyr og hjort.
– Disse menneskene har reflektert rundt det man har sett og jaktet på. Man vet også at det å jakte på elg var ikke en dagligdags praksis på den tiden. Det ble ansett som en stor hendelse, påpeker professoren, som sier deres daglige føde stort sett kom fra sanking og fiske.
Norske steinaldermennesker brukte trolig også sine skaperferdigheter til ting som ikke utelukkende handlet om jakt og overlevelse.
– I Nord-Spania og Vest-Frankrike, for eksempel, er det mange bevarte funn som viser at det ble laget smykker av skjell som ble satt sammen til kjeder. De kan også ha vært sydd på plagg. Men ingenting slikt er bevart her i vår region. Derfor er steder som ristningene på Ekeberg viktig fordi det viser denne kreative siden ved disse menneskene.
Trues av klimaendringer
I området rundt Oslofjorden er andelen steinalderfunn eksepsjonelt høyt sammenlignet med land som Frankrike og Nord-Spania.
– Vi har funnet tusenvis av kystbosetninger fra steinalderen i Oslofjordområdet, på grunn av store utbyggingsprosjekter som utbygging av motorvei, toglinjer og infrastruktur, sier Schülke.
Mens kystlinjen har endret seg veldig her i nord, ligger det mange steinalderbosetninger i for eksempel Vest-Frankrike langs dagens kystlinje. Men i dag finnes det krefter der som truer denne unike kulturarven.
– Ikke bare naturlige krefter, men menneskeskapte, som klimakrisen med stigende havspeil, sier Schülke.
– Den kan føre til at boplasser fra steinalderen skylles bort.
Kan lære oss mer om bærekraft
Steinaldermenneskene hadde stor respekt for sin omverden, dyr og natur. De hadde trolig en form for religion og tro, noe som riktignok er umulig å bevise i dag, understreker Schülke.
.png){kind=logo}
Men forskerne tror at steinaldermenneskene anså sin omverden som levende, og at de så på dyr som likeverdige skapninger. Schülke sier at forskningsprosjektet også kan gi oss nyttig lærdom om vår egen fremtid og om bærekraft. Avtrykket steinaldermenneskene etterlot seg på kloden, er minimalt.
– Disse menneskene hadde sin måte å leve på som strakte seg over mange tusen år, uten at samfunnene endret seg stort. Det var en kontinuitet som ikke kan sammenlignes med dagens samfunn, som utvikler seg i en stor hastighet, sier hun.
– Derfor er det ekstra viktig å ta disse jeger-fisker-sankerne langs kysten på alvor, for å bedre kunne forstå hva som var deres motivasjon og drivkraft. De var tenkende mennesker som oss, men det er tydelig at deres behov for en slik rask utvikling vi ser i dagens samfunn, ikke har vært der på samme måte.
Forsvarsministeren om dronene over Norge: – Dette er overvåkingsdroner
