Gamle kassetter: I NRKs konverteringsrom står hylle på hylle med videospillere som brukes til å konvertere videoarkivet til filarkivet. (Bilde: ORV)

NRK

Nå skal alt NRK-innhold gjøres digitalt og søkbart

NRKS ARKIV

  • Frem til 2008 hadde NRK et båndarkiv på 170.000 timer. Det aller meste er egenproduksjon eller produsert for NRK.
  • NRK har som mål å gjøre mest mulig av dette tilgjengelig for publikum – så langt rettighetene rekker.
  • Hittil i år er mer enn 1000 programmer fra arkivet publisert på nrk.no. Dette er kun starten på et mangeårig prosjekt.

Fra slutten av 1933 har Norsk rikskringkasting vært vårt fremste elektroniske medium. Først som radio og fra slutten av 50-tallet også som fjernsyn.

Men selv om de har vært aldri så elektroniske, har de ikke vært digitale, selv om det skjedde mye tidligere på produksjonssiden enn på sendesiden.

Radio

Det finnes radioopptak helt tilbake til den tidlige tiden, men det er ikke så mye. Den gangen var det mekanisk gravering på plater som gjaldt.

Den store økningen i innhold kom i 1947/48 da lydbåndet gjorde sitt inntog.

Men bånd var kostbart, og helt frem til 90-tallet slettet man bånd for å bruke dem på nytt igjen.

Helt på begynnelsen av 90-tallet begynte digitale lydkassetter å overta for analoge lydbånd. I 1993/1994 startet NRK med digital lydbearbeiding og sending basert på servere i nettverk. Først på nyheter og etter hvert på alle lydopptak.

Digitaliseringen av hele radioarkivet begynte i 2000 i samarbeid med Nasjonalarkivet.

I løpet av høsten vil et nytt digitalt radioarkiv tas i bruk internt i NRK, også tilrettelagt for å dele innholdet med publikum så langt NRK har rettigheter for dette.

Les også: Han innførte du-formen på NRK

TV

NRK hadde prøvesendinger på fjernsyn fra 1954 helt frem til den offisielle åpningen i 1960.

I den tidlige tiden konsentrerte de seg om teknikk og distribusjon, så kun reportasjer tatt opp på film er bevart.

Opptaksutstyr for video var svært kostbart, og det tok tid før NRK kunne anskaffe sitt eget. To maskiner ble bestilt fra USA våren 1960, men ble sterkt skadet i transporten. De rakk akkurat å bli tatt i bruk til den offisielle åpningen av NRK Fjernsynet den 20. august 1960.

Båndopptak

Det var totommers videobånd som var stand­arden den gangen, men slike maskiner var eks­tremt kostbare. Båndene var også svært dyre. Derfor ble de dessverre i stor grad gjenbrukt, og svært mange opptak gikk tapt.

Det var en såkalt slettekomité som avgjorde skjebnen til hvert enkelt opptak i perioden fra seksti- til åttitallet.

Totoms bånd ble brukt i et par tiår, men fra 1978 kom entomsbåndet. Det var vesentlig billigere og gjorde det mulig å ta vare på mye mer av sendingene.

Heldigvis oppdaget NRK tidligere enn mange andre at noen båndtyper begynte å gå i oppløsning etter noen års lagring.

På slutten av 80-tallet startet en systematisk kopiering av gamle totoms opptak over til entoms.

På begynnelsen av 90-tallet var alle gamle totoms opptak sikkerhetskopiert.

Les også: Chromecast får innhold fra NRK og TV2

To tommer: Det originale analoge videofor­matet fra 60-tallet var to tommer brede bånd. ORV

Direkte

Knappheten på dyrt opptaksutstyr gjorde at svært mange av de tidlige NRK-sendingene ble sendt direkte.

Til og med «Den fjerde natte­vakt» av Falkberget ble sendt direkte som fjernsynsteater i prøvesendingsperioden, med pauser og det hele, slik at skuespillerne skulle få skifte og dekoren endres mellom scenene.

Denne sendingen ble sendt på radiolink til Danmarks Radio og tatt opp på videobånd i København, og er derfor bevart i arkivet.

Les også: Tre tjenester du bør slutte å betale for

Film

Film var viktig i fjernsynets barndom. Alle opptak utenfor studio ble gjort på film. Det ble brukt positiv film til nyheter og negativ til det mer kunstneriske. På nyhetsområdet var det daglig en kamp med tiden for å få filmen fremkalt­, klippet og lydlagt i tide til Dagsrevyen.

Det aller meste av filmopptakene ble gjort i sorthvitt, men fra 70-tallet kom fargene. Spesielt til dramaproduksjoner benyttet de fargefilm.

Men film har også et degraderingsproblem. Den er utsatt for det såkalte eddiksyndromet som bryter ned filmen til eddik.

Den beste kuren er å digitalisere filmen. Av de mellom 15 og 20.000 timene med film NRK har i arkivet står nå kun få prosent igjen å digitalisere.

Mye av filmarkivet er kopiert til videobånd tidligere, men for å sikre kvaliteten prøver man i størst mulig utstrekning å skanne originalopptakene.

Det fine med film er at oppløsningen er vesentlig bedre enn de gamle analoge sendeformatene var gode for. Med dagens HD-format kan opptakene komme mye mer til sin rett.

Les også: 4K er mer enn bare høy oppløsning

Digitalt

Selv om digitale fjernsynssendinger først ble enerådende i 2009, har digitale opptak og produksjon eksistert lenge.

OL på Lillehammer representerte også en teknisk fornyelse i NRK. Da tok man i bruk Digibeta som en av de aller første. Det forenklet arkiveringen og hevet kvaliteten.

Selv om man opererte med det som i dag kalles SD (Standarddefinisjon) på 720 ganger 576 punkter, er originalopptakene på formidable 270 Mbit/s. Da de ble lagret, ble de arkivert i 50 Mbit/s som også er tilstrekkelig for å bevare detaljer i bildet. Når SD-kvalitet kringkastes i dag, er den på rundt 2 Mbit/s.

Les også: Norske fysikere vil gjøre PC-oppstarten lynkjapp

På to skift: Det er en voldsom oppgave å gjøre NRKs enorme arkiv tilgjengelig for eget og publikums bruk. Her konverteres gamle digitale videokassetter til nye filer i hensiktsmessige formater og overføres til servere. Filene må også utstyres med metadata slik at de blir søkbare. ORV

Alle bånd er digitale

Det er lenge siden NRK skjønte av analoge bånd hadde liten verdi i fremtiden.

Allerede fra midten av 90-tallet ble innholdet på analoge bånd digitalisert og overført til digitale bånd. Det er disse båndene i form av Digibeta kassetter som nå overføres til nye formater, men utgangspunktet er utmerket.

Den nye programbanken, som NRK kaller det digitale fjernsynsarkivet, har to mål.

For det første er det et internt arkiv som alle NRK-medarbeidere har tilgang til i sanntid. Svært mange programmer på tv og radio kan på den måten enkelt bygge inn klipp av historisk verdi.

Det andre målet er å gjøre mest mulig av vår radio- og tv-historie tilgjengelig for publikum. Alt det tilgjengelige innholdet ligger på Akamais servere rundt om i landet.

Les også: Geir bygger noen av verdens beste høyttalere

Rettigheter

Det å gjøre innhold tilgjengelig på nettet, handler ikke bare om å ha det digitalisert. Det handler like mye om rettigheter.

Nesten alle programmer har en eller annen rettighetsproblematikk. Det gjelder nye programmer også, men NRK prøver å ha en minimum tilgjengelighet på 30 dager for sine nye produksjoner.

NRK har inngått en avtale med Norwaco, som er en overbyggende rettighetsorganisasjon med 34 medlemmer. På den måten kan alt innhold som er produsert av eller for NRK og sendt før 1997 legges ut på nrk.no.

Likevel er det NRK som må oppgi hvem som er med i programmet, slik at riktig person får kompensasjon.

Nyere innhold er underlagt en annen lovgivning. Her finner vi den største delen av arkivet, og da må rettighetene enn så lenge avklares på individuell basis. Det kan være en større jobb enn selve digitaliseringen.

Les også: Super-wifi rekker mange kilometer

Metadata

Digitalisering og rettigheter er ikke de eneste utfordringene for NRK når de skal lage et digitalt arkiv.

Alle filene som ikke har metadata må utstyres med det. Det betyr i noen tilfeller at de må konsultere pensjonister og andre som husker hva opptakene dreide seg om, hvem som var med, hvor det var og andre relevante opplysninger som trengs for å søke i innholdet.

I dag klarer de å legge inn data i rundt hundre programmer i uka. Håpet er å kunne automatisere denne jobben mye mer enn i dag på basis av fritekstfiler de har lagret sammen med programmene.

Hovedkilde: Arkivleder i NRK, Svein Prestvik

Les også:

Canal Digital lanserer arkiv med en ukes innhold fra TV2-kanalene

Denne appen kjenner igjen TV-serier  

10 tips til deg som bruker Spotify på mobilen