Mens danskene høster gode erfaringer fra verdens første installasjon av en superledende kraftoverføring, kommer amerikanerne med et enda større anlegg. Om fem år kan den nye teknologien basert på nedkjølte keramer konkurrere med konvensjonelle kabler av kobber og aluminium, håper ekspertene.
De nye anleggene er betydelig mindre i volum, og effekttapene i overføringene reduseres fra 10 prosent til praktisk talt null.
Amager
Danskene har investert ca 10 millioner kroner på en 30 meter lang superleder i Amager rett sør for København. Lederen er et keram som er frosset ned til rundt minus 200 grader celsius med flytende nitrogen. Her kan energiverket Elkraft kjøre opptil 2000 ampere (A) strøm på 130 kilovolt (kV). Dette er nok til å forsyne rundt 15.000 danske husholdninger med elektrisk kraft.
– Bortsett fra et par mindre barnesykdommer, har prosjektet forløpt etter forventningene siden vi satte strømmen på i mai i år, sier prosjektleder Dag Willén ved NKT Research til Teknisk Ukeblad.
De samarbeider med den danske superlederprodusenten NKT Cables, energiverkene Elkraft og Eltra pluss myndighetsorganet Energistyrelsen om prosjektet.
Amager-overføringen er et likestrømsprosjekt. Foreløpig ligger vekselstrømoverføringer via superledere litt lenger inn i framtida.
Detroit
I amerikanske Detroit skal det lokale energiverket forsyne 30.000 husstander med strøm fra den lokale substasjonen via en 120 meter lang superleder. Når strømmen settes på i november, blir overføringskapasiteten 100 megawatt (MW) over et spenningsnivå på 115 kV.
Kablene består av en godt isolert ledning der lederen er en hemmelig legering, avkjølt av flytende nitrogen til minus 213 grader celsius. Prosjektet koster rundt 50 millioner kroner. Superlederen veier beskjedne 110 kg, og erstatter rundt 12 tonn (!) kobberkabel i strekket.
Uten motstand
Superledere er betegnelsen på ledninger som i praksis ikke har noen motstand i det hele tatt. Vanlige ledermetaller, som kobber, har en viss spesifikk motstand, selv om ledningsevnen er høy. Når temperaturen senkes, synker også motstanden. Selv kobber blir superledende når temperaturen når ned mot det absolutte nullpunktet, minus 273,15 grader celsius.
Problemet er at med en gang det begynner å gå strøm i lederen, så øker også temperaturen og dermed motstanden igjen. Ved vekselstrøm dannes et megnetfelt, som også er med på å redusere de superledende egenskapene.
