Raudåte

Nå kan raudåten fiskes kommersielt - slik blir de nye reglene

Totalkvoten i år blir på 254.000 tonn.

Raudåte er maten til mange fiskeslag.
Raudåte er maten til mange fiskeslag. (Foto: Terje van der Meeren/Havforskningsinstituttet)

Totalkvoten i år blir på 254.000 tonn.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Raudåte er en planktontype som kan brukes til å framstille omega 3-kapsler, helsekost, dyrefôr og tilsetningsstoffer i mat. Hittil har det kun vært et prøvefiske etter arten i Norge, der selskapet Calanus har vært eneste aktør med konsesjon, men nå åpnes det for kommersielt fiske etter arten, heter det i en pressemelding fra Fiskeridepartementet. 

Totalkvoten for 2019 blir 254.000 tonn, hvorav 3000 tonn kan fiskes i kystnære områder.

– Jeg har valgt en forsiktig tilnærming i kvotefastsettelsen fordi raudåte er en nøkkelart i økosystemet, særlig i de mest kystnære områdene, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik i meldingen.

Fiskemat

Raudåtens rolle i økosystemet er som mat for en rekke viktige fiskebestander. Ung raudåte er den viktigste matressursen for fiskelarver langs kysten, og avgjørende for at fiskebestandene skal overleve, ifølge Havforskningsinstituttet (HI). Voksen raudåte er hovedføden til blant annet sild.

I Norskehavet, som er kjerneområdet, utgjør arten hovedmengden av dyreplanktonet. Det er også store mengder raudåte, også kalt rødåte og Calanus finmarchicus, i Barentshavet og andre norske havområder.

Raudåtebestanden er likevel så stor at et norsk fiskeri ikke vil utgjøre noe negativ effekt på bestanden. Totalforekomsten anslås å være 120 millioner tonn, som er 50 ganger mer enn gytebestanden av torsk.

«I følge HI lar det seg ikke påvise gjennom modellsimuleringer at et moderat norsk
raudåtefiske vil kunne ha noen negativ effekt på selve bestanden av raudåte totalt sett. Dette har sammenheng med at i forhold til de estimerte bestandsstørrelser av raudåte, så vil et norsk fiske innenfor realistiske rammer, nesten uansett utgjøre en svært liten andel», heter det i Fiskeridirektoratet sin forvaltningsplan.

Skeptiske fiskere

En del fiskere er skeptiske til å åpne for raudåtefiske, spesielt fordi fisket etter planktonet foregår med finmasket trål som øker risikoen for bifangst av fiskelarver og egg. 

«Bifangst av egg, larver og -yngel av ulike fiskearter vurderes pr. i dag som den største negative påvirkningsfaktoren på økosystemet. Norges Kystfiskarlag kan dermed naturlig nok ikke støtte et kommersielt fiske etter startfôret til fisk, fugler og marine pattedyr i havet, samt et fiske hvor bifangst av egg, larver og yngel vurderes som største negative faktor på økosystemet», skrev Norges Kystfiskarlag i sitt høringssvar til forvaltningsplan for raudåte.

Sintef er blant de som mener at en åpning for raudåtefiske kan bidra til betydelig vekst i fiskerinæringen.

Havforskningsinstituttet har også fulgt prøvefisket etter raudåte, som har pågått i flere år, og konkluderer med at bifangsten av egg og larver ikke har betydelig effekt på andre fiskeslag.

Slik blir de nye reglene

  • Det åpnes for at norske fartøy kan drive kommersiell høsting av raudåte.
  • Det åpnes for høsting i store deler av norsk jurisdiksjonsområde og i internasjonalt farvann i Norskehavet.
  • Totalkvoten for 2019 fastsettes til 254.000 tonn.
  • Det fastsettes en områdekvote på 3000 tonn som kan høstes i et kystnært område mellom grunnlinjen og 1000 meters dybdekvoten (indre område).
  • Det fastsettes ikke fartøykvoter.
  • Fartøy med driftsgrunnlag i andre fiskerier kan tildeles raudåtetråltillatelse som gir rett til å høste raudåte i området utenfor 1000 meters koten (ytre område).
  • Det lyses ut 10 avgrensede raudåtetråltillatelser som gir rett til høsting i indre område fram til og med 2029. Fem av disse lyses ut til fartøy med driftsgrunnlag i andre fiskerier (kategori 2). De fem øvrige lyses ut til fartøy eid av selskap som gis unntak fra aktivitetskravet i deltakerloven (kategori 1). Det er en forutsetning for tillatelse i kategori 1 at det legges til rette for videreforedling om bord på høstingsfartøyet eller på land i Norge. Fartøy i kategori 1 har ikke lov til å høste på andre bestander enn raudåte.
  • Calanus AS er i medhold av havressursloven § 66 tildelt en prøvetillatelse som gir rett til årlig høsting av 5000 tonn raudåte i kystnært område til og med 2022. Denne prøvetillatelsen berøres ikke av at det nå åpnes for kommersiell høsting.

Sintef: Herfra skal de forske på alt som rører seg på, under og i havet

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå