En måned etter at Norge mottok første P-8A Poseidon, har et av søsterflyene også ankommet landet.
«Ulabrand» (9584) landet nordfra på Evenes cirka klokka 08.15 fredag morgen etter nærmere ni timers flyging fra Boeing-fabrikken.
Dermed er to av de fem nye maritime patruljeflyene, som skal erstatte P-3 Orion og DA-20, mottatt.
Direkteflygning denne gang
Det første flyet som ble levert til Evenes 24. februar, «Viking» (9583), mellomlandet og overnattet på den kanadiske flystasjonen Greenwood i Nova Scotia. «Ulabrand» har derimot fløyet nonstop de rundt 6.700 kilometerne fra Boeing Field i Seattle, nordvest i USA.
Mellomlandinga sist skyldtes at det var ønskelig å gi seg selv litt ekstra sikkerhetsmargin, ettersom dette var første lengre flygning med norsk besetning i det som fortsatt er en ny flytype for Norge som fløy en ny rute til en ny base. På andre fergeflyging var Forsvaret åpenbart komfortable med å fly nonstop.
Prosjektledelsen i Forsvarsmateriell har overfor TU karakterisert P-8A som verdens beste maskin for anti-ubåtoperasjoner og maritim overvåkning. Et fly som vil sikre Norge en førsteklasses kapasitet for kontroll i det maritime domenet i lang tid fremover.
Viktig fly i dagens situasjon
Det var i mars 2017 at Norge bestilte fem Poseidon direkte fra USA via FMS-programmet («foreign military sales») med en kostnadsramme justert til 11,2 milliarder kroner.
Denne investeringa skal sikre Norge en betydelig økt evne innenfor maritim overvåking og anti-ubåtkrigføring, samt til å bygge situasjonsforståelse i norske nærområder.
Det første av de nye flyene landet på Evenes samme dag som Russland angrep Ukraina. Generalmajor Rolf Folland, mener at den sikkerhetspolitiske situasjonen kanskje gjør de norske overvåkingsflyene enda viktigere enn de har vært.
– Det har vært en viktig oppgave for oss i alle år å bygge et situasjonsbilde på ubåter som opererer i nordområdene, spesielt strategiske ubåter som kan bære atomvåpen. Den sikkerhetspolitiske situasjonen vi er oppi nå, aktualiserer jo det behovet enda mer, sa han til NTB i forbindelse med seremonien for «Viking» 1. mars.
Han kaller ikke flyet en revolusjon, men en bedre kapasitet. Den har høyere hastighet, lengre rekkevidde, utholdenhet og lastekapasitet – så man kan ha med seg bøyer, våpen og flere sensorer.
– Den er hakket skarpere på mange områder, men det er ikke noen helt ny måte å drive maritim overvåking på, sa Folland.
Ubåtjakt
Royal Air Force (RAF) mottok det siste av ni bestilte fly til Lossiemouth-basen 11. januar. Et av deres Poseidon MRA1 var på sitt første skarpe oppdrag i august 2020. Den gang handlet det om å skygge et russisk krigsskip med støtte fra et Eurofighter Typhoon.
I juli i fjor demonstrerte RAF at de er i ferd med å etablere anti-ubåtkapasitet med nyflyene, da de gjennomførte det første torpedoslippet, over Moray Firth like ved hjemmebasen i Skottland.
P-8A har kapasitet til å bære fem Mk 53-torpedoer internt. I tillegg kan det bære fire av Boeings egne kryssermissiler AGM-84D Harpoon-kryssermissiler under vingene. US Navy skjøt et Harpoon-missil fra P-8 i Europa for første gang på en øvelse i Norge 31. mai i fjor.
Etter det Teknisk Ukeblad er blitt fortalt, er det lite sannsynlig at Kongsberg-missilet NSM blir integrert på Poseidon. Heller ikke Sting Ray-torpedoene, som Norge har i dag, er integrert på flyet.
Derimot er det noen andre nye kapasiteter på vei: I stedet for at flyet må ned mot havoverflata for å angripe undervannsmål, vil det etter hvert være mulig for P-8A å slippe torpedoene fra en marsjhøyde på 30.000 fot.
Systemet kalles HAAWC («High Altitude Anti-submarine warfare weapon capability») og går ut på å utstyre Mk 54-torpedoene med vinger og styringssystem («Air Launch Accessory», ALA) som slippes av i det vannskorpa nærmer seg, slik at torpedoene kan svømme den siste biten mot målet på konvensjonelt vis.
Ifølge den siste årlige rapporten fra det amerikanske forsvarsdepartementets organisasjon DOT & E, som kom for en måned siden, forventer US Navy at HAAWC settes i fullskalaproduksjon i løpet av dette året.
Operativ testing
Det første flyet, 9582 «Vingtor», gjennomførte sin jomfruferd 9. august 2021, mens «Ulabrand» var på sin første testtur 23. oktober i fjor.
Også fly nummer fire og fem, «Hugin» og «Munin», var i lufta i løpet av 2021. Den siste jomfruferden fant sted like før jul.
På Boeings såkalte «installation and checkout»-anlegg Thompson vil det fortsatt pågå arbeid på «Vingtor» parallelt med at innfasinga starter opp på Evenes flystasjon.
De første flyene som flys over til Norge skal etter hvert tilbake til USA for å få den samme norske konfigurasjonen som «Vingtor» er i ferd med å få. Planen er å spre dette arbeidet ut over noe tid, slik at Luftforsvaret kan komme i gang med å operere, teste og utvikle P-8 fra norsk jord i norske forhold.
Dette skal gjøres fra midlertidige fasiliteter på Evenes fram til den helt nye MPA-infrastrukturen står ferdig i løpet av 2023.
Luftforsvaret har som mål å oppnå første operative evne med P-8 sommeren 2023 og full operativ evne i 2025 – omtrent samtidig med FOC for F-35A.
