Førerløs buss

Nå er regelverket på plass: Slik blir den første førerløse bussen i trafikk

På Forus har de allerede sendt inn søknad.

EKSTRA

På Forus har de allerede sendt inn søknad.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Med flere hundre testtimer bak seg uten inngripen fra sjåfør på lukket bane, har det kun vært regelverket som manglet for at den førerløse bussen på Forus skal kunne kjøres på veien. 

Forrige uke vedtok Stortinget den nye loven om utprøving av selvkjørende kjøretøy, og fra 1. januar 2018 vil loven åpne for førerløse biler og busser på norske veier. 

Ingen andre prosjekter i Norge er i nærheten av å ha testet førerløse busser i samme grad som på Forus. De har alt sendt inn søknad, og er klare til å rulle ut, så snart en godkjenning er på plass. 

Da blir de trolig først i Norge.

Har vært klare siden mai

– Vi synes selvfølgelig det er kjempespennende at loven nå er vedtatt. Vi var ferdige med forrige testfase i mai, og har vært klare til å ta bussen ut på veien siden det, sier Linn Terese Marken, prosjektleder i Forus PRT, til Teknisk Ukeblad.

Den lukkede testbanen består av de samme hindringene som bussen vil møte på når den får lov til å kjøre i trafikk, og den førerløse bussen har vært testet her i flere hundre timer uten inngripen fra sjåfør.
Den lukkede testbanen består av de samme hindringene som bussen vil møte på når den får lov til å kjøre i trafikk, og den førerløse bussen har vært testet her i flere hundre timer uten inngripen fra sjåfør. Bilde: Ina Steen Andersen

Foreløpig har bussen vært testet inne på en egen bane på Forus. Den blir forhåndsprogrammert til å følge en nøyaktig rute, og du kan tydelig se merkene etter hjulene på bakken, for bussen kjører i akkurat samme spor hver gang.

På testbanen har den gått i en trasé hvor den har møtt de samme hindringene den vil møte i den første veitesten. Her vil den blant annet krysse en sykkel- og gangsti, et veikryss og en forgjengerovergang. 

Med en godkjenning på plass, vil prosjektgruppen begynne å tilrettelegge traseen. Den vil gå fra bussveien, via en gang- og sykkelvei og til offentlig vei. 

I neste fase skal bussen testes i trafikk. Da er det ikke bare teknologien som skal prøves ut, men også publikums reaksjoner.
I neste fase skal bussen testes i trafikk. Da er det ikke bare teknologien som skal prøves ut, men også publikums reaksjoner. Bilde: Ina Steen Andersen

Introduksjon til trafikken

Lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy

  • Loven ble enstemmig vedtatt av Stortinget 28. november. Den trer i kraft 1. januar 2018.
  • Loven tillater i praksis helt førerløse kjøretøy på norske veier, så lenge søkeren klarer å sannsynliggjøre overfor myndighetene at bilen er i stand til å kjøre seg selv.
  • Det er flere vilkår som må oppfylles, før det vil gis tillatelse til å prøve ut førerløse kjøretøy. For det første må man søke, for å få en formell tillatelse. For å få tillatelse må søkeren sannsynliggjøre at de oppfyller en rekke krav til blant annet trafikksikkerhet, kjøretøykontroll og nødprosedyrer.
  • Det må utpekes noen til å være juridisk ansvarlig for bilen. Disse vil også stå ansvarlig dersom en ulykke oppstår.
  • Definisjonen på selvkjørende kjøretøy som lovforslaget omfatter er kjøretøy der en fører kan overlate kjøringen til det tekniske systemet som automatisk fører kjøretøyet. Det kan også være et kjøretøy som er konstruert for å kjøre uten fører.

I denne fasen skal kjøretøyet altså bli introdusert i et etablert trafikkbilde. Da vil de se hvordan den fungerer med både myke trafikanter og andre bilister.

– Blant det vi skal se på er at de tilretteleggingene vi gjør, som at bussen skal ha forkjørsrett på offentlig vei, fungerer. I tillegg skal vi se på hvordan andre trafikanter oppfører seg i møte med kjøretøyet. For vel så viktig som å teste teknologien, er å teste publikums reaksjon på den, forklarer Marken. 

Den nye loven er klar på at utprøvingen skal skje gradvis, ut fra teknologiens modenhet. Hvilke effekter det selvkjørende kjøretøyet kan ha for trafikksikkerhet, effektivitet i trafikkavviklingen, mobilitet og miljø skal også være en del av utprøvingen.

I denne fasen vil bussen fremdeles ha en operatør ombord, som kan gripe inn om noe skjer. Operatøren skal også observere og analysere trafikkbildet rundt bussen. 

Når bussen er klar til fase tre, vil den gå i åpen trafikk, i en større sløyfe på Forus. Resultatene i disse fasene vil så avgjøre når den kan testes helt uten operatør på plass. 

– Men det er der vi skal ende opp, at den skal kjøre helt førerløst er jo prosjektets mål, påpeker Marken. 

Ingen av de andre prosjektene i Norge er i nærheten av å teste førerløse busser på det nivået prosjektet på Forus i Stavanger er. De blir sannsynligvis først ut med å teste førerløs teknologi i trafikk i Norge, når loven trer i kraft på nyåret.
Ingen av de andre prosjektene i Norge er i nærheten av å teste førerløse busser på det nivået prosjektet på Forus i Stavanger er. De blir sannsynligvis først ut med å teste førerløs teknologi i trafikk i Norge, når loven trer i kraft på nyåret. Bilde: Ina Steen Andersen

– Stopper når den skal

Så langt har resultatene for bussen vært svært positive. Med flere hundre timer bak seg har de blitt kjent med teknologien, testet påliteligheten, marginene den opererer med og samlet inn data. 

– Vi opplever bussen som pålitelig, den stopper hver gang det er forventet at den skal stoppe, understreker Marken. 

Det eneste problemet de har kommet ut for så langt er en kjent problemstilling. I tåke og kraftig regn klarer ikke bussens teknologi å tyde omgivelsene godt nok. Det fører til at den sakker ned farten eller stopper helt. 

Å identifisere hva som må til for å tilpasse teknologien til et nordisk klima er også en viktig del av prosjektet. Fra før har bussen i stor grad blitt testet på steder med helt andre værforhold enn det som finnes i en by på den norske vestkysten. Ifølge Marken jobber produsenten med en løsning på tåkeproblemet. 

– Men det er tross alt bedre at den stopper opp enn det motsatte. Dette er et kjøretøy som kjører defensivt, i et rolig tempo. Produsenten har denne bussen i 19 land, og er operativ i syv av dem. Den siste meldingen vi fikk er at det ikke har vært noen alvorlige, uønskede hendelser, forklarer hun. 

Neste fase

I neste testfase skal den førerløse bussen altså gå i trafikk, men med en operatør ombord, på en kort trasé på tvers av industriområdet på Forus. Den vil starte ved dagens bussvei, og gå mellom industribygningene til Forus Parkering, hvor det ikke går buss fra før. 

Det blir busstopp med en informasjonsstand i hver ende av ruta. Selve ruta vil bli merket, slik at publikum vet at det er et testområde. 

Slik ser den planlagte ruten ut, når den førerløse bussen får testes i trafikk. Fra busstopp 1, osm er Forus Parkering, til kryss2 kjører den på vanlig bilvei. Fra kryss 2 til busstopp 2, like ved bussveien, kjører den på gang- og sykkelvei.
Slik ser den planlagte ruten ut, når den førerløse bussen får testes i trafikk. Fra busstopp 1, osm er Forus Parkering, til kryss2 kjører den på vanlig bilvei. Fra kryss 2 til busstopp 2, like ved bussveien, kjører den på gang- og sykkelvei. Bilde: Forus PRT

Fra bussveien (busstopp 2 på kartet) vil den gå det første strekket på en lite trafikkert gang- og sykkelvei. Målet er å få testet ulike trafikksituasjoner. Det skal fremdeles være plass til fotgjengere og syklister på veien. 

Dersom den førerløse bussen får godkjenning til å testes i trafikken, vil den blant annet gå på denne gang- og sykkelveien, i tillegg til på vanlig bilvei. Målet er å få testet den i ulike typer trafikk.
Dersom den førerløse bussen får godkjenning til å testes i trafikken, vil den blant annet gå på denne gang- og sykkelveien, i tillegg til på vanlig bilvei. Målet er å få testet den i ulike typer trafikk. Bilde: Ina Steen Andersen

Den første store hindringen den vil møte er en kryssende gang- og sykkelvei (kryss 3), hvor den må ta hensyn til syklister og gående. Her blir det satt opp en bom som den kryssende trafikken må forbi. 

I kryss 2 kommer bussen ut på vanlig bilvei. Her skal bussen ha forkjørsrett, og det vil bli satt opp lyskryss, som gir andre trafikanter rødt lys når bussen kommer. Den vil fortsette på offentlig bilvei frem til busstopp 1. 

Hva slags hastighet bussen skal gå i er ennå ikke bestemt, men Marken understreker at dette ikke er en buss som har behov for å gå veldig fort, men er en buss som skal gå korte distanser og som skal dekke den første og siste kilometeren av reisen. 

GPS, kamera og lidar

Skjermen inni bussen viser satelittbildet av den ruten bussen skal gå, slik at operatøren kan følge med.
Skjermen inni bussen viser satelittbildet av den ruten bussen skal gå, slik at operatøren kan følge med. Bilde: Ina Steen Andersen

Bussen følger en fastsatt trasé, og blir på mange måter som en trikk uten skinner. Den bruker GPS, kamera og lidar for å orientere seg.

Planen er at bussen, etter at den er klarert for å gå i trafikk uten operatør ombord, skal følge en fastlagt trasé på cirka fire kilometer i ei løkke rundt på næringsområdet på Forus. Den vil være koblet opp mot et kontrollrom, hvor en operatør kan følge med på den og fjernstyre om det skulle bli nødvendig.

Det er seks sitteplasser i den førerløse bussen.
Det er seks sitteplasser i den førerløse bussen. Bilde: Ina Steen Andersen

Det er kjøpt inn én buss av typen EZ10. Det er en elektrisk, autonom buss, med seks sitteplasser og 12 plasser totalt. 

EZ10 har en maksfart på 40 kilometer i timen. Hva slags fart bussen vil holde i traseen rundt på Forus vil ikke bli bestemt før testfasene er ferdige og en endelig trasé er fastsatt.  

Prosjektet med førerløse busser er et samarbeid mellom kollektivselskapet Kolumbus, Forus Næringspark og Forus PRT.

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå