«Growpro» dyrket kjøtt

Nå dyrkes kjøtt frem i Norge

GrowPro-prosjektet på Ås kan gi enorme miljøgevinster.

Hos «Growpro» på Ås forskes det på cellene i konvensjonelt produsert kjøtt for å forstå hvordan en kan dyrke frem en lignende masse på en mer bærekraftig måte.
Hos «Growpro» på Ås forskes det på cellene i konvensjonelt produsert kjøtt for å forstå hvordan en kan dyrke frem en lignende masse på en mer bærekraftig måte. (Foto: Nofima)
EKSTRA

GrowPro-prosjektet på Ås kan gi enorme miljøgevinster.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

– Målet er å lage dette så åpenbart overlegent at det ikke finnes en eneste grunn til å velge den konvensjonelle varianten. I 2030 skal vi være verdens største kjøttprodusent.

Det sa «Just»-gründer Josh Tetrick til The Guardian i fjor. I løpet av fem år skulle dessuten prisen på dyrket kjøtt være lavere enn for den slaktede utgaven. 

Illustrasjonsbilde for «Just» sin burger av dyrket fremstilt kjøtt. Foto: Just

Bakgrunnen er dyreetikk, og et ønske om å redusere belastningen kjøtt har på klima og miljø. Norske undersøkelser viser for eksempel at hele 95 prosent av utslippene fra en norsk søndagsmiddag kommer fra kjøttet.

Hvorvidt maten er kortreist og økologisk var i klimasammenheng fullstendig irrelevant.

En studie publisert i Science i fjor slo fast at å kutte forbruk av kjøtt og melk var det største enkeltbidraget folk kunne gjøre for å redusere sin negative miljøpåvirkning.

Store investeringer

Det har ført til at milliardærer som Bill Gates og Richard Branson, samt kjøttgiganter som Cargill, Tyson Foods og PHW, har investert store summer i utviklingen av dyrket kjøtt.

Blant de som går høyt ut er Memphis Meats, Finless Foods, og Supermeat. 

De håper å produsere autentiske versjoner av alt fra biff og kylling til foie gras og fiskefilet. 

Sissel B. Rønning forsker på dyrket kjøtt på Ås. Foto: Kjell J. Merok

På Ås i Norge er også bærekraft motivasjonen bak, om enn med litt andre ambisjoner. Prosjektet Growpro er finansiert av Forskningsrådet, og støttes av Nortura. Nå skal de utvikle dyrket kjøtt for det norske markedet. 

Vi har snakket med prosjektleder Sissel Rønning, som jobber tett sammen med Mark Post og Mosa Meat. Post var i 2013 først i verden med å produsere en burger av dyrket kjøtt.

– Hvordan fungerer dette?

– Vi henter ut muskelstamceller fra levende dyr. Så dyrkes det frem muskelfibre av disse, som senere kombineres til et kjøttstykke, forklarer Rønning.

Kalveserum og kyllingskrog

Men levende celler trenger mat. Og ingenting gjør en celle mer tilfreds enn et helt spesielt serum fra kalv. Det gjør det imidlertid svært krevende å oppskalere produksjonen.

– Amerikanske selskaper er veldig opptatt av å ikke bruke deler fra dyr i prosessen. Vårt fokus er å få byttet ut dette serumet helt eller delvis med biprodukter fra kjøttproduksjon. Kyllingskrog er et slikt biprodukt, forteller Rønning. 

Mens gigantene i USA forsøker å gjøre hele kjøttindustrien overflødig, vil Growpro redusere kjøttets miljøpåvirkning ved å blande inn dyrket kjøtt i andre matvarer.

– Vi har ikke milliarder. Ambisjonen vår er å produsere animalsk protein som puttes inn i andre matvarer, og slik reduserer andelen av det konvensjonelle kjøttet, sier Rønning. 

Før store produksjonsanlegg er på plass, er det vanskelig å regne på miljøeffekten av dyrket kjøtt.

Den første kunstig fremstilte burgeren ble laget av Mark Post i 2013. Selskapet hans Mosa Meat samarbeider nå med norske Growpro på Ås. Foto: David Parry / PA Wire

Men forskning fra universitetene i Oxford og Amsterdam tyder på at man potensielt kan redusere energibruken med 45 prosent, vannforbruket med 96 prosent, klimagassutslippene med 96 prosent, og arealbruken med 99 prosent, sammenlignet med konvensjonelt europeisk kjøtt.

Tross stor usikkerhet rundt tallene, er reduksjonen betydelig, understreker forskerne.

– Tror du dyrket kjøtt kan utkonkurrere kjøttindustrien på smak og pris?

– Smak er ikke så vanskelig. Ikke pris heller. Men tekstur er vanskeligere å få til. Så er spørsmålet hvordan forbrukerne vil reagere. 

– Men jeg er teknologioptimist, og har egentlig skikkelig trua. Jeg tror vi kan løse klimaproblemet med teknologi, sier Rønning. 

Vil dyrket kjøtt slå an?

Det store spørsmålet er hvordan forbrukerne vil reagere når dyrket kjøtt når markedet.

For vi trakter stadig mer etter det autentiske, det ekte og det lokale. Maten skal være kortreist, og aller helst økologisk. Passer dyrket kjøtt inn her?

– Generelt vil nordmenn ha naturlige, rene, ferske råvarer. Men vi ser at spesielt menn og unge er positive til ny teknologi.

Det sier Annechen Bahr Bugge, forsker I ved forbruksforskningsinstituttet SIFO. 

Annechen Bahr Bugge er forsker I ved Sifo. Foto: Eivind Rohne

– Samtidig ser vi at kjøttskandaler som den i Polen nylig har stor innvirkning på norske forbrukere. Man tåler ikke for mye av den typen før folk blir skeptiske.

– Det vil dyrket kjøtt kunne profitere på, mener Bugge.

Dersom dyrket kjøtt fører med seg bedre dyrevelferd og mindre avtrykk på klima- og miljø, kan det veie opp for at kjøttet fremstår mindre naturlig, spår hun. 

Fremdeles er det anslagsvis mellom 70 og 80 prosent av nordmenn som uttrykker at de ikke ønsker å redusere kjøttforbruket sitt.

– Kjøtt står sentralt i kostholdet for mange nordmenn. For denne store gruppen, som ikke vil spise vegetar, vil kanskje dyrket kjøtt appellere. Men det må være smakfullt og godt, understreker hun.

– Det er vanskelig å spå om slike ting, men folk er bevisste på hva de spiser. De vil vri kostholdet i bærekraftig retning. Det gir grunn for optimisme, avslutter Bugge.

Kommentarer (12)

Kommentarer (12)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå