Effekttariffer

Nå blir det dyrere å bruke mye strøm samtidig: Innfører ny nettleie fra nyttår

Nettselskapene får bestemme prismodell selv. Dermed kan du få ulik nettleie hjemme og på hytta.

Fra nyttår endres nettleia i Norge, og det vil koste mer å bruke mye strøm på én gang.
Fra nyttår endres nettleia i Norge, og det vil koste mer å bruke mye strøm på én gang. (Foto: Eirik Helland Urke)

Nettselskapene får bestemme prismodell selv. Dermed kan du få ulik nettleie hjemme og på hytta.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

– Endringen kan gjøre kundene mer oppmerksomme på hvordan samtidig bruk av strøm påvirker kostnadene i strømnettet, skriver olje- og energiminister Tina Bru.

Regjeringen har i dag bestemt at de nye nettleie-modellene innføres 1. januar 2022.

Mens nettleia tidligere har vært beregnet ut fra hvor mye strøm man bruker, skal den nå også baseres på hvor mye strøm du bruker samtidig. Altså hvor mye effekt du bruker.

Forskjellig nettleie hjemme og på hytta

Nettleia går til å dekke kostnadene for å bygge ut kraftnett. Og det er bruken av effekt som avgjør hvor kraftige ledninger og transformatorer som trengs.

Man kan sammenligne med vannrør: Man kan fylle et badekar gjennom en tynn vannslange, men det tar tid. Forlanger man at badekaret skal fylles på minuttet, må man oppgradere til et tjukkere vannrør. Og det koster penger, selv om mengden vann i badekaret er den samme. 

Regjeringen foreslår at fastleddet settes ut fra kundens høyeste målte forbrukstopp i forrige periode, eller basert på hvor stor sikring kunden har. 

Det blir opp til hvert nettselskap å bestemme dette. Dermed kan man ende opp med forskjellige prismodeller hjemme og på hytta. I byer som har to nettselskaper, kan man få forskjellige prismodeller i samme by.

Testet lavere nettleie om natta

Kunder med årlig forbruk over 100.000 kWh har allerede et effektledd i nettleien. Mange privatkunder bor også i områder som har hatt prøveordninger med forskjellige former for effektprising.

Blant annet har energiselskapet Glitre testet en modell med lavere nettleie etter klokka 22 i vintermånedene, for å få folk til å lade elbilen om natta. I høringsrunden svarte mange nettselskaper at de ønsket å kopiere denne modellen.

Det blir det nå åpnet for, i og med at regjeringen skriver at energileddet i nettleien «kan ha et påslag når nettet er høyt belastet».

Les også

Mindre motivasjon til å spare strøm? 

Bru skriver at endringen skal gi insentiver til å investere i smarte, automatiske løsninger som styrer forbruket til huset og elbilen ut fra når strømmen er billigst.

Vedtaket fra regjeringen har mye mildere virkemidler enn NVE opprinnelig foreslo.  

– Det betyr at incentivene blir svakere, men jeg tror det vil bidra i riktig retning. Jeg tror også at det vil komme billigere smartteknologi, og at flere vil installere det når de får økonomiske incentiv til det, sa NVE-direktør Kjetil Lund til TU i september i fjor.

Samtidig har Forbrukerrådet, Huseierne, Elektroforeningen og en rekke miljøorganisasjoner vært kritiske til ordningen, fordi de mener det svekker motivasjonen til å spare strøm. Men det nye forslaget kan energileddet utgjøre maks 50 prosent av inntektene til nettselskapet, og det kan settes så lavt som 10 prosent hvis nettselskapet ønsker det.

Motargumentet er at det ikke belaster nettet at folk bruker strøm om natta eller andre tider for det totale forbruket er lavt. 

Forsvarer ulik nettleie fra sted til sted 

I høringsrunden var mange nettselskaper kritiske til at det blir forskjellige prismodeller rundt om i landet. Lund forsvarte dette:

–  Norge er forskjellig, og kundegrunnlaget er forskjellig. Det kan også være læring og innovasjon i at alle prøver ulike ting. Men jeg tror at det over tid vil bli likere nett-tariffer for alle, sier Lund.

I 2018 testet Lyse Elnett ut effektbasert nettleie på 200 av sine kunder. Forsøket hadde null effekt på strømforbruket.

– Hvis nettselskapene kommuniserer dette til kundene på en god måte, kan vi oppnå endret atferd som igjen kan redusere behovet for nettutbygging fremover. Slik sparer vi både kostnader og miljøet, sier Tina Bru.

Les også

Kommentarer (84)

Kommentarer (84)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå