Kløende myggstikk er for mange en del av sommerens skyggesider. Å bli stukket er en åpenbar ulempe, så hvorfor reagerer vi ikke sterkere på blodtyveriet idet det skjer?
Årsaken til at myggen får spise i fred, kan ligge i spyttets sammensetting. Der har nemlig forskere funnet over hundre stoffer som bidrar til myggens blodmåltid. Siden 2009 har disse stoffene blitt kategorisert som gift.
– Du kjenner ikke at den stikker, sier Eivind Undheim ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.
En av grunnene til at myggen får spise i fred er at den bedøver oss først. Derfor kjenner vi sjelden stikket. Den egenskapen er med på å gjøre at myggens spytt regnes som giftig.
– Når én organisme manipulerer kroppen til en annen organisme gjennom et sår eller bitt, for å få oppnå en fordel, da snakker vi om gift, forklarer Undheim.
Myggen manipulerer oss på to måter – som vi vet om: Først ved at vi bedøves, så den får spise i fred. Dernest hindrer den blodet i å koagulere, slik blodet ellers ville ha gjort.

Norges første elflylader er klar
Undheim forklarer at gift er en del av et evolusjonært våpenkappløp.
– Gift flytter konkurransen fra å være sterkest fysisk til biokjemiske funksjoner, forklarer han.
Derfor har evolusjonsbiologier, som Undheim, blitt mer opptatt av giftige dyr. De giftige dyrene og ofrene deres er rett og slett utmerkede eksempler på konkurranse.
Hvorfor klør myggstikket?
Årsaken til at myggstikket klør, er kroppens reaksjon på stoffene i spyttet. Kløen kan være utilsiktet fra myggens side, men noen arter har kløende stikk som strategi:


– Immunreaksjonen skjer hos offeret, men å sette i gang en immunrespons kan i prinsippet være en av funskjonene til giften. Ett eksempel er bier. Det er mange immunogene toksiner i giften. Om giften har evolvert ved seleksjon mot å starte en overdreven immunrespons hos pattedyr som angriper kolonien vet jeg ikke, men det kan tenkes. Det gjør uansett at giften har en enda mer avskrekkende effekt, sier Undheim.

Forsker: Tre myter om Golfstrømmen som bare er tull
Tusener dør, men det er ikke myggens feil
Myggens spytt i seg selv er ikke farlig for mennesker. Likevel dør om lag 750.000 mennesker årlig av parasitter, virus og bakterier som følger med spyttet. Det er sykdommer som malaria, denguefeber, vestnilvirus, zika og chikungunyafeber.
Selv om disse sykdommene kan være dødelige, er det ikke årsaken til at myggen regnes som en giftig art.
– Disse parasittene som smitter gjennom myggstikk kan regnes som en tilleggskostnad ved å bli forgiftet av mygg, men det hjelper ikke myggen på noe vis. Om noe så er de en kostnad for begge parter, sier Undheim.
– Å sprøyte inn andre organismer regnes ikke som gift, fordi det handler om manipulerende stoffer. Selv om det finnes noen tilfeller av gifter som inneholder virus eller viruslignende partikler som også bidrar til giftens effekt. Men når det er sagt, trenger ikke den giftige organismen å nødvendigvis lage toksinene selv. Ett eksempel er blå sjøsnegler i slekten Glaucus som stjeler nesleceller fra giftige portugisiske krigsskip maneter, som den spiser.

.jpg)
Myggen er altså giftig, men ikke dødelig. En slags trøst for alle kløende, sviende sommerminner.
Artikkelen ble først publisert på Titan.uio.no.
Kilder:
Megan B. Vogt, Anismrita Lahon, Ravi P. Arya, Alexander R. Kneubehl, Jennifer L. Spencer Clinton, Silke Paust, og Rebeca Rico-Hesse, Mosquito saliva alone has profound effects on the human immune system, PLOS Neglected tropical diseases, mai 2018
Ronald A. Jenner, Nicholas R. Casewell og Eivind A.B. Undheim, What is animal venom? Rethinking a manipulative weapon, Trends in Ecology & Evolution, Juni 2025,
Bryan G. Fry, Kim Reolants, Donald E. Champagne, Holger Scheib, Joel D.A. Tyndall, Glenn F. King, Timo J. Nevalainen, Janette A. Norman, Richard J. Lewis, Raymond S. Norton, Camilla Renjifo, og Ricardo C. Rodriguez de la Vega, The Toxicogenomic Multiverse: Convergent Recruitment of Proteins Into Animal Venoms, The annual review of genomics and human genetics, juli 2009,







